Klage nr. 2021222

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 3. februar 2022.

Thor Falkanger, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Nordre Aker Eiendomsmegling AS (Nordvik Nydalen)

Saken gjelder:              Meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning

Saksfremstilling

I 2021 kjøpte klageren en eierseksjon som innklagede formidlet for 7 600 000 kroner. Prisantydningen var 6 900 000 kroner. Klageren anfører at megleren presset andre budgivere til å legge inn høyere bud, og krever 300 000 kroner i erstatning.

Innklagede bestrider erstatningskravet.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Klageren la inn et «hemmelig» bud på 7 300 000 kroner med akseptfrist kl. 12 dagen etter. Megleren sa at selgeren var svært fornøyd med budet. Men megleren hatet «hemmelige bud», og ønsket at klageren skulle fjerne forbeholdet om at det skulle være «hemmelig».
Kl. 10.50 og 11.46 dagen etter kom det inn to bud på henholdsvis 6 800 000 kroner og 7 000 000 kroner. Disse og de senere budene var ikke «hemmelige». Kl. 11.57 kom det inn et åpent bud på 7 350 000 kroner. Det endte med at klageren kjøpte leiligheten for
7 600 000 kroner.

Etter kjøpet fikk klageren innsyn i budjournalen. Det viste seg da at budet på
7 350 000 kroner kom fra samme budgiver som hadde inne budet på 7 000 000 kroner. Klageren har vært i kontakt med budgiveren på telefon. Budgiveren nektet å uttale seg om situasjonen, annet enn at de hadde følt seg presset av megleren under budrunden. 

Klageren har også vært i kontakt med megleren på nytt. Megleren gjentok at hun mislikte hemmelige bud, og at hun sterkt hadde oppfordret budgiveren til å by over seg selv. Men teknisk sett hadde hun ikke sagt noe om klagerens «hemmelige» bud, sa hun.

Ved å presse budgivere til å legge inn bud de ikke var komfortable med, har megleren opptrådt i strid med god meglerskikk. På grunn av meglerens opptreden ble prisen presset unaturlig høyt opp. Klageren mener 7 300 000 kroner er riktig pris for leiligheten. Dette var det høyeste kvalifiserte tilbudet fra markedet på tidspunktet for klagerens akseptfrist. Megleren ledet budrunden på en slik måte at klageren måtte betale 300 000 kroner mer for leiligheten. Dette beløpet krever klageren i erstatning av innklagede.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det er riktig at megleren frarådet klageren til å legge inn «hemmelig» bud. I tråd med innklagedes rutiner ble klageren oppfordret til å legge inn bud uten forbehold om at det skulle være «hemmelig». Etter at budet på 7 000 000 kroner hadde kommet inn, kontaktet megleren budgiveren på telefon. Budgiveren hadde nylig «tapt» en budrunde på grunn av et «hemmelig» bud, og var bekymret for at det skulle skje igjen. De spurte derfor rett ut om det forelå «hemmelige» bud her. Megleren var tydelig på at hun ikke kunne informere om eventuelle «hemmelige» bud. Budgiveren fikk derfor ingen informasjon om klagerens «hemmelige» bud på 7 350 000 kroner. På eget initiativ la budgiveren inn et nytt bud på 7 350 000 kroner.

Megleren har overholdt forbeholdet i klagerens bud og opptrådt i samsvar med god meglerskikk. Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag, og det er ikke grunnlag for erstatning. Uansett har ikke klageren lidt et økonomisk tap. Under enhver omstendighet har ikke nemnda grunnlag for å fastsette erstatningens størrelse.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Slik nemnda ser det, reiser saken spørsmål om megleren ikke har forholdt seg til klausuleringen av det «hemmelige» budet. Slik saken er opplyst for nemnda, er det ikke tilstrekkelige holdepunkter for at megleren ikke har overholdt dette. Nemnda finner heller ikke holdepunkter for at megleren skal ha presset budgiveren som inngav bud på
7 350 000 kroner.

Nemnda har etter dette kommet til at det ikke er sannsynliggjort at megleren har handlet i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Erstatningskravet fører ikke frem.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Klageren gis ikke medhold.