Klage nr. 2021092

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 4. oktober 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Proaktiv bolig og prosjektmegling AS

Saken gjelder:               Meglerens krav på betaling ved utgått oppdrag

Saksfremstilling

I juni 2019 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens enebolig. Ved inngåelsen av oppdragsavtalen gav megleren en garanti om at klageren ikke skulle betale noe dersom boligen ikke ble solgt. Handel kom ikke i stand i oppdragstiden. Etter oppdragets utløp ble klageren likevel fakturert for blant annet digital styling av seks bilder. Klageren krever at fakturaen bortfaller i sin helhet.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

I forbindelse med salg av sin enebolig, innhentet klageren pristilbud fra to lokale meglerforetak. Valget falt til slutt på innklagede, ettersom deres megler hadde gitt klageren følgende garanti:

            «Om vi tegner 6 mnd. standard oppdragstid gir jeg deg full garanti. Dvs. om vi ikke        selger blir det ingen kostnad, jeg tar risikoen.»

Mye av grunnen til at klageren valgte innklagede meglerforetak, var at hun stod i en presset økonomisk situasjon. Det var viktig at megleren kunne tilby full garanti og økonomisk sikkerhet, samt at boligen kunne selges fortest mulig. Klageren fikk beskjed om at utleggene skulle trekkes fra oppgjøret dersom boligen ble solgt innen oppdragstiden. Dersom boligen ikke ble solgt, skulle innklagede dekke «tapet» i sin helhet, slik at klageren ikke måtte betale noe. Megleren var imidlertid helt sikker på at han skulle få til et salg.

Underveis i salgsprosessen reagerte klageren på flere forhold. Megleren kom blant annet       20 minutter for sent til en visning, uten å gi beskjed. Klageren hadde likevel tro på at megleren skulle klare å selge boligen, ettersom han hadde gitt utrykk for å være den mestselgende megleren i området. Da megleren ikke hadde fått inn et eneste bud i løpet av oppdragstiden, valgte klageren å bytte megler. Den nye megleren fikk solgt boligen i løpet av én måned.

Boligen var et nybygg og stod tom på markedsføringstidspunktet. Megleren til innklagede ønsket at boligen skulle styles med møbler, noe klageren i utgangspunktet var enig i. Megleren opplyste at kostnaden for styling med møbler fra et profesjonelt firma ikke ville bli dekket av «garantien». Etter å ha innhentet pristilbud, fant klageren ut at dette ville bli for kostbart for henne. Hun valgte derfor bort fysisk styling. I stedet ble seks av bildene fotografen hadde tatt stylet digitalt. Den digitale stylingen ble bestilt av megleren, etter avtale med klageren. Klageren fikk ingen informasjon om hva dette ville koste.

I begynnelsen av januar 2020 mottok klageren en overraskende faktura fra innklagede for blant annet digital styling. Klageren henviste til avtalen hun hadde med innklagede, og garantien megleren hadde gitt henne. Fakturaen måtte derfor være feil. Klageren ville aldri gått med på å bestille noe ekstra som hun selv måtte dekke dersom boligen ikke ble solgt.

Megleren mente på sin side at garantien ikke gjaldt for den digitale stylingen av bildene. Dette hadde han imidlertid ikke opplyst om, hverken ved avtaleinngåelsen, eller da fotoarbeidet ble avtalt og bestilt via ham. Motsetningsvis hadde han vært klar på at fysisk styling av boligen ville falle utenfor garantien. Megleren visste at klageren var i en presset økonomisk situasjon. Klageren var derfor overbevist om at den digitale stylingen var en del av det innklagede hadde garantert å stå økonomisk ansvarlig for, dersom salg ikke kom i stand.

Klageren forsøkte å bestride kravet overfor innklagedes regnskapsfører, men mottok bare autosvar om at vedkommende var sykemeldt på ubestemt tid. Fakturaen gikk til slutt til inkasso. Klageren finner det hele svært useriøst. Kravet var i tillegg på over dobbelt så mye som et fotobyrå har opplyst at digital styling koster. Klageren stiller seg undrende til fakturaens størrelse.

Klageren krever at fakturaen bortfaller i sin helhet.

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren antok at klageren valgte han til å formidle salget fordi han var det beste alternativet. Megleren gav klageren en salgsgaranti hvor innklagede tok risikoen for salgsomkostningene dersom salg ikke kom i stand. Dette har også blitt gjort.

Klageren har selv valgt å bestille tilleggsprodukter fra fototjenesten uten å avtale eller godkjenne dette med innklagede. Dette er ikke greit. Klageren vurderte selv at styling ville bli for kostbart for henne, og valgte da å kontakte en fotograf for å få flere rom stylet digitalt. Dette er en ekstra tjeneste som klageren helt fint kunne bestille, men slike ekstra selvvalgte tjenester er det naturlig at kunden dekker selv.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder meglerens krav på betaling ved utgått oppdrag.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen fører frem.

Nemnda nevner først at sekretariatet to ganger har etterspurt oppdragsavtalen fra innklagede, men innklagede har ikke oversendt den eller for øvrig besvart henvendelsene. Nemnda finner dette svært kritikkverdig, og unnlatelsen av å sende over oppdragsavtalen må her gå utover den profesjonelle part, innklagede.

Da nemnda ikke har hatt mulighet til å sammenholde fakturaen på 14 119 kroner for digital foto og kommunal info med det som var avtalt i oppdragsavtalen, må klagerens forpliktelse til å betale fakturaen falle bort i sin helhet.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Proaktiv bolig og prosjektmegling AS må kreditere klageren 14 119 kroner.