Klage nr. 2021068

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 13. desember 2021.

Per Racin Fosmark, leder

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Z Megleren AS

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen.

Saksfremstilling

I august 2020 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens eierseksjonsleilighet. Leiligheten ble ikke solgt. Klageren har en rekke innsigelser til meglerens håndtering av oppdraget. Det var ved oppdragsinngåelsen avtalt at megleren skulle ha krav på 39 000 kroner dersom leiligheten ble solgt. Da klageren senere fikk seg forelagt oppdragsavtalen, fremgikk det der ytterligere kostnader som var helt ukjent for klageren. Videre anføres det at megler gav negative kommentarer etter å ha sett bildene av leiligheten. Klageren krever at innklagede frafaller sitt krav om betaling på 16 743 kroner i sin helhet, samt erstatning med 30 000 kroner.

Innklagede bestrider klagerens krav.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført:

Ettersom klageren var aleneforsørger og hadde dårlig økonomi så hun behov for å selge leiligheten sin. Etter klageren hadde vært i kontakt med flere meglere, kom megleren til innklagede på befaring juli 2020. Megleren spurte om hva slags pristilbud klageren hadde fått fra andre meglerforetak og ga uttrykk for at det ville være billigst å engasjere han som megler.

Megleren hadde med egen PC og ønsket å gjennomgå oppdragsavtalen. Det ble avtalt at megleren skulle ha krav på 39 000 kroner dersom boligen ble solgt. Megleren skrev inn dette beløpet på PC-en sin. Da klageren spurte om øvrige kostnader, svarte megleren at det ikke ville bli tale om så mye mer, og at dette ikke var noe klageren trengte å tenke på. Ifølge megler var det vanskelig å skrive noe konkret om hvilke andre kostnader som ville påløpe, noe megler skulle undersøke nærmere etter at oppdragsavtalen var signert. Etter en lang diskusjon sa megler at klageren måtte stole på ham med tanke på at det ikke ville koste så mye mer enn 39 000 kroner.

Klageren anmodet da megleren om å printe ut oppdragsavtalen slik at hun kunne lese gjennom og ta kontakt med ham senere. Megleren svarte at det ikke var mulig å skrive den ut. Videre ble det forklart at han ga det billigste tilbudet, og at oppdrag kunne inngås med en gang dersom klageren var interessert. Klageren var på dette tidspunkt utslitt etter å ha fått så mye informasjon formidlet muntlig. Megler vekket tillitt hos klageren ved å fortelle at han hadde nær familie i området og derfor kjente området godt. Klageren valgte på denne bakgrunn å signere oppdragsavtalen.

Da klageren senere fikk seg forelagt oppdragsavtalen, så hun at det var angitt kostnader som ikke var inntatt på tidspunktet hun signerte avtalen. Disse var nye og ukjente for klager. Det var avtalt at megler hadde krav på 39 000 kroner i betaling dersom leiligheten ble solgt. Det var ikke blitt avtalt noe rundt øvrige kostnadsposter. Megler hadde sagt at han ikke kunne skrive en konkret sum, og at han måtte foreta nærmere undersøkelser. Megleren garanterte at han ville ta rimeligste pris sammenlignet med tilbudene innhentet fra andre meglerforetak. Gjennomgåelsen av oppdragsavtalen gikk i full fart, og klageren hadde ingen erfaring med boligsalg. Klageren mener at megler har lurt henne til å signere oppdragsavtalen.

Klageren var bekymret for sin økonomi og ga beskjed til megler at hun ikke kunne selge leiligheten under prisantydning av hensyn til betjeningen av lån. Megleren lovte at leiligheten ville bli solgt til en god pris slik at klageren ikke kom i en vanskelig situasjon økonomisk. Videre sa megler at han ikke skulle ta betalt for visninger. Megleren verdivurderte leiligheten til 2 500 000 kroner, men satte prisantydningen litt under, med begrunnelsen at det ville tiltrekke flere budgivere som ville være med på å presse prisen opp. Klageren var skeptisk til om det ville være så stor konkurranse om leiligheten, men til dette svarte megler at han kjente området godt, og at hun måtte stole på ham. Megleren noterte en prisantydning på
2 250 000 kroner selv om han og klageren hadde blitt enige om at den skulle være høyere. Klageren aksepterte til slutt en prisantydning på 2 250 000 kroner da hun var sliten av å diskutere med megler.

