Klage nr:
12/08

Avgjort:
16.04.2008

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandling

Foretakets navn:
Poppe ogamp; Co, Frognerveien Eiendomsmegling AS
Saksfremstilling:

Klageren ønsket å reselge en leilighet gjennom innklagede. Leiligheten er i et nybygg som ikke er ferdigstilt. Oppdragsavtalen ble sagt opp.

Fagansvarlig er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

I forbindelse med tilretteleggingen av salget godkjente klageren to dataanimerte bilder av leiligheten og en prisantydning på 7 500 000 kroner. Ved annonseringen oppdaget klageren at de to bildene hun hadde godkjent ble brukt til markedsføringen av to andre leiligheter, og hennes leilighet var markedsført med et byggebilde hun ikke hadde godkjent eller ville godkjent. I tillegg var prisantydningen satt til 7 150 000 kroner uten hennes samtykke. Forklaringen fra innklagede var at innklagede ikke fikk lov av andre eiendomsmeglere ved innklagedes kontor til å bruke de godkjente bildene. Klageren påpeker at innklagede ved salg av en annen leilighet har benyttet et av disse bildene likevel og mener det er tøv at han ikke har fått lov til å bruke bildene.

Det ble også opplyst fra innklagede at interessenter kunne møblere leiligheten med møbler fra flere møbelvarehus ved annonsering på internett. Dette ble fremhevet som en stor fordel. Det har i etterkant vist seg at dette ikke medfører riktighet for hennes leilighet.

Klageren har ved flere anledninger forsøkt å få kontakt med innklagede, uten hell.

På denne bakgrunn har klageren ved sin advokat meddelt innklagede at hun ønsker å heve oppdragsavtalen. Interesse-listen til leiligheten fulgte med svaret fra innklagede, og klageren tok det som et tegn på at innklagede beklaget måten eiendomssalget ble «mishandlet på».

Klageren mener salget av leiligheten er ødelagt som følge av innklagedes behandling av saken. Hun må nå vente til ferdigstillelse av leiligheten for å få solgt den, og ønsker kompensasjon for dette.

Klageren er også fakturert 25 500 kroner og 6 237,50 kroner for annonseringen. Klageren bestrider at hun skal betale disse kostnadene så lenge innklagede ikke har laget annonse i samsvar med det som er avtalt.

Innklagede anfører:

Innklagede vil poengtere at mesteparten av kommunikasjonen med klageren har skjedd per telefon, da hun ikke benytter epost. Avgjørelser må noen ganger tas raskere enn det alminnelig postgang klarer. Innklagede har etter beste evne forsøkt å gå gjennom telefonloggen i denne sammenheng.

Vedrørende bruken av bildene er det riktig at to bilder av eiendommen ble forevist og forespeilet brukt ved tilretteleggingen av salget. Innklagede fortalte også at han måtte undersøke med utbygger om han fikk tillatelse til å bruke disse ved resalg av leiligheter for privatpersoner. Utbyggeren nektet innklagede bruken og dette ble forklart for klageren per telefon. Klageren uttrykte forståelse for situasjonen og de ble enige om at innklagede skulle forsøke å finne et annet bilde. Dette ble gjort. Når det gjelder det forhold at bildene er brukt ved senere annonsering, må det være klart at utbygger kan benytte seg av sine egne bilder ved egen markedsføring. Innklagede henviser også til at et annet meglerfirma tapte i forliksrådet da de brukte bilder uten fotograf / utbyggers godkjennelse.

Innklagede viser til oppdragskjemaets punkt 5 hvor det fremkommer at innklagede har fullmakt til å bestille annonser (avtalt muntlig eller skriftlig) på vegne av klageren. Innklagede fikk instruks om å gjøre dette per telefon.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren presiserer at hun ønsker at innklagede skal dekke annonseutgiftene og at hun får en kompensasjon for at salget ble «ødelagt» til tross for løfter om «rød løper». Dersom saken kommer til retten, vil hun også kreve saksomkostninger dekket, herunder advokatutgifter.

Klageren ønsker å gjøreReklamasjonsnemnda oppmerksom på at innklagede ikke har oversendt interesselisten av godhet eller rettferdighet, men for å kunne kreve fullt vederlag dersom eiendommen blir solgt til en på interesselisten.

Klagerens atter ytterligere anførsler:

Klageren bestrider at hun har hørt noe om at de godkjente bildene ikke kunne brukes og mener fakta som innklagede fremstiller på dette punktet, er feil. Hun har heller aldri akseptert bruk av bildet som ble brukt. Det var på denne bakgrunn at klageren trakk oppdraget tilbake. Klageren mener hun selv har tatt et bilde som er bedre enn det dystre bildet som ble brukt.

Fakta innklagede gir vedrørende prisantydningen er også feil. På bakgrunn av at et annet meglerfirma hadde solgt en tilsvarende leilighet med dårligere beliggenhet til 7 800000 kroner var partene enige om å starte på 7 500 000 kroner. Klageren kunne ikke tenke seg å selge til 7 150 000 kroner. Klagerens advokat kan bekrefte dette, da han har vært aktuell som megler for oppdraget. Han vil gjøre dette i retten, dersom det blir aktuelt.

Klageren mener det er forskjell på å få fullmakt til å bestille annonser per telefon som hun er enig i og endre godkjente annonser. Dette er uakseptabelt. Det er en ting å gå inn for en pris, med forståelse for at noen finner den høy, slik at de ikke kan få fortjeneste ved å selge igjen, og en ganske annen ting å forandre på prisen uten å si det til oppdragsgiver. Det faktum at klageren protesterte straks hun ble oppmerksom på dette, tilsier at hun ikke har godtatt endringen i prisantydningen.

Klageren ber seg frabedt at vedlagt mailkorrespondanse mellom interessenten og innklagede brukes til å få rett i at det er OK å endre pris og annonser. Klageren synes heller ikke det er greit at innklagede opererer med to firmanavn om hverandre.

Klageren har bedt avisene om å la kravene ligge til etter Reklamasjonsnemndas avgjørelse.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om betaling av annonsering og økonomisk kompensasjon for ødelagt salg.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Innklagede har hatt fullmakt i oppdragsskjemaet til å bestille annonser på vegne av oppdragsgiver.

Når det gjelder den påstått feilaktige prisantydningen, forklarer partene seg forskjellig. Reklamasjonsnemnda baserer seg bare på hva som kan dokumenteres skriftlig. Hvor det er påstand mot påstand som i denne saken, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens saksfremstilling større vekt enn den andres.

Når det gjelder bruken av bilder, har ikke Reklamasjonsnemnda grunnlag for å betvile innklagedes fremstilling av saken.

For øvrig vil det være i overensstemmelse med god meglerskikk straks å besvare henvendelser fra oppdragsgiver.

Konklusjon:

Klageren avvises for så vidt gjelder klagen over prisfastsettelsen. For øvrig fører klagen ikke frem.

Oslo, den 16. april 2008