Klage nr:
149/08

Avgjort:
10.12.2008

Saken gjelder:
Misnøye med meglers saksbehandling. Krav om tilbakeføring av innbetalt kjøpesum, erstatning samt dekning av forsinkelsesrente

Foretakets navn:
Privatmegleren, Majorstuen Eiendomsmegling AS

Saksfremstilling:

Klageren fikk aksept på sitt bud på en leilighet som var til salgs gjennom innklagede. Leiligheten var under oppussing og var ikke ferdigstilt ved visningen. I budet var det bl.a. tatt forbehold om fagmessig oppussing av leiligheten, og om overtakelse senest 25. juli 2008. Leiligheten var ikke ferdigstilt til overtakelsesdagen og dokumentasjon på oppussingen/rehabiliteringen var heller ikke fremlagt av selgeren. Klageren har fremsatt krav om annullering av kontrakten og tilbakebetaling av kjøpesummen.

Innklagede er representert av advokat i saken. Innklagede og hans advokat er i saksfremstillingen omtalt som «innklagede».

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klageren ønsker først og fremst å få frigjort sine midler, inkludert renter, som er låst hos innklagede. Han mener at det er rimelig at forsinkelsesrenter i henhold til lov om forsinkelsesrenter legges til grunn, da innbetalingen skjedde på falske premisser presentert av innklagede. Forsinkelsesrenten gjelder kr 135 000 overført fra klagerens konto 24. juli 2008 og kr 1 216 032 overført fra hans konto 28. juli 2008. I tillegg til dette kommer dekning av bistand i forbindelse med klage, samt gebyrer og relevante kostnader.

Klageren ber i tillegg Reklamasjonsnemnda vurdere klagerens krav om dekning av feriepenger, da ferien ble brukt på en resultatløs kjøpsprosess styrt av innklagede.

Feriepengene utgjorde kr 55 701,54. Videre reiste klagerens sønn og samboer med flyttelasset da klageren var forespeilet en leilighet. Kostnadene til dette utgjør kr 13 804,50.

Kjøpsavtalen for andelsleiligheten kom i stand på falske premisser. Innklagede har fremlagt en salgsoppgave med mange opplysninger som er feil og som innklagede gjennom sin undersøkelsesplikt var klar over da han utarbeidet salgsoppgaven. Innklagedes forsøk på å eliminere klagerens forbehold og etablere en avtale uten disse forbeholdene gjennom å utnytte klagerens bolignød, viser ifølge klageren at innklagede handlet med overlegg i denne saken. Dette danner grunnlaget for klagerens krav mot innklagede.

Da klageren var på visning, var leiligheten fortsatt under rehabilitering. På klagerens direkte spørsmål om opplysningene i salgsoppgaven, skal innklagede ha svart at arbeidene skulle ferdigstilles i godkjent stand og av autoriserte fagpersoner. Det ble videre opplyst at det skulle bygges veranda. Basert på dette la klageren inn bud med tre forbehold, bl.a. om at alt arbeid i leiligheten skulle dokumenteres som i faglig godkjent stand og at den skulle overleveres senest 25. juli 2008. Etter dette sendte innklagede et akseptbrev som startet med setningen «Vi viser til ditt uforbeholdne kjøpetilbud på ovennevnte eiendom». Her ble det forsøkt å frata klageren reservasjonsretten forbeholdene ga ham. Innklagede ga seg heller ikke før han visste at klageren ville kontakte advokat og trekke tilbake budet. Det ble deretter avtalt at kontraktsmøte skulle avholdes 22. juli 2008 og at all dokumentasjon skulle oversendes klageren senest en uke før møtet. Innklagede var klar over at klageren ikke hadde noe sted å bo etter 1. august 2008, men sendte likevel ikke dokumenter eller tok kontakt med annen informasjon før klageren kontaktet innklagede 18. juli.

