Klage nr. 2021131
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 25. oktober 2021.
Per Racin Fosmark, leder
Knut Kopstad, oppnevnt av Den Norske Advokatforening og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Syd Eiendomsmegling AS (Privatmegleren Syd)
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen og krav om erstatning
Saksfremstilling
I juni 2016 kjøpte klageren en bolig formidlet gjennom innklagede foretak for
4 150 000 kroner. På visning uttrykte klageren at han ville by på eiendommen så fremt både verandadøren og vinduet på soverommet i underetasjen ble utbedret, noe megleren lovet skulle bli gjort. Feilene var ikke blitt utbedret av selger innen overtakelse 22. juni, og megleren påtok seg ansvaret og kostnadene for å få dette gjort. Klageren foreslo å engasjere en tømrer som han kjente fra før til å utføre arbeidet, men innklagede ville bruke et tømrerfirma som de hadde avtale med.
Den 29. mars 2019 ble klageren gjort kjent med at arbeidet var ufagmessig utført, og sendte samme dag en klage til innklagede hvor han ba om at dette ble fikset. Innklagede svarte at de skulle undersøke hvilket firma som hadde utført arbeidet og kontakte dem. Tiden gikk og i slutten av april 2020 mottok klageren tilbakemelding fra innklagede om at det aktuelle tømrerfirmaet hadde gått konkurs, og at innklagede ikke lenger hadde noe med saken å gjøre. Det viser seg at firmaet var meldt konkurs over ti måneder etter at klageren varslet innklagede om at utbedringsarbeidene var mangelfulle. Klageren anfører at innklagede hadde mer en nok tid til å løse saken før tømrerfirmaet gikk konkurs, og at innklagede må være ansvarlig for det ufagmessige arbeidet som er blitt utført. Klageren krever erstatning på totalt 40 130 kroner.
Innklagede bestrider klagerens krav.
Fagansvarlig hos innklagede er advokat.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Under visningen ga klageren uttrykk for at det var en forutsetning for at han skulle legge inn bud på boligen at døren og vinduet på soverommet nede skulle være fikset. Megleren lovet at dette skulle bli gjort før et kjøp. På overtakelsen 22. juni 2016 var dette ikke blitt reparert. Da klageren spurte megleren om hva man skulle gjøre med dette, henvendte megleren seg videre til selger og spurte hvorfor dette ikke var fikset. Til dette svarte selgeren at huset var blitt solgt som det er. Klageren opplyste at han ikke ønsket å skrive under på papirene så lenge døren og vinduet ikke var fikset. Megleren svarte at det var trygt å skrive under, siden han skulle få det i orden og ta kostnaden. Klageren ba han om å notere dette i overtakelsesprotokollen. Klageren overtok boligen denne dagen.
Klageren har purret mange ganger på megleren fra overtakelsen og frem til 24. september 2017. Etter en stund sendte megleren saken videre til daglig leder, etter at klageren truet med å engasjere advokat dersom ingenting skjedde. Klageren tilbød da at hans onkel som var tømrer, kunne gjøre arbeidet for en billigere penge. Den 5. oktober 2017 mottok klageren en e-post med spørsmål om hva saken gjaldt. Klageren besvarte e-posten med å forklare saken, men etter dette skjedde det ingenting, og klageren purret mange ganger både på telefon og SMS.
Klageren hadde forhørt seg med et tømrerfirma, som hadde foreslått to alternative måter å løse problemet på. Alternativ én innebar en rask løsning som ville koste 2000-2500 kroner, mens alternativ to innebar en grundig utbedring som ville koste en del mer. Det er ikke riktig, slik innklagede hevder, at klageren foreslo alternativ én. I e-posten refererte klageren kun til det tømrerfirmaet hadde foreslått. Klageren har klart og tydelig kommunisert overfor innklagede at han ikke har den byggetekniske kompetansen knyttet til løsningen av problemet, og at han ville ha dyktige fagfolk til å forestå arbeidet.
