Klage nr:
123/08
Avgjort:
09.10.2008
Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen og krav om nedsettelse/bortfall av meglers vederlag
Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS, avd. Kongsberg
Saksfremstilling:
Klageren ga innklagede i oppdrag å selge en enebolig for sine foreldre. Oppdraget er undertegnet 6. mai 2004. Boligen ble solgt i februar 2008.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Boligen ble endelig solgt i begynnelsen av februar 2008, etter nesten fire år. Det gikk ytterligere tre måneder før klageren fikk kjøpekontrakt, slik at selger ble et dødsbo. Moren døde 7. mars 2008, faren to år tidligere.
Klageren synes hele salgsoppgaven og salgsarbeidet er dårlig, herunder flere stavefeil i salgsoppgaven. Videre har innklagede ikke vært på stedet siden det ble tatt bilder. Klageren finner bildene svært dårlige. Innklagede møtte heller ikke på visninger, klageren måtte reise fra byen for å ordne dette selv. Innklagede møtte heller ikke opp ved overleveringen av boligen.
Klageren solgte og kjøpte hus i våres, gjennom to forskjellige eiendomsmegler. Måten disse meglerne har opptrådt på er meget bra, noe klageren ikke vil si om innklagede. Klageren mener at det ble gjort er meget dårlig salgsjobb, slik at innklagede bare skal få dekket de faktiske utgiftene ved salget.
Innklagede anfører:
Eiendommen ble lagt ut for salg 15. mai 2004 etter underskrift av klageren på oppdragsskjema datert 6. mai 2004 og salgsfullmakt undertegnet av hjemmelshaveren som var klagerens far.
Da eiendommen ligger 1,5 time unna innklagedes salgskontor, var avtalen at klageren skulle vise boligen selv for å gjøre dette så effektivt som mulig og samtidig unngå kostnaden på kr 750 per visning. Da etterspørselen etter bolig i området er liten, ble det ikke satt opp noen fellesvisning, men annonsert med visning etter avtale med megler. Omsetningshastigheten på boliger er svært lav i dette området. Det er ikke uvanlig at det tar noen år før boliger blir solgt.
Boligen ble først solgt 8. februar 2008, så det stemmer som klageren skriver at det tok nesten fire år før den ble solgt. Oppdraget har blitt fornyet hele veien, senest 30. august 2007 for nye seks måneder og klageren har aldri antydet misnøye før etter at boligen ble solgt. Etter den siste fornyelsen tok innklagede kontakt med klageren for å avklare om det skulle markedsføres mer aktivt med annonsering og eventuelt visning. Partene ble da enige om å avvente ettersom klageren var i gang med å bygge om eneboligen til tomannsbolig. Klageren skulle ta kontakt når byggearbeidet var ferdig. I mellomtiden fikk innklagede inn et bud, og etter forhandlinger ble eiendommen solgt. Det var enighet om overtakelse 1. juni 2008.
I oppdragsperioden døde oppdragsgiveren, og ektefellen ble sittende i uskiftet bo som hjemmelshaver. Klageren skulle fortsatt stå for signering av kontrakter på vegne av hjemmelshaver.
Kontrakter ble laget i gjenlevende ektefelles navn og sendt kjøperen for underskrift 19. februar 2008 etter avtale med klageren.
Den 17. mars 2008 ringte klageren og etterlyste kontraktene. Han var animert og lite hyggelig. Han sa at oppdraget var blitt et dødsbo i og med at det hadde tatt så lang tid med kontraktene som var sendt til kjøperen, da moren hans nylig var død. Klageren hadde dårlig råd og trengte penger fort. Innklagede minnet klageren på at overtakelsen var avtalt til 1. juni 2008 og at han uansett ikke fikk penger før det, men at innklagede skulle etterlyse kontraktene. Han forklarte også at det nå måtte lages hjemmelserklæring, nye skjøter og panterettsdokumenter i og med at det var arvingene som nå måtte skrive under i henhold til skifteattest. Klageren truet med advokat og sa at han skulle knekke innklagede som megler. Han hevdet at innklagede tok alt for mye i provisjon siden innklagede ikke hadde hatt visning på boligen og siden det var skrivefeil i annonsen.
Samme dag, 17.mars 2008, kom kontraktene i posten, undertegnet av kjøperen. Innklagede tok umiddelbar kontakt med klageren for å informere om dette.
Det var ikke fremsatt noe ønske om at innklagede skulle møte på overtakelsen. Innklagede snakket med både selgeren (klageren) og kjøperen i forkant av overtakelsen og forklarte hva som skulle skje og sendte de nødvendige dokumentene.
Når det gjelder stavefeil i salgsoppgaven, samt bilder som klageren refererer til som dårlige, er dette også noe innklagede først fikk beskjed om etter at boligen ble solgt. Salgsoppgaven ble sendt til godkjenning sammen med oppdragsskjema 3. mai 2004.
Salgsoppgaven ble godkjent per telefon 14. mai 2004, hvor verken bilder eller stavefeil var noe tema. I første utkast til salgsoppgave, var stedsnavnet skrevet feil, men dette ble rettet opp underveis, dog ikke på klagerens oppfordring.