Selgeren la ikke frem noen form for dokumentasjon på kontraktsmøtet 25. juli 2008. Det ble enighet om at selgeren skulle overlevere dokumentasjon på faglig utført oppussingsarbeid til innklagede senest søndag 27. juli. Deretter ga innklagede klageren en forsikring om tilbakebetaling av hele kjøpesummen med renter. Etter innklagedes instruks skrev klageren under et oppdragsskjema slik at innklagede skulle kunne tilbakeføre hele kjøpesummen med renter til klagerens konto i tilfelle dokumentasjon ikke forelå som avtalt. Klageren skrev under kontrakten med denne forsikringen frainnklagede, men har fortsatt til gode å se dokumentasjonen eller tilbakebetaling av beløpet.

Da det ikke ble tatt noe initiativ til avtale om overtakelse fra selgeren eller innklagede, tok klageren igjen kontakt med innklagede. Etter mye frem og tilbake fikk han tilbud om overtakelse 31. juli 2008 kl 1600. Da klageren møtte opp etter denne avtalen, var det ikke svar fra leiligheten via callingen. En beboer slapp klageren inn i hovedinngangen og da han endelig kom til leiligheten, traff han både innklagedes saksbehandler og selgeren. Det var ingen overleveringsklar leilighet, men snarere en byggeplass han så. Oppussingen var ikke ferdig og selv en ukyndig person kunne se at det som var gjort, ikke var utført av fagfolk.

Samme dag fikk selgeren og innklagede en e-post fra klageren med nok et nytt tilbud om utsatt overtakelse og to konkrete forslag forferdigstillelse basert på avtale. Etter dette har innklagede og selgeren forsøkt mange uthalingsstrategier, mens klagerens midler er låst hos innklagede. Blant annet forhandlet innklagede fram en annulleringsavtale. Klageren aksepterte dette med en klar og tydelig forutsetning at han ikke skulle lide noe økonomisk tap som følge av at avtalen ble annullert. Innklagede godtok dette tilsynelatende, men har i etterkant tatt bort forutsetningen til klageren og forsøkt å innskrenke utbetalingen av renter i forhold til det han ville ha tjent på sin egen konto.

Eiendomsmeglingsloven pålegger megleren å innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen. Innklagede har et selvstendig ansvar for at informasjonen som blir gitt i salgsoppgaven er riktig. Innklagede har fremlagt en salgsoppgave med mange opplysninger som er feil og som innklagede var klar over da han utarbeidet salgsoppgaven. Innklagedes forsøk på å eliminere klagerens forbehold og etablere en avtale uten disse forbeholdene gjennom å utnytte klagerens desperate bolignød, viser at innklagede handlet med overlegg i saken. Dette danner grunnlaget for klagerens krav mot innklagede.

Begge forbeholdene i klagerens bud, som ga grunnlaget for avtalen, ble brutt. Avtalen var opprinnelig basert på falske premisser fra innklagede og selgeren. Utbetalingen til innklagede ville aldri skjedd dersom klageren ikke var blitt ført bak lyset av innklagede. Klageren mener derfor at forsinkelsesrenter skal komme til anvendelse ved tilbakebetaling av klagerens midler.

Av klagerens e-mail av 2. september 2008 fremgår at innklagede tidligere (6. august) meddelte at han ville tilbakeføre klagerens midler inkludert renten han ville hatt på sin egen konto, men at han igjen snudde. Fredag 29. august 2008 sendte innklagede et brev som påla klageren å godta kjøpet som annullert med tilbakebetaling av hans opprinnelige innbetaling og deler av renter han ville ha tjent på sin egen konto. Klageren har per 2. september ikke sett noen til denne tilbakebetalingen.

Innklagede anfører:

Innklagedes advokat har forestått korrespondansen med klageren på innklagedes vegne i anledning annullering/heving av kjøpet. Det har vanskeliggjort prosessen at klagerne i utstrakt grad opptrer med juridiske krav og termer uten at han ser ut til å forstå det faktiske innholdet i sine krav og de tilhørende beføyelser.

På denne bakgrunn er det innklagedes oppfatning at han har blitt trukket inn i en usedvanlig og unødig omfattende tvist mellom klageren og selgeren, på bakgrunn av mangelfull juridisk kunnskap og mest av alt klagerens manglende vilje til å konstruktivt løse saken. Klageren ser ikke ut til å innse at innklagede ikke er part i forhold til klagerens krav overfor selgeren.

