Klage nr. 2021082

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 13. september 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Line Jeanette Klefstad, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Eiendomsmegler Krogsveen Sørlandet AS avd. Kristiansand

v/advokat Mats Aamodt

Eiendomsmegler Krogsveen AS

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse

Saksfremstilling

I februar 2020 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes hytte. Prisantydningen ble satt til 790 000 kroner. Hytta ble solgt for 570 000 kroner i januar 2021.

Klagerne har en rekke innsigelser til meglerens håndtering av oppdraget. Det er blant annet anført at det i en lengre periode var lite aktivitet fra megleren, og at hytta ble markedsført med feil pris. I tillegg har klagerne flere innsigelser til oppgjørsoppstillingen. Klagerne krever vederlagsnedsettelse med 18 400 kroner.

Innklagede bestrider kravet.

Innklagede er representert ved advokat fra hovedkontorets juridiske avdeling.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klagerne har i korte trekk anført: 

I oktober 2019 ble hytta lagt ut for salg gjennom et annet foretak. På dette tidspunktet jobbet megleren i dette foretaket. I november 2019 ga megleren beskjed om at han skulle begynne hos innklagede fra 1. februar 2020. Megleren skulle fortsatt ha oppdraget for klagerne, men gjennom et annet foretak. Klagerne fikk beskjed om at dette ikke ville medføre kostander for dem.

Den 1. februar 2020 oppdaget klagerne at hytta ikke lenger var på FINN. Megleren mente årsaken var overgangen til nytt foretak. Det ble avtalt at megleren skulle komme innom klagerne 10. februar 2020 for å hjelpe klagerne med dokumenter og underskrifter i forbindelse med overgangen. Megleren dukket aldri opp. I stedet fikk klagerne dagen etter en e-post med et dokument som måtte signeres med BankID. Det viste seg å være oppdragsavtalen med innklagede. Klagerne bestrider at det ikke var behov for et fysisk møte.             

Den 16. februar 2020 så klagerne at hytta var tilbake på FINN, men prisen var feil. Det stod at totalprisen var 1 601 677 kroner. Feilen skyldtes at det var tatt inn 800 000 kroner i omkostninger. Megleren ble gjort oppmerksom på feilen, og den ble etter hvert rettet opp. Senere fikk klagerne en SMS fra en venn om at hytta også på Facebook lå ute med feil pris. Igjen kontaktet klagerne megleren, men megleren mente han ikke kunne rette opp i feilen på Facebook. Klagerne er uenig med innklagede i at feilen ikke hadde betydning for salget. Det forbauser klagerne at ingen hos innklagede beklager feilen.

Klagerne bestrider at prisantydningen ble satt i samråd med dem.

Den 19. februar 2020 ringte megleren og sa det var en interessent som ønsket å se på hytta
22. februar 2020. Megleren var opptatt denne dagen og kunne ikke holde visning. Han mente det var lurt om klagerne dro opp, skuffet snø av taket og fyrte i peisen. Siden det var meldt dårlig vær og det var 35 mil å kjøre, protesterte klagerne litt. Men klagerne ble enige med megleren om å dra. På kvelden 20. februar 2020 ringte interessenten og sa han ikke hadde mulighet 22. februar 2020. Det endte med at klagerne dro tidlig opp morgenen etter og viste frem hytta. Interessenten ønsket å komme tilbake senere og ha med en person med byggfaglig kompetanse. Men klagerne hørte aldri noe mer fra ham.

Den 18. august 2020 fikk klagerne SMS fra megleren om at oppdraget var fornyet med seks måneder. Ny utløpsdato var satt til 13. februar 2021. Klagerne svarte på SMS-en, og spurte om ikke fornyelse av oppdraget måtte skje skriftlig. Klagerne bestrider at de var enige med megleren om å fornye oppdraget.

En ukes tid senere sendte klagerne e-post til megleren. I e-posten spurte klagerne om det hadde vært noen og sett på hytta, og hvorfor salgsplakaten til hans tidligere arbeidsgiver fortsatt hang på rekkverket. Klagerne skrev også at de vurderte å bytte til et annet foretak. På telefon svarte megleren at dersom klagerne ønsket å bytte til et annet foretak, måtte de betale for innklagedes faktiske utlegg. Han sa også at det hadde kommet en ny norm om at det ikke var nødvendig med underskrift for å forlenge oppdragstiden.

I september 2020 dro klagernes sønn innom innklagedes kontor og spurte om å få et trykt eksemplar av salgsoppgaven. Etter avtalen skulle trykte eksemplarer være inkludert i markedsføringspakken. Klagernes sønn fikk beskjed om at det ikke fantes trykte eksemplarer, og at det uansett var forbudt å dele ut trykte eksemplarer under pandemien. I ettertid har klagerne vært i kontakt med andre meglere i området. Alle disse hadde trykte eksemplarer av sine salgsoppgaver.

Samme måned gikk klagerne selv forbi innklagedes kontorer og så etter hytta i vindusutstillingen. Men det var ingen hytte å se der.

I oktober 2020 ble prisantydningen satt ned til 690 000 kroner, og megleren sa det hadde vært noe interesse for hytta. Det hadde vært noen og sett på den, men de mente hytta lå for nærme parkeringsplassen på nedsiden.

