Klage nr. 2021203
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 3. februar 2022.
Thor Falkanger, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Mamen-Lund, Engh, Sætre & Partners AS (Eie Eiendomsmegling avd. Asker)
Saken gjelder: Meglerens krav på vederlag ved oppsigelse av oppdrag
Saksfremstilling
I april 2021 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagernes bolig. Klagerne ble underveis i oppdragsperioden kontaktet av en megler fra et annet foretak som kunne vise til aktuelle interessenter. Klagerne ønsket derfor å bytte meglerforetak, og sa opp oppdraget med innklagede i august 2021. Boligen ble solgt gjennom det andre meglerforetaket for 11 850 000 kroner. Klagerne har mottatt to fakturaer fra innklagede for tilrettelegging, markedspakke og provisjon av salgssummen. Klagerne bestrider at innklagede har krav på det fakturerte beløp, og viser til at oppdraget knapt var igangsatt da det ble sagt opp. Klagerne krever tilbakeført det innbetalte, totalt 124 750 kroner.
Innklagede bestrider klagernes anførsler og fastholder sitt krav om full betaling.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klagerne har i korte trekk anført:
Det var opprinnelig planlagt at boligen skulle annonseres i januar 2022. Ettersom klagernes nye bolig ble ferdigstilt tidligere enn antatt, ønsket klagerne å fremskynde annonseringen til oktober 2021. I forbindelse med salget ble klagerne kontaktet av megler fra et annet meglerforetak. Vedkommende hadde vært på befaring hos klagerne året før, og kunne melde om flere interessenter fra nabolaget med ønske om visning. Innklagede hadde ikke interesse av dette, og klagerne valgte derfor å si opp oppdraget i august 2021 for å dra nytte av denne potensielle «interessegruppen». Det andre meglerforetaket gjennomførte deretter en lukket visning med flere interessenter som resulterte i salg.
Innklagede har krevd provisjon for salget, og hevder å ha vært i dialog med kjøperen og markedsført boligen for vedkommende før oppdraget ble sagt opp. Det bemerkes at det andre meglerforetaket var i dialog med kjøperen først, samt at en nabo angivelig skal ha tipset flere av interessentene om det kommende salget.
Klagerne finner det urimelig og uetisk av innklagede å kreve fullt vederlag. Oppdraget var knapt igangsatt da det ble sagt opp, og vederlaget står ikke i forhold til det arbeidet som ble utført. Klagerne hadde kun fått en time med boligdesigner, og fotografen hadde bare tatt utvendige bilder. Det var hverken utarbeidet salgsoppgave, innhentet tilstandsrapport eller foretatt annonseringer. I tillegg hadde megleren ikke vært på befaring siden januar 2021 og det var generelt lite dialog mellom partene.
Klagerne har motvillig betalt innklagedes samlede krav på 124 750 kroner i frykt for å pådra seg store saksomkostninger etter trussel om stevning. Klagerne krever tilbakeført det innbetalte.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klagerne endte med å selge boligen til en interessent som innklagede hadde gitt opplysninger til i oppdragstiden. Innklagede har derfor krav på vederlag, og klagerne er fakturert i henhold til oppdragsavtalen og eiendomsmeglingslovens bestemmelser. Innklagede kan ikke se at klagernes argumentasjon er egnet til å fravike lovens hovedregel.
Innklagede har arbeidet aktivt med oppdraget og fulgt opp potensielle interessenter. Oppdraget var nær en lanseringsfase da det ble trukket. Det var tatt utebilder/dronefotografier, veiledning knyttet til styling var gjennomført og takstmann var rekvirert. Det var en løpende god dialog mellom partene vedrørende lansering av eiendommen og en eventuell visning med interessenten/kjøperen, i påvente av ferdigstillelse av salgsoppgaven.
Innklagede finner det merkelig at megleren fra det andre foretaket tok kontakt med klagerne for å formidle at han hadde interessenter til eiendommen, til tross for at han visste at innklagede hadde oppdraget. Det normale ved en slik kjøpsinteresse er å henvise til salgsmegleren. I praksis hadde det andre meglerforetaket en budgiver, og dette var samme interessent som innklagede hadde fulgt opp under oppdragstiden. Innklagede formidlet i forkant av salget at de ville ha rett på vederlag ved salg til den aktuelle interessenten. Klagerne bekreftet da at dette var en risiko de ønsket å ta.
Klagerne har ikke oppnådd noen gevinst ved å bytte megler, kun et tap ved at de har måttet betale dobbelt vederlag. Da megleren fra det andre meglerforetaket overbeviste klagerne om å bytte megler, burde han også opplyst om hvilke konsekvenser dette ville medføre. Innklagede mener at klagerne har klaget inn feil meglerforetak, og at det er det andre foretakets involvering som bryter med etiske standarder i bransjen, god meglerskikk og omsorgsplikten ovenfor klagerne.
Innklagede har hele tiden vært tydelig på hvilke kostnader en oppsigelse ville innebære. Klagerne har mottatt en skriftlig og ryddig kostnadsoversikt. I tillegg ble det sendt en e-post der innklagede understreket sitt krav. Ettersom klagerne først motsatte seg kravet og det var tvist i saken, varslet innklagede at de ville sende ut prosessvarsel for å inndrive sitt krav. Det er ikke riktig at innklagede truet med stevning.
Innklagede har utført oppdraget og fakturert i henhold til oppdragsavtalen og eiendomsmeglingsloven. Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder meglerens krav på vederlag ved oppsigelse av oppdrag.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Nemnda legger til grunn at da megleroppdraget av 13. april 2021 ble oppsagt i august 2021, hadde innklagede allerede vært i kontakt med og formidlet informasjon til den som til slutt – via en annen megler – kjøpte eiendommen. Etter eiendomsmeglingsloven § 7-3 annet ledd har innklagede krav på «vederlag dersom handelen er kommet i stand innen tre måneder etter at oppdragstiden er ute med noen … som etter forespørsel har fått opplysninger om eiendommen fra oppdragstakeren i oppdragstiden». Nemnda legger til grunn at slik informasjon ble gitt.
Vederlagets størrelse beror på oppdragsavtalen, og i henhold til denne foreligger det to fakturaer – en vedrørende provisjon og en annen vedrørende tilrettelegging og markedspakke premium. Nemnda kan ikke se at disse er i strid med det som følger av oppdragsavtalen. Klagen tas ikke til følge.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klagerne gis ikke medhold.