Innklagede påtok seg salgsoppdraget for selgeren. Per oppdragstidspunkt var leiligheten ikke ferdigstilt. Dette var klageren vel kjent med da han etter visning 1. juli 2008 la inn bud på eiendommen. I sitt bud tok klageren, etter sterk anbefaling fra innklagede, forbehold om at diverse oppussingsarbeider måtte ferdigstilles ogdokumenteres utført av fagpersonell fra selgerens side, før avtalt overtakelse kunne gjennomføres senest 25. juli 2008. Dette viser at innklagede på eget initiativ også på dette punktet har hatt klagerens interesser i fokus gjennom hele salgsprosessen.

For det tilfellet at overtakelse ikke ville bli gjennomført i forhold til klagerens forbehold, bekreftet innklagede i tråd med avhendingsloven § 4-3 jf § 4-4 å kunne føre tilbake til klageren den innbetalte kjøpesum, samt godskrevne renter, etter partenes felles begjæring. Dette fremkommer av klagerens bekreftelse av slik definisjon for tilbakebetalingskrav i e-post fra klageren til innklagede ved oppgjørsansvarlig 30. juli 2008.

I henhold til klagerens bud ble kjøpekontrakt signert av partene den 25. juli 2008. I og med klagerens forbehold, ville eiendommen svare til hans forventninger i tråd med salgsoppgaven. Innklagede oppfatter det derfor som svært misvisende når klageren forsøker å danne et bilde av at innklagede skal ha forsøkt å føre ham bak lyset ved inngåelse av kontrakten. En slik påstand har ingen rot i virkeligheten, har formodningen mot seg og vil bli tilbakevist i det følgende.

Klagerens betaling stor kr 1 350 000 ble i henhold til oppgjørsavtale godskrevet innklagedes konto 25. juli og 29. juli 2008. Kjøpekontrakten med tilhørende forbehold og oppgjør, er verken bestridt eller omtvistet på noe vis fra innklagedes side, da dette ikke er et kontraktsforhold han er part i. Heller ikke er forløpet av tvisten mellom selgeren og klageren, med tilhørende annullering/heving av avtalen, på noen måte omstridt eller uklart for innklagede. Klageren har i forbindelse med tvisten vanskeliggjort sin posisjon som kjøper betraktelig ved å motsette seg ordinær tilbakebetaling av kjøpesummen fra innklagede i forbindelse med heving av kontrakten. Ved stadig å fremsette nye – og noen ganger motstridende – krav overfor selgeren vedrørende heving versus krav om gjennomføring av avtale/overtakelse av leiligheten, har han forhindret innklagede fra å kunne utbetale hans innestående midler på innklagedes klientkonto. Dette fremkommer av partenes korrespondanse.

På avtalt overtakelsestidspunkt 25. juli 2008 var leiligheten ikke ferdigstilt fra selgerens side. Da leiligheten heller ikke på det senere avtalte tidspunkt 31. juli var ferdigstilt og oppussingsarbeidene heller ikke kunne dokumenteres utført slik klageren hadde tatt forbehold om, oppsto en mulig annullerings-/hevingsadgang for klageren som selgeren aksepterte.

Innklagede opplyste partene om at en tilbakebetaling krevde en skriftlig bekreftelse fra begge parter på at avtalen var hevet. Innklagede var tydelig på at partene selv måtte løse tvisten for øvrig, da han ikke var part i avtalen. Han tok dermed ikke stilling til partenes forbehold knyttet til en eventuell utbetaling. Innklagede forsøkte å medvirke til at partenes felles bekreftelse ble en realitet. For å få en slik bekreftelse på annullering, ble kopi av klagerens tilbakebetalingsanmodning sendt selgeren samme formiddag den 5. august 2008. Selgeren godkjente tilbakeføring av oppgjør til klagerens konto. Det var nå bare klagerens medvirkning som manglet for at kjøpesummen kunne returneres og kun klageren kan ifølge innklagede klandres for at dette tok tid. Klageren sendte deretter en e-post av 6. august 2008 hvor han bekreftet at «han ville imøtekomme (selgers) anmodning, så sant (klager), som uskyldig part ikke (måtte lide) noen økonomiske tap som følge av selgerens mislighold». På denne bakgrunn bekreftet begge parter at kjøpet var hevet.

