Klage nr. 2021116
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 4. oktober 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: OBOS Eiendomsmeglere AS avd. Kalbakken
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger. Krav om erstatning
Saksfremstilling
I desember 2020 kjøpte klagerne en andelsleilighet for 3 110 000 kroner, som innklagede formidlet. I salgsoppgaven var det opplyst at det skulle gjennomføres en «full våtromsrehabilitering». Klagerne var sikre på at dette også innebar utskiftning av dusj, servant og veggmonterte skap. Etter overtakelse fikk klagerne imidlertid opplyst at baderomsinventaret ikke ville bli skiftet ut. Klagerne mener at megleren har opptrådt i strid med sin opplysningsplikt ved å ikke informere om dette. Klagerne krever 25 000 kroner i erstatning.
Innklagede bestrider klagernes krav.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klagerne har i korte trekk anført:
Megleren formidlet muntlig at det skulle komme et nytt bad i leiligheten. I annonsen og salgsoppgaven fremgikk det at det var vedtatt «full våtromsrehabilitering». Klagerne var sikre på at «full» rehabilitering ville inkludere utskiftning av dusj, servant og veggmonterte skap. Det eksisterende inventaret var gammelt og slitt. Klagerne fikk derimot etter overtakelse opplyst at inventaret ikke ville bli skiftet ut.
Kommunikasjonen fra megleren har vært misvisende. Megleren sa flere ganger at nytt «bad» eller «baderom» ville komme. Klagerne innhentet i tillegg alle tilgjengelige dokumenter fra meglerforetaket. Når innklagede mener at klagerne skulle hentet inn ytterligere informasjon, synes de å indikere at informasjonen de selv gav var mangelfull. Det var ingenting i formuleringen «full våtromsrehabilitering», eller opplysningene fra megleren, som gav klagerne grunn til å tro at inventaret ikke skulle skiftes ut.
I forbindelse med rehabiliteringen har klagerne fått mulighet til å velge ut nytt inventar. Klagerne må imidlertid bekoste dette selv. En utskiftning ville komme på rundt
25 000 kroner. Det gir ikke mening å gjøre fratrekk for den gamle innredningen, ettersom verdien av denne ikke kan trekkes fra kjøpesummen for ny innredning.
Klagerne krever erstattet utgiftene for ny baderomsinnredning, totalt 25 000 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
I salgsoppgaven var det inntatt følgende opplysninger om våtromsrehabiliteringen:
«På ekstraordinær generalforsamling 13.11.2020 ble det vedtatt full våtromsrehabilitering av bad og toalett, inkludert utskiftning av vann- og avløpsrør. Dette vil innebære et låneopptak på kr 25 000 000 samt en økning av felleskostnadene på 9 %. Se innkalling eller kontakt styret for mer informasjon.»
Informasjonen i salgsoppgaven samsvarer med den som ble gitt av forretningsføreren. Megleren har videreformidlet den informasjonen som forelå. Opplysningene var ikke inntatt som en generell standardformulering. Interessentene ble i salgsoppgaven oppfordret til å henvende seg videre til styret eller se innkalling for mer informasjon. Klagerne har altså selv hatt en undersøkelsesplikt.
Klagernes antakelse om at innredningen ville være inkludert i rehabiliteringen, var ikke basert på opplysninger fra megleren. Utgangspunktet er at en våtromsrehabilitering kun omfatter det uniformelle tekniske som toalett, rørsystemer og tettesjikt, samt faste overflater som vegger, tak og gulv. Innredning regnes som personlig og tilfaller hver enkelt andelseier å velge ut og bekoste.
Innklagede kan ikke holdes erstatningsansvarlig for kjøpernes personlige antakelser om hva våtromsrehabiliteringen ville omfatte.
Subsidiært må en eventuell erstatning settes lavere enn 25 000 kroner. Erstatningen må reflektere en minimumsstandard for innkjøp av innredning. Eventuelle påkostninger eller dyrere tilvalg må belastes klagerne, noe som også ville vært tilfelle dersom innredningen var en del av leveransen i prosjektet. I tillegg må det gjøres fratrekk for den innredningen som kunne blitt remontert.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på meglerens opplysningsplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Megleren har i salgsoppgaven videreformidlet opplysningene fra forretningsfører. Dersom klagerne var usikre på hva «full våtromsrehabilitering» ville innebære, og om det ville inkludere utskiftning av baderomsinventar, hadde de en oppfordring til å foreta egne undersøkelser. Interessentene ble også i salgsoppgaven oppfordret til å henvende seg videre til styret eller se innkalling for mer informasjon. Megleren kan da ikke bære ansvaret for klagernes forventninger, når disse viste seg å ikke være riktige.
Nemnda finner etter dette at megleren ikke har brutt sin opplysningsplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7 eller utvist erstatningsbetingende uaktsomhet. Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem. Nemnda behøver da ikke å ta stilling til om de øvrige vilkår for erstatning er oppfylt.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klagerne gis ikke medhold.