Klage nr. 2021081
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 4. oktober 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Bergen Omegn Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Meglerens opplysningsplikt og krav om erstatning
Saksfremstilling
I oktober 2020 kjøpte klageren en seksjon i en horisontalt delt tomannsbolig som innklagede formidlet. Etter overtakelse opplyste eieren av naboseksjonen at hun eide et areal like utenfor klagerens stuevindu, som hun benyttet til parkering. Klageren anfører at megleren har brutt sin opplysningsplikt ved å ikke informere om dette. Det forhold at naboseksjonen disponerer det aktuelle arealet vil medføre en verdireduksjon på klagerens seksjon ved et fremtidig salg. Klageren krever 100 000 kroner i erstatning.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er advokat.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Dagen etter innflytting opplyste den andre seksjonseieren om at hun var eier av parkeringsplassen ikke langt fra stuevinduet til klageren. Dette var nye opplysninger for klageren. Kjøpet var basert på salgsoppgaven, hvor det ikke fremgikk noe om eierforholdet rundt dette arealet. Det lå heller ikke vedlagt noe situasjonskart. Hverken på bildene i markedsføringen eller på visning stod det noen bil på denne delen av tomten. Selgeren hadde derimot informert om at den andre seksjonseieren kunne parkere bilen sin der hvis de ikke klarte å komme seg opp bakken.
Noen uker etter innflytting mottok klageren et situasjonskart fra innklagede. Klageren mener megleren har holdt tilbake situasjonskartet og informasjonen om at den andre naboseksjonen disponerte det aktuelle arealet. Dette vil medføre en verdireduksjon på klagerens seksjon i tillegg til at den vil bli vanskeligere å selge. Videre har klageren i dag problemer med å snu og rygge inn på sin egen parkering, og kan knapt parkere to biler utenfor der hun selv skal parkere. Klageren synes også det er kjedelig å måtte se rett på bilen tilhørende naboen når hun sitter utenfor.
Klageren viser til e-post av 17. september 2020 hvor selgeren omtaler parkeringen i forbindelse med mottak av nabovarsel fra den andre seksjonseieren. Klageren viser også til at seksjoneringen med situasjonskart ble tinglyst i 2004. Hun stiller seg undrende til hvordan megleren ikke kunne vite noe om dette.
Klageren føler seg lurt, og mener at megleren har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren kjøpte seksjon nr. 1, som lå i første etasje i en horisontalt delt tomannsbolig. Begge seksjonene benytter en felles innkjørsel på eiendommens fellesareal. Klageren disponerer arealet på venstre side ved innkjøringen, mens den andre seksjonseieren disponerer arealet til høyre med vei opp til sin seksjon.
Som klageren selv har bekreftet, ble det opplyst fra selger at eieren av naboseksjonen parkerer på deler av veien opp til sin seksjon. Innklagede har fremlagt bilder som viser at bilen til naboen er parkert med god avstand til stuevinduene til klageren, og at det er god plass til å snu og parkere flere biler på klageren sin del av tomten. Et bilde fra salgsoppgaven viser at det normalt står biler parkert i utsikten fra klagerens seksjon. Det er riktig at seksjoneringspapirene ikke var en del av salgsoppgaven, og at disse først ble overlevert klageren etter kjøpsavtale var inngått. Seksjoneringspapirene samsvarte imidlertid med opplysningene som var gitt.
Det bemerkes at klageren har fremsatt reklamasjon overfor selgers boligselgerforsikringsselskap. Forsikringsselskapet kom til at det ikke var grunnlag for erstatning, ettersom det påberopte forholdet ikke medfører noen verdiforringelse av eiendommen.
Innklagede bestrider at megleren har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt, og at det er grunnlag for erstatning.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på meglerens opplysningsplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Når det gjelder seksjoneringsbegjæringen, er det ikke noe krav om at seksjoneringsbegjæringen skal innhentes ved salg med mindre megleren har opplysninger som tilsier at nærmere undersøkelser må foretas, jf. RFE-2017-17. En annen sak er at flere meglere i dag rutinemessig også innhenter seksjoneringsbegjæringen ved salg.
Nemnda bemerker at det kunne vært en fordel om situasjonskartet hadde vært fremlagt, men det er ikke noe krav om dette. En annen sak er om det overhodet ville hatt noen betydning i denne saken.
Erstatningskravet
Klageren har krevd kr 100 000 i erstatning. Nemnda finner at dette kravet ikke kan føre frem. Megleren har ikke opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, og det er heller ikke sannsynliggjort at klageren har lidt et økonomisk tap.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klageren gis ikke medhold.