Klage nr. 2020314

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 21. juni 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                     Sne Eiendomsmegling AS  

v/advokat Johan Arnt Mettevoll

Advokatfirma Mettevoll AS

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen – krav på vederlagsnedsettelse

Saksfremstilling

Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede foretak om salg av sin leilighet den
28. februar 2020. Klageren er misfornøyd med meglerens håndtering av oppdraget. Hun har særlig anført manglende tilgjengelighet, feil og mangler i salgsoppgaven, videre at markedsføringen rettet seg mot feil kundegruppe. Klageren krever at meglerhonoraret halveres, og at hun krediteres halvparten av det samlede fakturerte beløpet på 55 957 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav. Det er ingen ting ved utførelsen av dette oppdraget som skulle gi rettslig grunnlag for nedsettelse av det avtalte vederlaget.

Innklagede er representert ved advokat.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i hovedsak anført: 

Det ble inngått oppdragsavtale med innklagede foretak den 28. februar 2020 og arbeidet med prospekt og annonse ble igangsatt. Etter planen skulle leiligheten legges ut for salg
13. mars. På grunn av nedstengningen som følge av koronapandemien, ble klageren enig med megleren om å utsette annonseringen. Tiden og månedene gikk, og da boligsalget hadde tatt seg opp igjen, tok hun på nytt kontakt med megleren. Annonsen ble lagt ut på FINN.no i starten av juni, men uten at klageren hadde fått lest og godkjent innholdet. Klageren var uenig i fremstillingen av leiligheten, videre hadde annonsen diverse stave- og ortografifeil. Klageren ble ikke tatt på alvor da hun klaget på tekst og bilder til annonsen og prospektet. Dette medførte at markedsføringen ble adressert til feil kjøpergruppe. Klageren opplevde det som en stor belastning at megleren nedprioriterte prospektet, og hun måtte selv stå på for å få gjennomført den minste forbedring. 

Boligen ble lagt ut for salg, og klageren gjorde i stand til visning. Megler dukket først opp
10-15 minutter etter avtalt tid, og klageren måtte selv ta imot interessentene. Hun var ikke informert om at det skulle være en privat visning. På visningen uken etter kom det ingen.

Sommer og ferietid var i anmarsj, og klageren spurte megleren hvilke planer han hadde for ferieavviklingen. Han svarte at klageren ikke måtte mase, det gjorde han nervøs, og det likte ikke boligmarkedet at han ble. Dette ble oppfattet som en viss parkering av klageren, og hun trakk seg tilbake. Neste gang megleren var i kontakt med klageren opplyste han henne om at en pensjonert megler skulle vikariere for han under ferietiden. Denne megleren foretok en visning. Ellers hørte klageren ingenting fra han. Megleren var tilbake fra ferie i midten av august. Klageren fikk da ved en tilfeldighet vite at han var alvorlig syk. Hun ringte da og spurte megleren om hun kunne få en annen til å steppe inn mens han var syk. Svaret var nei. Klageren var prisgitt denne megleren med henvisning til oppdragsavtalen.

Interessen for leiligheten var stor, men ingen tok kontakt. Klageren hadde tanker om presentasjonen, både i tekst og bilder, og fikk flyttet på møbler og annet for å få den til å fremstå bedre. Etter ommøbleringen ble det tatt nye bilder. Klageren fikk ikke se bildene før annonsen ble lagt ut på FINN.no. Da hun så resultatet klaget hun til megleren, men fikk ikke noe gehør. Hun ba likevel om at de fleste bildene ble slettet. Teksten til de gjenværende bilder forfattet hun selv.

I starten av september ville megler ta ned annonsen, noe klageren ikke var enig i. Salget hadde tatt seg opp igjen etter ferien, og klageren skulle overta sitt nye hus 1. oktober. Det ble helt stille fra megler igjen. Et par uker senere kontaktet klageren han igjen for å høre om hvilke videre planer han hadde for salget. Leiligheten stod nå tom. Stylist ble kontaktet, og det ble avtalt å møtes i leiligheten for å drøfte mulig møblering. Leiligheten har fire soverom, og klageren mente den var godt egnet for en stor familie, noe som burde komme fram i stylingen. Stylisten anbefalte at leiligheten burde males i en mørkere farge, selv om leiligheten ble malt for kun to år siden og fremstod som ny. Klageren gav etter for presset. Stylisten sendte kontorpersonalet sitt etter kontortid for å male. Klageren ble svært overrasket og spurte hvilke kvalifikasjoner de hadde, men ble avfeid med at det var helt greit. De satte i gang med å male en vegg på ett av soverommene. Da klageren inspiserte dette neste dag, så hun at de ikke hadde fjernet maskeringstapen etter malingen, noe som var nødvendig for å kunne ta bort evt. flekker. Hun ringte deretter arbeidsleder og sa at hun ikke ville at de skulle male mer. Denne siste hendelsen fikk begeret til å flyte over, og klageren sa opp både megleren og stylisten i starten av november.

Det er ikke riktig at klageren motsatte seg å redusere prisantydningen. Dette ble også gjort i august 2020. Klageren var hele tiden klar på at det var megleren som måtte vurdere slike ting.

Det hun ikke var enig i var at leiligheten passet best for tilårskomne par. Arkitekten hadde også en større familie i tankene da han tegnet den. Leiligheten ble presentert for feil kjøpergruppe, og dermed kom det kun eldre mennesker for å se på leiligheten. Det var derfor ikke så rart at leiligheten ikke var slik de hadde forestilt seg.

Klageren brukte mye kostbar tid på salgsprosessen, og krever at meglerhonoraret halveres og at hun krediteres halvparten av det samlede fakturerte beløpet på 55 957 kroner.