I en periode mellom budaksept og overtakelse, ringte klageren innklagede nesten daglig og var svært ubehagelig og beruset. Det var umulig å føre noen konstruktiv samtale med ham og det endte ofte med at innklagede ba ham ringe når han ble edru. Innklagede ga tilbud om reduksjon av provisjonen fra kr 34 100 til kr 30 000, kun for å slippe å forholde seg mer til kunden. Dette ble avslått.
Innklagede bestrider klagerens påstand og vil hevde at han har behandlet saken i overensstemmelse med den inngåtte avtale, gjeldende regelverk, bransjenormer og god meglerskikk.
Klagerens ytterligere anførsler:
Innklagede skriver i tilsvaret at eiendommen ligger 1,5 times kjøring fra hans kontor. Det er en distanse på nøyaktig 62 km. Klageren måtte kjøre 170 km for visning, altså tre ganger så langt.
At klageren skal ha ringt i beruset tilstand er bare tull; klageren drikker ikke alkohol. Det at han var hissig på telefonen er sikkert riktig, da han mente at jobben som er gjort er svært dårlig. Det at klageren hadde dårlig råd og trengte penger fort er også bare tull.
Klageren solgte sitt hus for kr 1 750 000 med overtakelse i midten av juni, og kjøpte nytt hus med overtakelse en uke senere. Klagerens del av oppgjøret skulle være egenkapital.
Innklagede ringte ham også 3-4 ganger på jobb mens han kjørte ekspressbuss. Da kunne klageren ikke snakke og kan vel ha vært litt brysk. Ved en telefonsamtale med innklagede sa klageren at han skulle være glad når han slapp å ha mer med ham å gjøre. Da svarte innklagede «Takk i like måde». Klageren anfører at slik svarer man ikke en kunde.
Etter at klagerens mor var død og klageren var hos innklagede for å levere alle fullmakter og papirer fra skifteretten, spurte klageren om alle papirer var i orden, noe han skal ha fått bekreftet at de var. Ved overtakelsen fikk klageren beskjed om at det manglet en fullmakt. Klagerens bror bor utenlands, så det ble «masse plunder» for klageren å få underskrift. Da hadde innklagede hatt mer enn en måned på å finne ut av papirene. Klageren ble irritert.
Ved overtakelse av huset reagerte også kjøperen på at innklagede ikke var til stede, men på de fire årene salget hadde vart, var det for klageren bare enda en bekreftelse på dårlig jobb.
Grunnen til at klageren klager først nå, er at salget skulle avsluttes først.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede kan ikke bevise at klageren var beruset, men for innklagede fremsto han slik, han var aggressiv, snøvlete og meget vanskelig å forstå.
Innklagede vil fortsatt hevde at han har hatt tydelig kommunikasjon med klageren gjennom hele salgsprosessen og at oppdraget er gjennomført i overensstemmelse med oppdragsskjema og klagerens ønsker. Ifølge oppdragsavtalen kunne klageren få visninger holdt av innklagede dersom han ønsket det, det er innklagedes oppfatning at den løsningensom ble valgt var omforenet.
Det hevdes at innklagede brukte lang tid på kontraktsdokumentene. I og med at oppdraget ble gjort om til et dødsbo etter at boligen ble solgt, tok dette noe ekstra tid i og med at alle dokumentene måtte lages på nytt. Dette ble gjort umiddelbart etter at innklagede fikk de nødvendige papirene fra klageren og skifteretten. Alt var på plass før overtakelse og innen avtalt tid, slik at oppgjøret ble foretatt i henhold til kjøpekontrakten.
Innklagede kan ikke se at klagerne har lidt noe form for tap på grunn av utførelsen av noen del av oppdraget og bestrider derfor klagerens påstand.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Klagen gjelder misnøye med meglerens saksbehandling og krav om bortfall av vederlaget.
Reklamasjonsnemnda ser at det kan reageres på den lange tiden som gikk fra oppdragsinngåelse til eiendommen ble solgt. Det er imidlertid ikke dokumentert for Nemnda at dette skyldes dårlig salgsarbeid fra innklagedes side, og Nemnda kan således ikke kritisere innklagede for det.
Det er ikke noe krav til at en eiendomsmegler skal være til stede verken på visning eller overtakelsesforretningen. Når det gjelder klagerens anførsel om at innklagede ikke var på eiendommen etter at bildene ble tatt i 2004, ser Reklamasjonsnemnda av innklagedes brev av 22. august 2007 at innklagede har anført
«Etter avtale med dere avventer vi nå med videre markedsføring, ettersom dere ønsker å pusse opp/bygge om boligen. Ta kontakt hvis dere ønsker å fortsette salgsprosessen, så kommer vi oppover og tar nye bilder og starter aktivt med markedsføringsprosessen igjen.»
Det er ikke dokumentert for Reklamasjonsnemnda at innklagede har blitt anmodet om å reise til eiendommen for å ta nye bilder m.m.
Når det gjelder ubehagelige telefonsamtaler mellom partene, forklarer partene seg ulikt om dette. Der hvor partene forklarer seg ulikt kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres. Saken blir derfor å avvise på dette punktet.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.
Saken avvises for så vidt gjelder klagen over de ubehagelige telefonsamtalene.
Oslo, den 9. oktober 2008
|
(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant |
(sign.) Tore Bråthen formann |
(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant |