Klage nr. 2020229
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 21. juni 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler Krogsveen AS avd. Torshov (nå Grünerløkka)
v/advokat Mats Aamodt
Eiendomsmegler Krogsveen AS
Saken gjelder: Utlevering av interessentliste
Saksfremstilling
I mai 2017 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Oppdragsavtalen
ble fornyet tre ganger, før klageren i juli 2020 sa opp avtalen og byttet til
et annet meglerforetak. Etter oppdragsavtalen hadde innklagede krav på vederlag
dersom leiligheten ble solgt innen tre måneder etter oppdragstiden var ute, til
en person som stod oppført på meglerens interessentliste. Innklagede nektet å utlevere
interessentlisten da klageren ba om å få den fremlagt. Klageren anfører at hun hadde rett på
denne, og at innklagede ikke hadde hjemmel til å holde den tilbake. I tillegg anfører
klageren at den aktuelle bestemmelsen gjorde oppdragsavtalen ubalansert.
Innklagede anfører at klausulen i oppdragsavtalen er gyldig, og bestrider at klageren hadde krav på å få utlevert meglerens interessentliste.
Innklagede er representert ved advokat fra hovedkontorets juridiske avdeling.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Det ble inngått oppdragsavtale med innklagede 24. mai 2017. Oppdraget ble fornyet tre ganger, før klageren i juli 2020 sa opp avtalen da leiligheten fremdeles ikke var blitt solgt. Klageren valgte derfor å bytte til et annet meglerforetak, hvor leiligheten ble solgt på første visning.
I oppdragsavtalen med innklagede stod det i punkt 7 følgende:
«Oppdragstaker har også krav på vederlag dersom
handelen kommer i stand innen
3 måneder etter at oppdragstiden er ute,
med noen som oppdragstaker har forhandlet med eller som etter forespørsel har
fått opplysninger fra oppdragstaker om eiendommen i oppdragstiden, jf. emgl. §
7-2 2. ledd».
Klageren spurte om innklagede kunne frafalle denne klausulen. Etter hennes mening var det urimelig å ha en slik bestemmelse når innklagede ikke hadde klart å selge leiligheten hennes på nesten tre år, i tillegg til at hun ble påført kostnader ved å bytte til et annet meglerforetak. Dette gikk ikke innklagede med på.
For å kunne oppfylle punkt 7 i oppdragsavtalen, spurte klageren om å få oversendt interessentlisten fra innklagede, da det må kunne dokumenteres for at det ikke skal herske tvil om hvem som stod på interessentlisten. Innklagede nektet å oversende den under henvisning til personvernloven. Klageren har flere ganger bedt om en begrunnelse og avklaring på hvilken lovhjemmel som ligger til grunn, uten å få svar.
Uten å få tilsendt interessentlisten, kunne ikke klageren vite hvilke potensielle kjøpere som vil utløse et krav på vederlag for innklagede. Selv om klageren ikke endte med å selge til en tidligere interessent, mener hun uansett at interessentlisten burde blitt forelagt henne før et salg. Klageren engasjerte innklagede for å hjelpe henne med å fremskaffe en interessentliste i forbindelse med salg. Siden klageren avholdt de fleste visningene selv, har hun allerede mesteparten av navnene. Hun forstår derfor ikke hvordan innklagede kan bruke personvernloven i denne sammenheng.
Klageren mener at interessentlisten må fremlegges for å oppfylle punkt 7 i oppdragsavtalen. Hvordan skal man kunne oppfylle oppdragsavtalen uten å dokumentere kravene? Interessentlisten må foreligge for å kunne foreta en kvalifisert avsjekk, og verifisere at de som står på listen faktisk var interessenter. Dersom innklagede hadde kommet med en påstand om at den endelige kjøperen stod på interessentlisten, ville klageren ikke hatt noen mulighet til å kontrollere om dette stemmer.
Klageren mener at hun hadde krav på å få fremlagt interessentlisten, og at innklagede ikke hadde hjemmel til å holde tilbake denne. Innklagede har heller ikke har tatt forbehold i oppdragsavtalen om at interessentene ikke kan gjøres kjent for oppdragsgiver.
