Klage nr. 2021046
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. august 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Aurskog-Høland Eiendomsmegling AS (Eie Eiendomsmegling Bjørkelangen)
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen og krav om at innklagede frafaller sitt krav om betaling
Saksfremstilling
I februar 2020 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens andel av en tomannsbolig. Klageren har trukket frem flere sider ved meglerens håndtering av oppdraget han mener er kritikkverdige. Det er særlig anført at megleren burde sørget for at riktig prisantydning fremkom av plakaten som hang på innklagedes salgskontor etter at klageren hadde bedt ham om å justere prisantydningen fra 3 250 000 kroner til 3 490 000 kroner. Klageren krever at innklagede frafaller sitt krav om betaling.
Innklagede anfører prinsipalt at saken må avvises fordi klagen er grunnløs. Subsidiært bestrider innklagede at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse og fastholder sitt krav om betaling.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren bestemte seg for å selge boligen etter å ha leid den ut siden 2016. Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede foretak 3. februar 2020, og boligen ble lagt ut med prisantydning på 3 490 000 kroner. Klageren måtte senere purre på megleren fordi han glemte å sette opp et «til-salgs-skilt» like før visning. Grunnet coronapandemien var det dårlig oppmøte på de to første visningene, og prisantydningen ble satt ned til 3 250 000 kroner for å trekke flere interessenter til de tre neste visningene. Til tross for prisreduksjonen varinteressen for boligen laber. Oppdraget gikk ut på tid i august 2020, men klagen mottok aldri noen skriftlig kontrakt om forlengelse fra innklagede.
I september 2020 sendte klageren en SMS til megleren hvor han ba om å få justere prisantydningen tilbake til 3 490 000 kroner og endre dette i annonse. Den 8. januar 2021 ble klageren oppringt av megleren som kunne fortelle at en kunde hadde vist stor interesse for boligen. Interessenten ønsket å kjøpe boligen til den prisantydningen han hadde sett at boligen var markedsført med i utstillingsvinduet på innklagedes salgskontor. I utstillingsvinduet var boligen markedsført med en prisantydning på 3 250 000 kroner, da megleren hadde glemt å endre plakaten forbindelse med justeringen av prisantydningen til 3 490 000 kroner i september 2020.
Da klageren uttrykte at han ikke ønsket å selge for den prisen, sa megleren at det ville koste ham mellom 60 000–70 000 kroner å ikke selge. Klageren opplevde det megleren sa som pressende og ubehagelig, og ba om en nærmere redegjørelse. Senere samme dag opplyste megleren om at klageren måtte betale 43 200 kroner for oppdraget. Klageren ba om å få en bekreftelse på e-post. I e-posten fra megleren stod det imidlertid at kostnadene beløp seg til 45 240 kroner. Etter en del korrespondanse frem og tilbake angående de ulike beløpene, begynte klagerens tillit til innklagede å bli svekket.
Klageren opplevde hele prosessen som ubehagelig, og det ble avtalt et møte på meglerens kontor hvor han håpet på å komme til en løsning med tanke på fakturaen. Han ble imidlertid møtt med null forståelse fra innklagedes side.
Klageren sitter igjen med en følelse av å
ha tapt 250 000 kroner, i tillegg til å måtte betale diverse utlegg. Han
har forståelse for at coronapandemien førte til bråstopp i markedet, men det er
ingen unnskyldning for ikke å følge opp kundene sine.
Klageren krever at innklagede frafaller hele sitt krav om betaling på 45 240
kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Krav om avvisning
Innklagede mener klagen bør avvises fordi den er grunnløs. Etter at oppdraget ble avsluttet sendte innklagede faktura for pådratte utgifter i henhold til oppdragsavtalen punkt 5.1. Det er ikke fakturert for provisjon eller vederlag for medgått tid/utført arbeid til tross for at slikt er avtalt. Fakturaen omfatter kun krav på utgifter til markedsføring, visning og lignende, altså ingen provisjon til innklagede.