Den 17. oktober 2020 var det fellesvisning, men ingen kom. Dette var første fellesvisning så langt i salgsprosessen. I januar 2021 ble prisantydningen satt ned til 590 000 kroner, og det ble satt opp ny fellesvisning 24. januar 2021. Denne ble avlyst på grunn av uvær, og utsatt med én uke. Den 29. januar 2021 kom det inn et bud på 570 000 kroner, som klagerne aksepterte etter råd fra megleren.

Etter salget sendte klagerne brev til megleren og tok opp flere punkter i oppgjørsoppstillingen. Klagerne lurte blant annet på hvorfor klagerne ble trukket 12 300 kroner for utlegg det forrige foretaket hadde hatt, og som megleren hadde sagt klagerne ikke skulle betale.

Klagerne hadde også innsigelser til markedsføringspakken og tilretteleggingsgebyret. Det var først etter at det ble en sak for nemnda at klagerne fikk et konkret svar på hva som ligger i tilretteleggingsbegrepet. Etter klagernes mening har megleren nesten ikke tilrettelagt for noe som helst. På flere punkter har meglerens tilrettelegging vært mangelfull.

Når det gjelder markedsføringspakken, synes klagerne det er merkelig at trykte salgsoppgaver som klagerne har betalt for, ikke ble brukt i salgsarbeidet med hytta. Det er også merkelig at megleren to måneder etter salget uten videre la en trykt salgsoppgave i klagernes postkasse. I tillegg er det usikkert om hytta noen gang ble annonsert i lokalavisa. Endelig viser aktivitetsloggen til innklagede at hytta ble «løftet» to ganger på FINN, ikke 13 ganger.

Klagerne krever vederlagsnedsettelse med 18 400 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

Ved en feil ble klagerne belastet 12 300 kroner i oppgjøret for utlegg det forrige foretaket hadde hatt, og som innklagede skulle betale. Innklagede har tilbakebetalt beløpet til klagerne.

Siden klagerne signerte oppdragsavtalen elektronisk med BankID, var det ikke behov for et fysisk møte.

Prisantydningen i FINN-annonsen var riktig, men en feil i omkostningene gjorde at totalprisen ble for høy. Megleren rettet opp i totalprisen så fort han ble gjort oppmerksom på feilen. Totalprisen i markedsføringen på sosiale medier ble også endret, men det tar lenger tid før slike endringer effektueres.

En prisantydning er ingen garanti for en bestemt salgssum. Prisantydningen ble fastsatt i samråd med klagerne, og den ble senere nedjustert. I tillegg er gjennomsnittlig omløpstid i området rundt 100 dager. Det måtte derfor påregnes noe tid før det ble salg. Hytteforbudet våren 2020 gjorde for øvrig at få ønsket å komme på visning.

Når det gjelder meglerens innsats, fulgte megleren opp alle interessenter og brukte alle tilgjengelige markedsføringsmidler. En megler kan ikke garantere for at interessenter som har avtalt visning, møter opp. Det samme gjelder dersom det skjer endringer som gjør at interessenter ikke kan møte som avtalt. Ifølge innklagedes systemer ble hytta «løftet» på FINN hele 13 ganger.

I februar 2020 ble det trykket opp ti eksemplarer av salgsoppgaven. Det ble sendt en kopi til klagerne i posten, og det er også flere eksemplarer igjen på meglerens kontor. Megleren holder til på et annet kontor enn det klagernes sønn besøkte.

Tilretteleggingsgebyret inkluderer blant annet innhenting av lovpålagte opplysninger, utarbeidelse av salgsmateriell og bestilling av markedsføring. Alt dette gjorde megleren i henhold til forutsetningene i oppdragsavtalen.

Innklagede har ikke lykkes med å dokumentere at hytta ble markedsført i lokalavisa. Siden dette utgjør en svært begrenset del av markedsføringen, har innklagede valgt å tilbakebetale 500 kroner til klagerne.

Når det gjelder fornyelsen av oppdraget, sendte megleren SMS til klagerne med bekreftelse på at oppdraget var fornyet. I RFE-2020-179 la nemnda til grunn at det er tilstrekkelig med slik SMS når oppdragsgiveren og megleren på forhånd har blitt enige om å fornye oppdraget. Etter fornyelsen ble hytta igjen lagt ut på FINN, og det ble satt opp visninger. I tillegg ble prisantydningen nedjustert. Blant annet disse etterfølgende hendelsene tilsier at klagerne og megleren var enige om å fornye oppdraget.

Innklagede bestrider kravet om vederlagsnedsettelse.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Når det gjelder klagernes anførsel om at megler utviste liten aktivitet, står det påstand mot påstand, som nemnda ikke kan ta stilling til.

Det er på det rene at hytta ble markedsført med feil pris, men at dette ble rettet opp. Nemnda finner det uheldig at hytta ble markedsført med feil pris, men kan ikke se at dette har fått noen konsekvenser for salget.

Når det gjelder det at oppdragsavtalen ble forlenget ved en SMS fra megleren, er dette i utgangspunktet greit, se RFE-2020-179. Men det forutsetter at partene er blitt enige om dette i forkant. Da klagerne fikk SMS-en, protesterte de på at forlengelsen ikke ble avtalt skriftlig. Men slik saken er opplyst, protesterte de ikke på at det var enighet om at oppdraget skulle fortsette. Dette er et begivenhetsnært bevis. Nemnda finner derfor at forlengelsen av oppdraget var gyldig.

Når det gjelder oppgjøret, har innklagede korrigert det som var feil.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klagerne] gis ikke medhold.