Det er uklart om bestemmelsen gjelder for alle interessenter helt tilbake til kontraktinngåelsen, eller om den bare gjelder de interessentene innklagede har vært i kontakt med siden kontraktsfornyelsen i februar 2020. Hvor langt tilbake i tid gjelder den? Klageren lurer også på om man burde omskrive bestemmelsen for de tilfeller hvor det har gått svært lang tid uten at boligen er blitt solgt. Innklagede har ikke besvart disse spørsmålene, noe klageren mener er i strid med god meglerskikk.
I tillegg mener klageren at oppdragsavtalen ikke er balansert, ettersom bestemmelsen gir innklagede rett på dobbel betaling for ett og samme salgsoppdrag. Det er urimelig at innklagede skal ha krav på slikt vederlag, når de allerede har fått betalt i forbindelse med oppsigelsen av oppdraget. Klageren stiller seg også spørrende til hvorfor innklagede har omtalt henne som «3. part» i e-postkorrespondansen mellom partene. Klageren trodde at hun var kontraktspart, ettersom oppdragsavtalen fortsatt var gyldig som følge av den aktuelle klausulen.
Innklagede har i korte trekk anført:
Etter at klageren sa opp oppdraget, informerte megleren om bakgrunnen for provisjonsavregningen for det tilfelle at leiligheten ble solgt til en person på meglers interessentliste. Det bemerkes at personen(e) som endte med å kjøpe leiligheten ikke stod på meglers interessentliste.
Klausulen i oppdragsavtalens punkt 7 fjerde avsnitt er gyldig, og som det fremgår av oppdragsavtalen, er det blitt avtalt at denne bestemmelsen kan gjøres gjeldende. Klausulen er bygget opp etter samme lest som eiendomsmeglingsloven § 7-3 andre ledd. Innklagede kan ikke se at det kan være ubalansert, i strid med eiendomsmeglingsloven eller god meglerskikk for øvrig, å gjøre en slik klausul gjeldende.
Nemnda har tidligere tatt stilling til hvorvidt oppdragsgiver har krav på å få utlevert interessentlisten i RFE-2019-189 og RFE-2019-314. I begge sakene konkluderte nemnda med at klageren ikke hadde krav på å få oversendt interesselisten. Innklagede mener det samme må legges til grunn i nærværende sak.
Interessenter blir ført opp på interessentlisten som følge av at de melder sin interesse for eiendommen. De har ikke samtykket til å få sine navn distribuert til selgeren. På denne bakgrunn mener innklagede at interessentlisten er innklagedes eiendom.
Klageren har for øvrig fremsatt en rekke anførsler rundt bevisproblemene som ville oppstått dersom kjøperen hadde vært på meglers interessentliste. Dette må selvsagt bli sannsynliggjort av megler. Innklagede regner med at kjøper selv kunne avgitt en erklæring på om han eller hun hadde vært i kontakt med innklagedes megler eller ikke.
Megler har håndtert oppdraget i henhold til det avtalte og for øvrig opptrådt i samsvar med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder spørsmål om oppdragsgiveren har plikt til å få utlevert interessentlisten.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Saken reiser spørsmål om klageren (oppdragsgiver) har krav på å få oversendt interessentlisten fra innklagede.
Nemnda finner at klageren ikke har krav på å få oversendt oversikt over hvem som har meldt seg som interessenter. Interessentlisten er innklagedes eiendom og ikke selgerens. Dette har også en side til personvernet. Nemnda bemerker at dette er noe annet enn at selger (oppdragsgiver) har krav på å få budjournalen tilsendt.
Nemnda bemerker for øvrig at nemndas standpunkt her er i samsvar med tidligere nemndspraksis, se RFE-2019-189 og RFE-2019-314. Det skal også nevnes at det ikke er noe som tilsier at oppdragsavtalen punkt 7 fjerde avsnitt ikke er gyldig. Klausulen er i samsvar med eiendomsmeglingsloven § 7-3 andre ledd.
Nemnda bemerker for øvrig at innklagede naturlig nok måtte dokumentere at et av vilkårene i eiendomsmeglingsloven § 7-3 andre ledd er oppfylt, dersom det ville vært aktuelt å kreve vederlag ved salg innen tre måneder etter at oppdragstiden var ute.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.