Som siste korreksjon før utbetaling sendte deretter klageren den 7. august 2008 et nytt krav om en høyere rente enn tilbudt fra innklagede. Disse etterfølgende betingelsene ble ikke akseptert av selgeren. Klageren krevde at rentekravet måtte tilsvare klagerens rentesats i egen bank, og ikke klientkontoens rentesats som tilbudt/avtalt. Innklagede hadde et sterkt ønske om å komme klageren i møte slik atsaken kunne avsluttes uten ytterligere ressursbruk, og av den grunn aksepterte innklagede umiddelbart også å godta et slikt rentekrav, idet innklagede håpet at dette ville medføre at både selgerne og klageren ville bli forhøyde. Da utbetalingen skulle skje den 8. august, motsatte klageren seg slik utbetaling under henvisning til at størrelsen på beløpet som skulle utbetales, ikke dekket hans krav. På nytt ble tilbakeføringen forhindret. Klageren mente nå at innklagede ikke aktet å respektere klagerens posisjon som uskyldig part og at det ble lagt opp til en uthaling av tid og deling av kostnader på en grunnløs og urettferdig måte. Klageren ville derfor nå «opprettholde sitt krav om oppfyllelse av selgers forpliktelser og (krav om) erstatning for (sine utgifter) med mer». Klageren hevder det måtte foreligge samtykke til tapskravet, herunder spolert ferie, da innklagede ikke hadde gjort noen innvendinger mot klagerens konkrete betingelser i tilsvaret til innklagede av 6. august 2008. Klageren ser ut til å tro at innklagede er part i tvisten og at han måtte gjøre innsigelser i avtalen mellom klageren og selgeren, der som innklagede mente at avtalen ikke var bindende for innklagede. Det er ikke lett for innklagde å forstå på hvilket grunnlag klageren kan ha en slik oppfatning.

Klagerens senere spesifisering av økonomiske krav er ikke på noen måte, og ikke på noe tidspunkt, blitt godtatt å skulle dekkes av innklagede.

Klageren fremsatte dernest krav om å få overta leiligheten den 8. august 2008. Dette var således det motsatte av hva klageren frem til dette hadde krevd. Innklagede tok klagerens krav til etterretning og følgelig ble ikke kjøpesummen tilbakeført fra innklagedes konto slik den opprinnelige avtalen var utformet. Innklagede informerte klageren om at et slikt nytt krav om overtakelse måtte rettes mot, og avklares med, selgeren.

For det tilfellet det igjen skulle bli aktuelt med en annullering eller heving, og da på andre vilkår enn det selgeren hadde akseptert, måtte en slik ny avtale bekreftes av selgerne. Innklagede bidro i så måte, da det gjentatte ganger ble bedt om samtykke til slik ny avtale fra både klageren og selgeren. Innklagede kan ikke lastes for at dette ikke lot seg gjøre på grunn av klagerens krav om innklagedes ekstraordinære garanti som forutsetning for samtykke til heving.

I ettertid, fra hevingsavtalen ble fragått av klageren, har korrespondanse i økende omfang blitt sendt fra klageren til selgeren og innklagede, med klagerens stadige nye krav og etterlysninger av sperrede midler hos innklagede samtidig som krav om overtakelse ble opprettholdt.