Innklagede har i hovedsak anført:

Oppdragsavtalen ble inngått i slutten av februar 2020, og etter anbefaling fra megler ble oppdraget satt på vent etter utbruddet av korona og nedstengningen av Norge. Eiendommen ble lagt ut på FINN.no i juni.

Dette er ikke riktig at klageren ikke fikk lest korrektur på annonsen. Annonsen ble oversendt til korrekturlesing i forkant av at eiendommen ble lagt ut for salg. Klager gav tilbakemelding 19. juni, og annonsen ble første gang lagt ut på FINN.no den 22. juni.

Det var flere hundre som hadde sett annonsen og annen markedsføring av eiendommen, men det var få som ønsket visning. Seks personer ønsket å komme på visning og tre av disse kom. I samråd med klageren har megleren i salgsperioden endret bilder, bildetekst, totalvurderingstekst, pris og øvrig salgsmateriell.

I september anbefalte megleren at annonsen ble tatt ned, men dette ønsket ikke klageren. Eiendommen ble derfor liggende ute i tråd med klagerens ønske. Etter dialog mellom klageren og megleren i oktober gav klageren uttrykk for at markedsføringen burde spisses mot store familier, fordi den hadde fire soverom. På bakgrunn av klagerens ønske om endringer i markedsføringen, formidlet megleren kontakt med en boligstylist. Klageren var ikke fornøyd med stylisten. At klageren er misfornøyd med stylistens arbeid, er ikke et forhold som kan lastes eiendomsmegleren.

Det er ikke riktig at megleren i perioder var utilgjengelig, og at oppfølgingen av oppdraget har vært sporadisk. Megleren har hele tiden fulgt opp klageren og gitt råd. Da megleren var syk, arbeidet han med sine oppdrag i en gradert sykemeldingsperiode. Det stemmer at en megler med mer enn 20 års erfaring, og som jobber deltid i foretaket, bistod i forbindelse med ferieavvikling.

Det er heller ikke riktig at klagerens tilbakemeldinger på tekst og bilder ikke be tatt på alvor. Megleren avviser å ha snakket ned leiligheten og kjeftet på klageren når hun tok kontakt.

Det er ikke riktig at megleren har nedprioritert saken. Her har klageren selv hatt oppfatninger om hvordan eiendommen skulle markedsføres, delvis i strid med meglerens råd. Til tross for dette har megleren lagt til rette for å tilpasse markedsføringen i tråd med klagerens ønsker.

Innklagede beklager at klageren er misfornøyd med arbeidet utført av ekstern stylist. Innklagede har i detalj redegjort for innholdet i fakturaen som ble sendt klageren etter at oppdraget var sagt opp. Blant annet knytter en vesentlig del av kostnadene seg til arbeid utført av eksterne leverandører, som innklagede har lagt ut for. Innklagede har videre gitt uttrykk for at de vil tilbakebetale vederlaget for to visninger med til sammen 6 000 kroner.

Innklagede kan ikke se at eiendomsmeglers utførelse av dette oppdraget gir rettslig grunnlag for nedsettelse av meglers avtalte vederlag.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om nedsettelse av meglers vederlag.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Annonse og prospekt

Klageren gjør gjeldene at hun ikke fikk lest og godkjent innholdet i annonsen før den ble lagt ut på FINN.no, samt at klagerens tilbakemeldinger på tekst og bilder i prospektet ikke ble tatt på alvor. Innklagede bestrider klagerens fremstilling. Det står her følgelig påstand mot påstand, som nemnda ikke kan ta stilling til.

Rådgivning om presentasjonen av boligen

Partene har forklart seg ulikt i forhold til rådgivningen knyttet til hvordan leiligheten skulle fremstilles i markedsføringen, og hvilken kundegruppe den skulle rettes mot. Det er ikke mulig for nemnda å vurdere innklagedes rådgivning på dette punkt ut fra kun en skriftlig behandling i nemnda.

Stylisten

Klageren gjør gjeldende at hun var misfornøyd med stylisten som megleren anbefalte. Nemnda mener at dette ikke er noe megleren/innklagede kan være ansvarlig for.

Oppfølgning av interessenter

Nemnda kan ikke se at det er sannsynliggjort at megler har vært utilgjengelig og ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp interessentene.

Vederlagsnedsettelse

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-7 at dersom megler har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» ved gjennomføringen av oppdraget, kan vederlaget reduseres eller falle bort. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid kun reduksjon av vederlaget, og ikke faktiske utlegg som megler har hatt, og som han eller hun alltid har krav på å få dekket.

Innklagede har ikke krevd meglerprovisjon av klageren, men krevd dekket faktiske utlegg, med tillegg av bl.a. markedspakke, sluttgebyr og tilrettelegging som er poster som inneholder elementer av vederlag. Innklagede har videre tilbudt seg å tilbakebetale vederlaget for to visninger med til sammen 6 000 kroner.

Nemnda finner ikke at megleren ved gjennomføringen av selve oppdraget har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», og det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Men nemnda vil bemerke at det er svært uheldig at innklagede i korrespondansen med klageren opplyste at det stort sett er kostnader/utlegg som kreves dekket. Dette er ikke riktig, noe som fremgår av opplistingen i fakturaen. Der fremkommer flere poster som er vederlagsposter, for eksempel sluttgebyr. Det er viktig at en oppdragsgiver, som normalt er forbruker, får skikkelig og riktig informasjon om hva man betaler for. Slik sett var informasjonen fra innklagede misvisende.

Avgjørelsen er enstemmig

Konklusjon

[Klageren] gis ikke medhold.