Den 8. mars 2018 sendte klageren en e-post hvor han opplyste at han ville engasjere en tømrer til å fikse, og at regningen ville bli sendt til innklagede. Etter dette tok klageren kontakt med daglig leder mange ganger både pr. telefon og SMS. Etter å ha purret, mottok klageren svar
9. mars 2018, hvor det ble opplyst at innklagede ville bruke et firma de hadde avtale med, og som var til å stole på. Firmaet tok kontakt samme dag, kom på befaring, og ikke lenge etter kom en tømrer for å fikse problemet. Siden firmaet hadde en avtale med innklagede, stolte klageren på at arbeidet ble gjort fagmessig, men det viste seg å ikke være tilfelle.
Den 29. mars 2019 sendte klageren en e-post til daglig leder for å klage på arbeidet til tømreren. Grunnen til at det tok mer enn ett år før mellom arbeidet ble utført og klage ble sendt, skyldes at det ikke ble oppdaget at arbeidet var ufagmessig utført før et annet tømrerfirma som gjorde arbeider på det samme soverommet, påpekte dette. Klagen ble sendt samme dag som klageren fikk vite om dette. Dette firmaet ga uttrykk for at vinduet og døren var ødelagt. Det viste seg at tømreren engasjert av innklagede har ødelagt vindu og dør ved å stemme ut hengslene i stedet for å rette på karmen. Dette ødelegger for isolasjonsverdien.
Klageren tok kontakt med daglig leder, og i e-post av 9. april 2019 fikk klageren tilbakemelding om at daglig leder holdt på å finne ut av hvem som hadde utført arbeidet. Klageren ble etter hvert lei av å purre og vente på svar, og dro derfor til innklagedes kontor 12. august 2019 for å snakke med daglig leder. Mens klageren var til stede, sendte daglig leder e-post til tømreren, hvor klageren ba om å bli satt på kopi.
Klageren dro på nytt innom innklagedes kontor 5. september 2019 for å be daglig leder om å sende ny purring på tømrerfirmaet. Den daglige lederen tok ikke telefon når klageren ringte, så den eneste måten å få kontakt med ham, var å møte opp på innklagedes kontor. Senere engasjerte klageren en takstmann for å undersøke skadene. Den 15. november oversendte klageren takstmannens rapport til innklagede, og fremsatte et erstatningskrav på
36 130 kroner for å utbedre skaden. Den 1. desember sender klageren en purring til daglig leder, og dagen etter får han beskjed om at daglig leder skal sjekke med innklagedes forsikringsselskap.
I tiden fremover purret klageren på daglig leder mange ganger. Da klageren endelig fikk kontakt med han på telefon, ble han lovet å få svar 14. april 2020. Klageren fikk ikke noe svar, og sendte ny e-post både 15. og 26. april hvor han i den siste e-posten setter en frist for tilbakemelding. Den 28. april svarte daglig leder at det aktuelle tømrerfirmaet er blitt lagt ned, og at innklagede ikke lenger har noe med saken å gjøre.
Etter undersøkelser fant klageren ut at tømrerfirmaet ble meldt konkurs 16. januar 2020, over ti måneder etter at klageren tok kontakt med daglig leder angående utbedring av feil. Klageren mener det er uakseptabelt at han må ta regningen når det tok over ti måneder for innklagede å få tak i det aktuelle tømrerfirmaet. Det er uforståelig at det skal kunne ta så lang tid å få kontakt.
