Klage nr. 2020348
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 21. juni 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klager: v/advokatfullmektig Ingrid Wedø
Advokatene Christian Wiig & Co AS
Innklaget: Pacta Eiendom AS (Proaktiv Eiendomsmegling Trondheim)
Saken gjelder: Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning
Saksfremstilling
I 2019 kjøpte klageren en eierseksjon innklagede formidlet. Senere oppsto det problemer med det elektriske anlegget, og klageren inngikk et rettsforlik med selgeren hvor klageren fikk erstatning for en del av utbedringskostnadene. Sakskostnadene i tingretten inngikk ikke i rettsforliket.
Klageren anfører at megleren ga uriktige opplysninger om tilstanden på det elektriske anlegget, og krever erstatning fastsatt etter nemndas skjønn.
Innklagede bestrider kravet. Uansett må saken avvises fordi den reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling.
Klageren er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
På visningen gjorde klageren en grundig befaring av leiligheten. Da klageren spurte megleren om tilstanden på det elektriske anlegget, forsikret megleren at det elektriske arbeidet var utført av fagfolk. Klageren spurte megleren uttrykkelig om arbeidet knyttet til downlightsene, og fikk beskjed om at det ikke var grunn til bekymring.
Etter kjøpet oppsto det problemer med det elektriske anlegget, og klageren tok kontakt med megleren. Klageren understreket flere ganger overfor megleren hvor viktig elsikkerheten var for ham. Det var derfor klageren hadde spurt megleren om dette på visningen. Etter hvert ba klageren om en redegjørelse for hva megleren hadde sagt på visningen. Megleren husket ikke ordrett hva som ble sagt, men mente å ha sagt at det elektriske arbeidet selgeren hadde gjort i sin eiertid, hadde blitt utført av fagfolk. Men under hovedforhandlingen i saken mot selgeren nesten to år senere ga megleren en annen forklaring. Da han fikk spørsmål om hva han sa under visningen, sa megleren at han hadde svart at han ikke hadde noe kunnskap om dette.
Sammenholdt med opplysningene fra selgeren i egenerklæringen, var meglerens uttalelser på visningen avgjørende for at klageren la inn bud på leiligheten. Det er klanderverdig at megleren opplyste at det elektriske arbeidet var utført av fagfolk uten at dette var tilfelle. Hvis megleren var usikker, burde han presisert dette. Selv om selgeren er en viktig opplysningskilde for megleren, kan ikke megleren ansvarsfritt videreformidle opplysninger fra selgeren uten å kontrollere disse.
Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og erstatningsbetingende uaktsomt. Differansen mellom kostnadene med å utbedre manglene ved det elektriske anlegget og rettsforliket klageren inngikk med selgeren, utgjør 53 294 kroner. I tillegg kommer sakskostnadene i tingretten på 153 198,75 kroner og advokatkostnader for dialogen med innklagede på 33 937 kroner. Samlet utgjør klagerens økonomiske tap 240 430,25 kroner. Klageren krever erstatning fastsatt etter nemndas skjønn.
Innklagede har i korte trekk anført:
Innklagede bestrider at megleren uttalte seg uriktig i retten. Det foreligger ingen dokumentasjon som tilsier at megleren gjorde det.
Det eneste som sto i salgsoppgaven om det elektriske anlegget, var at en elektriker hadde satt inn automatsikringer i sikringsskapet. Megleren er ikke ansvarlig for leilighetens tilstand. I denne saken var det ingen holdepunkter for at selgerens opplysninger var uriktige.
Når det gjelder visningen, står det ord mot ord. Det er klageren som må sannsynliggjøre at megleren ga uriktige opplysninger. Siden det er nødvendig med umiddelbar bevisføring for å ta stilling til hva som ble sagt under visningen, bør nemnda avvise saken.
Uansett bestrider innklagede at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og erstatningsbetingende uaktsomt. I tillegg har klageren en tapsbegrensningsplikt. Siden klageren hadde tegnet boligkjøperforsikring, burde han brukt denne. Klageren har heller ikke dokumentert kravet om advokatkostnader. Endelig har nemnda fast praksis på at klageren ikke kan snu seg mot innklagede når klageren har inngått forlik med selgeren.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen avvises.
Spørsmålet er om megleren ga uriktige opplysninger om elanlegget til klageren på visningen. Dette er et bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige behandling. Det vil blant annet være nødvendig med forklaringer fra klageren, megleren og eventuelle vitner. Saken må derfor avvises.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Saken avvises.