Meglerens håndtering av oppdraget
Klageren synes å være av den oppfatning at han har krav på vederlagsnedsettelse, og krever at fakturaen bortfaller. For det første har ikke innklagede krevd vederlag for utført arbeid, medgått tid eller provisjon. For det andre foreligger det uansett ikke en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse», jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Oppdraget utløp 4. august 2020 uten at boligen ble solgt, og partene ble enige om at megleren skulle avvente med å sende faktura til klageren hadde bestemt seg for om han ønsket å forlenge oppdraget eller ikke. Megleren og klageren hadde tidvis kontakt etter utløpet av oppdragsavtalen. I november 2020 ble klageren kontaktet med spørsmål om han ønsket å legge boligen ut for salg før jul, eller om han hadde bestemt seg for å ikke selge. Klageren informerte om at han hadde leid ut boligen med seks måneders oppsigelse, men at salg enda kunne være aktuelt. Megleren informerte i den anledning om at et pågående leieforhold med en så vidt lang oppsigelsestid kunne påvirke mulighetene for et salg.
Megleren ringte klageren etter å ha mottatt SMS-en med spørsmål om prisen skulle settes opp igjen. Han informerte om at det var en meget uvanlig fremgangsmåte å sette opp prisen når det etter flere måneder ikke var interesse for boligen og de ble enige om å beholde prisantydningen. Boligen ble fjernet fra Finn.no, og det ble enighet om å la plakaten henge i vinduet på salgskontoret.
I januar 2021 kom innklagede gjennom et annet salgsoppdrag i kontakt med en mulig interessent til klagerens bolig, og det ble gjort forsøk på å kontakte klageren. Klageren besvarte ikke meglerens henvendelser, og interessenten tok etter hvert kontakt med ham direkte. Klageren var ikke villig til å møte eller fremvise boligen til interessenten, og det ble naturlig nok ikke inngått noen avtale hverken til prisantydning eller en høyere kjøpesum.
Den 10. januar ringte klageren for å opplyse at han var usikker på om han ville selge og at han ville snakke med leietakerne dagen etter. På spørsmål fra klageren om hvor mye det ville koste å si opp oppdraget, antydet megleren at det fort kunne komme på 60 000-70 000 kroner, men at nærmere undersøkelser måtte til for å kunne gi et mer eksakt beløp. Det ble avtalt at megleren skulle logge seg på meglersystemet og ringe tilbake med et mer konkret svar. Megleren ringte ham en halvtime senere for å informere om at han ikke ville ta vederlag for medgått tid og at kravet beløp seg til 45 240 kroner. Dagen etter fikk megleren beskjed om at klageren hadde bestemt seg for å ikke selge boligen grunnet leieforholdet.
Etter dette bestrider innklagede at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Klageren har krevd
at vederlaget skal falle bort i sin helhet. For at klageren skal ha krav på vederlagsnedsettelse
må megleren ha utvist en «ikke
ubetydelig pliktforsømmelse»,
jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Bestemmelsen gjelder kun vederlag og ikke utlegg.
«Til-salgs-skilt»
Det er uheldig at megleren glemte å sette opp «til-salgs-skilt» før visning. Nemnda kan imidlertid ikke se at det er sannsynliggjort at dette har fått noen konsekvenser for klageren, som kan gi grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Øvrige forhold
Når det gjelder klagerens øvrige anførsler, har ikke klageren sannsynliggjort at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. I tillegg står det påstand mot påstand når det gjelder hvorvidt det ble avtalt å endre prisantydningen fra 3 250 000 kroner til 3 490 000 kroner i september 2020.
Kravet om vederlagsnedsettelse fører ikke frem.
Nemnda vil bemerke at det er uheldig at
innklagede anfører at det ikke er fakturert for provisjon eller vederlag for
medgått tid. Det er åpenbart feil da fakturaen inneholder poster med et
vederlagselement. Nemnda viser til to visninger, 3 042 kroner, tilrettelegging,
10 392 kroner og markedspakke 1, 11 992
kroner. Alle beløp er uten mva.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.