Klageren mener at innklagede har utført slett meglerarbeid og at det er uetisk å vente ut kunden til vedkommende går lei, eller i denne sammenheng til tømrerfirmaet gikk konkurs. Innklagede har hatt mer enn nok tid til å løse saken før tømrerfirmaet gikk konkurs. Klageren kom med forslag om en enkel løsning med at klageren kunne få en tømrer som han kjente til å fikse vinduet og verandadøra, men innklagede ville bruke et bestemt tømrerfirma. Det er innklagede som har bestilt arbeidet, og innklagede måtte derfor stå ansvarlig for å løse saken med tømrerfirmaet. Klageren fikk aldri beskjed fra innklagede om at dette var noe han måtte ordne med selv. Megleren sa selv at han skulle finne ut av hvilket tømrerfirma som hadde vært hos klageren og ta kontakt med dem. Hadde innklagede ment at klageren skulle håndtere saken selv, så burde de ha oversendt firmaets kontaktinformasjon til klageren. Klageren fikk ikke vite hvilket firma som ble engasjert til å utbedre skaden før det var gått konkurs.
E-postutvekslingen mellom megleren og daglig leder i tømrerfirmaet skyldes at klageren har møtt opp på innklagedes kontor for å få megleren til å ta kontakt med firmaet for å få løst saken.
Klageren mener det foreligger brudd på god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Klageren krever at innklagede dekker kostnadene for å få skaden utbedret, på 36 130 kroner, i tillegg til dekning av kostnadene for takstrapporten på 4 000 kroner. Partene har vært i dialog rundt en løsning og innklagede har tilbudt 5 000 kroner i kompensasjon, noe klageren mener er for lite.
Innklagede har i korte trekk anført:
Som det fremgår av klagen, kontaktet klageren en tømrer for å undersøke døren etter overtakelse. I e-post av 25. oktober 2017 til daglig leder forklarte klageren at utbedring kan gjøres på forskjellige måter. Klageren foreslo alternativ 1, som innebar å «hekte av dør, file/høvle dør, rette på karm og male der det er høvlet. [P]risoverslag er ca 2000-2500».
Innklagede kontaktet et firma for å få utført arbeidet slik det var foreslått av klageren. Firmaet kom på befaring og utførte arbeidet i henhold til avtale med klageren. Innklagede deltok ikke på befaringen, eller i dialogen mellom klageren og tømrerfirmaet, og innklagede anså saken som avsluttet.
Da klageren mer enn ett år senere kontaktet innklagede for å klage på arbeidet til tømrerfirmaet, ble klagen videreformidlet til den daglige lederen i tømrerfirmaet. Det var dette firmaet, og ikke innklagede, som var riktig adressat for et eventuelt krav knyttet til dårlig utført arbeid.
Daglig leder hos innklagede har gjentatte ganger forsøkt å få tømrerfirmaet til å gjennomføre befaring og vurdere arbeidet som var utført. I tillegg til henvendelser pr. e-post, har han flere ganger vært i kontakt med den daglige lederen i firmaet pr. telefon, for å hjelpe klageren med fremdrift i saken. Det medfører ikke riktighet, slik klageren hevder, at innklagede har brukt over ti måneder på å få kontakt med tømrerfirmaet. Tvert imot har innklagedes daglige leder vært i kontakt med tømrerfirmaet flere ganger, uten at de har fulgt opp klageren.
Et meglerforetak kan ikke påta seg ansvaret for hvorvidt en profesjonell tømrer utfører sitt arbeid fagmessig eller ei. Dette må anses å ligge utenfor meglerens omsorgsplikt. Det aktuelle tømrerfirmaet var et veletablert selskap i bygg- og anleggsbransjen, og innklagede hadde ingen grunn til å stille spørsmål ved håndverkernes kompetanse eller selskapets seriøsitet. Innklagede kan ikke overta tømrerselskapets ansvar i en slik sak, selv om selskapet senere går konkurs.
Innklagede mener de har gjort det de har kunnet for å avhjelpe situasjonen. Det bestrides at det foreligger brudd på god meglerskikk eller på annen måte erstatningsbetingende adferd fra innklagedes side.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen avvises.
Saken reiser bevisspørsmål som ikke kan avklares under nemndas skriftlige behandling. Det vil her være nødvendig med umiddelbar bevisføring i form av blant annet forklaringer fra partene og eventuelle vitner.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Saken avvises.