Etter oppdragsinngåelsen ble det engasjert en fotograf som megleren kjente godt fra før. Fotografen oppførte seg rart under fotograferingen. Han gikk ut og inn av rommene og tok bilder mens klageren var opptatt med å flytte på møbler etc. for å klargjøre neste rom for fotografering. Fotografen tok bilder av private eiendeler som blant annet et klesstativ fullt av klær. Da klageren etter hvert oppdaget dette, tok hun det opp med ham, men han ga ikke noe svar tilbake.  

Senere fortalte megler at han hadde fått seg forevist bildene av leiligheten, og at han aldri hadde sett noe lignende. Da klageren spurte hva han mente med dette, fikk hun ikke noe svar. Klageren fortalte da at fotografen hadde opptrådt uetisk ved fotograferingen av leiligheten. Da klageren uttrykte at hun kom til å klage på både på megleren og fotografen, snudde megler og beklaget på egne og fotografens vegne.

Meglerens håndtering av oppdraget har vært lite tillitsvekkende og bærer preg av at megleren ikke har tatt oppdraget på alvor. Som følge av dårlig oppfølging fra megler har leiligheten ikke blitt solgt. I tillegg har innklagede krevd 16 743 kroner i betaling for meglertjenesten. Klageren krever at innklagede frafaller sitt krav om betaling i sin helhet, i tillegg til erstatning med 30 000 kroner.       

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren kjenner seg ikke igjen i klagerens fremstilling. Partene inngikk 15. juni 2020 oppdragsavtale på ordinære vilkår. Vilkårene er spesifisert i oppdragsavtalen. Det medfører således ikke riktighet at megleren var på befaring hos klageren i juli 2020. At klageren ikke har fått med seg vilkårene i oppdragsavtalen, som hun selv har signert på, er vanskelig å forstå. I forbindelse med befaring av leiligheten, ga klageren uttrykk for at hun hadde anstrengt økonomi, og at hun håpet at kostnaden for meglertjenesten ikke skulle overstige 100 000 kroner.

Megleren har lang erfaring som megler og har gjort sitt ytterste for å oppnå et godt resultat for klageren. Leiligheten ble imidlertid ikke solgt, og innklagede har fakturert klageren i tråd med oppdragsavtalen.

Innklagede har samarbeidet med fotografen i en årrekke og opplever ham som en svært seriøs og imøtekommende fagperson. Faktum er at klageren ikke hadde klargjort leiligheten for fotografering innen avtalt tidspunkt.

Innklagede tilbakeviser klagen og klagers påstander.

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder meglerens håndtering av oppdraget og krav om vederlagsnedsettelse, samt krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Klager og megler har helt forskjellig syn på hvordan oppdragsavtalen ble til, og hva som ble sagt. Dette er forhold som nemnda ikke kan vurdere og ta stilling til ved nemndas utelukkende skriftlige behandling. Det samme gjelder fotografens arbeid og opptreden.

Avgjørende for nemnda er at klageren har skrevet under oppdragsavtalen, hvor de enkelte vilkår fremgår. Det fremgår av fakturaen fra innklagede at det ikke er beregnet vederlag, men at det er krevd betaling for direkte utlegg. Nemnda nevner for ordens skyld at eiendomsmeglingslovens bestemmelse om nedsettelse av vederlag, jf. § 7-7, gjelder kun vederlag og ikke utlegg. Men vilkårene for vederlagsnedsettelse er heller ikke oppfylt her.

Når det gjelder erstatningskravet, kan det ikke føre frem. Nemnda forstår klageren slik at hun krever erstatning for tort og svie (oppreisning). Men nemnda kan uansett ikke utmåle en slik erstatning overfor innklagede eiendomsmeglerforetak.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klageren] gis ikke medhold.