Klage nr. 2020303
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. august 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Kristiansand
Saken gjelder: Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt
Saksfremstilling
I 2019 kjøpte klagerne en eiendom som innklagede formidlet for 3 300 00 kroner. Etter kjøpet viste det seg at naboen bestred tomtegrensene slik disse var tegnet inn i salgsoppgaven. Klagerne anfører at megleren lovet å ordne opp med naboen og sørge for at klagerne fikk det omtvistede arealet.
Innklagede bestrider at megleren lovet å ordne opp med naboen.
Under saksforberedelsen tok klagerne ut søksmål for jordskifteretten. Jordskifteretten kom til at det omtvistede arealet tilhørte naboen. Klagerne har akseptert avgjørelsen.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klagerne har i korte trekk anført:
På visningen gjorde klagerne megleren oppmerksom på at gjerdet mot naboen ikke stemte overens med tomtegrensene slik disse var tegnet inn i salgsoppgaven. Megleren svarte at tomtegrensene i salgsoppgaven var riktige, men at han skulle gjøre nærmere undersøkelser og gi klagerne en skriftlig tilbakemelding.
To dager senere bekreftet megleren i en e-post til klagerne at tomtegrensene i salgsoppgaven var riktige. Dette hadde også kommunen bekreftet i e-post samme dag. Tomtegrensene i salgsoppgaven stemte også overens med tomtegrensene hos Statens Kartverk og i jordskifteprotokollen fra 1957. Klagerne aksepterte et motbud fra selgeren senere samme dag, og kjøpte eiendommen.
De neste ukene hadde klagerne kontakt med megleren på telefon. Megleren sa han skulle ordne opp med naboen, og at klagerne ikke skulle blande seg inn i saken. To måneder etter kjøpet sendte klagerne en e-post til megleren og spurte om status. Meglerens forslag til løsning var at naboen og selgeren pratet sammen for å finne en løsning som klagerne kunne godta. Hvis ikke måtte naboen ta neste skritt og ta ut søksmål for jordskifteretten, mente megleren. Klagerne svarte at de ønsket å beholde det omtvistede arealet.
Et halvt år senere hadde saken fortsatt ikke funnet sin løsning, og klagerne purret på megleren. Klagerne gjentok at megleren hadde lovet å ordne opp med naboen, og sa de ikke kunne vente på at naboen skulle ta ut søksmål for jordskifteretten. Megleren svarte at han hadde bedt naboen om å ta kontakt med klagerne, og foreslo at klagerne kunne ta kontakt med boligkjøperforsikringen sin. Klagerne gjorde som megleren foreslo, men senere viste det seg at forsikringen bare dekket bygninger. Etter dette hørte ikke klagerne noe mer fra innklagede.
Under saksforberedelsen tok klagerne ut søksmål for jordskifteretten. Jordskifteretten kom til at det omtvistede arealet tilhørte naboen. Klagerne har akseptert avgjørelsen, og ber om at nemnda vurderer om megleren overholdt sine forpliktelser i forbindelse med salget.
Innklagede har i korte trekk anført:
Før eiendommen ble markedsført innhentet megleren informasjon fra kommunen, sjekket grunnboken og pratet med selgeren. Selgeren godkjente salgsoppgaven. Naboen kontaktet ikke megleren før salget. Megleren var derfor ikke kjent med at naboen bestred tomtegrensene på markedsføringstidspunktet.
På visningen stilte klagerne spørsmål til megleren om tomtegrensene. Megleren hørte derfor med selgeren og gjorde nærmere undersøkelser i kommunen. Svarene megleren fikk, tilsa at det omtvistede arealet tilhørte klagerne. Megleren videreformidlet e-posten fra kommunen til klagerne tre kvarter før klagerne aksepterte motbudet fra selgeren.
Det er beklagelig at klagerne har havnet i en tvist med naboen om tomtegrensene. Men innklagede bestrider at megleren kan lastes for dette. Innklagede bestrider også at megleren har ansvar for å ordne opp i uenigheten mellom klagerne og naboen. Naboen hadde for øvrig ikke fremlagt dokumentasjon som tilsa at han eide det omtvistede arealet. Det var klagerne som var eierne hvis de offentlige opplysningene ble lagt til grunn.
Endelig bestrider innklagede at megleren lovet klagerne å ordne opp med naboen. Megleren hadde ikke plikt til å gjøre nærmere undersøkelser, men han gjorde det for å hjelpe klagerne i situasjonen som hadde oppstått. Blant annet kontaktet megleren naboen og etterspurte dokumentasjon på det påståtte makeskiftet, og megleren oppfordret naboen til å ta ut søksmål for jordskifteretten. Det er for øvrig uklart for innklagede hva klagerne mener med at megleren lovet å «ordne opp» med naboen.
Megleren har opptrådt i tråd med god meglerskikk, og det foreligger ikke ansvarsgrunnlag for innklagede. Uansett har ikke klagerne sannsynliggjort at de har lidt et økonomisk tap.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Det første spørsmålet er om megleren lovet å «ordne opp» med naboen. Slik saken er opplyst, har ikke klagerne sannsynliggjort at megleren ga en slik lovnad. Uansett er det begrenset hva en megler kan «ordne opp» i når en nabo etter kjøpet bestrider tomtegrensene. Det en megler eventuelt kan gjøre i en slik situasjon, er å legge til rette for en dialog mellom partene og på den måten bidra til å finne en løsning. Så vidt nemnda kan se, har megleren gjort det her.
Det andre spørsmålet er om megleren har brutt undersøkelses- og opplysningsplikten. Det er på det rene at megleren undersøkte i kommunen og med selgeren etter at klagerne spurte ham om tomtegrensene på visningen. En megler må kunne stole på opplysninger fra kommunen og selgeren med mindre det foreligger omstendigheter som tilsier at megleren må gjøre nærmere undersøkelser. Slik saken er opplyst, forelå ikke slike omstendigheter her. Megleren har derfor overholdt undersøkelses- og opplysningsplikten.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klagerne] gis ikke medhold.