Klageren har ifølge innklagede ikke villet innse at dette har skapt en umulig situasjon for innklagede, da innklagede ikke er part i saken og kun har anledning til å gjennomføre transaksjoner som både klageren og selgeren er enige om. Slik enighet forelå ikke. Klagerens krav mot selgeren om overtakelse av leiligheten er fullstendig motstridende i forhold til klagerens krav mot innklagede om å utbetale kjøpesummen. På denne bakgrunn har innklagede verken ønsket, eller hatt juridisk anledning til, å foreta disposisjoner, herunder utbetalinger, som tillegger kontraktspartene andre rettigheter og plikter enn de beføyelser som følger av partenes enighet. I mangel av enighet mellom klageren og selgeren har det ikke vært mulig for innklagede å gjøre annet enn å avvente slik enighet. Dette forstår ikke klageren. Klagerens krav om innklagedes garanti for dekning av tapsposter, som en forutsetning for tillatelse til tilbakeføring av kjøpesummen, forverrer hans situasjon, med den følge at ubetaling ikke kan skje. Dette er forklart for klageren.

Det har vært vanskelig for klageren å komme i dialog med selgeren for å få gjennomført handelen. Det er ikke vanskelig å forstå at klageren har havnet i en svært vanskelig situasjon med sin kontraktspart. Dette kan imidlertid ikke innklagede svare for, all den tid han har forsøkt å imøtekommeklagerens ønsker på alle mulige måter innenfor rimelighetens grenser. Innklagede kan ikke svare for selgerens tilsynelatende manglende vilje til eiendomsoverdragelsen, som oppsto etter at avtalen først ble ansett hevet. Innklagede tar ikke stilling til om dette er berettiget.

I brev datert 21. august 2008 fremmet klageren krav om at forsinkelsesrenter måtte dekkes av innklagede i perioden fra hevingen til utgangen av august. I klagen er denne renteperioden ytterligere forlenget frem til betalingstidspunkt. Innklagede viser til sitt tilbud om dekning av renter. Innklagede registrerer at grunnlaget for klagerens rentekrav per klagetidspunkt er det eksakt samme som innklagede tilbød klageren ved hevingen den 6. august 2008, men at ekstrakrav om diverse økonomiske indirekte tap denne gangen er utelatt. Dette viser at foreliggende sak kunne vært løst allerede den 6. august 2008 ved at klageren hadde akseptert tilbudet der og da. En slik opptreden underbygger behovet for at Reklamasjonsnemnda i denne saken tilkjenner innklagede sakens omkostninger, noe innklagede insisterer på at Reklamasjonsnemnda vurderer til tross for at dette ikke er normalen.

At klageren krever forlenget rentetapsperioden og økt rentekrav, når uthalingen av tid ene og alene skyldes forhold på klagerens side, kan innklagede ikke annet enn å ta til etterretning. Det presiseres at det ikke er aktuelt for innklagede å tilby forsinkelsesrenter til klagerne som har satt seg selv i denne situasjonen i og med hans kreditormora.

Innklagede vet ikke fra hvilket tidspunkt klageren nå anser kjøpet hevet. Dette provoseres opplyst fra klagerens side.

I klagen registrerte innklagede for første gang klagerens entydige ønske om utbetaling av midler. Innklagede la da til grunn at klageren hadde bestemt seg. Den 17. september 2008 ble kr 1 360 840,43 utbetalt klageren fra innklagedes konto som forutsatt av selgeren og klageren i fellesskap. Beløpet utgjør kjøpesummen med godskrevne renter
kr 9 808,43 og innbetalt tinglysingsgebyr kr 1 032. En slik tilbakeføring av midler representerer ingen garanti fra innklagede om ekstraordinær dekning av klagerens andre indirekte tapsposter slik klageren tidligere har satt som forutsetning for heving av kjøpe/tilbakebetaling av midler. Innklagede forstår ikke klagerens resonnement på dette punktet.

Innklagede ber Reklamasjonsnemnda av preventive hensyn må tilkjenne innklagede saksomkostninger. Innklagede krever å få dekket kun kr 20 000 med tillegg av mva.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren har fremmet klagen mot innklagede kun med bakgrunn i innklagedes handlinger, spesielt før kontraktsinngåelse og ikke ut fra selgerens mislighold.

Innklagede har feilinformert klageren i salgsoppgave og senere informasjon. I salgsoppgaver mottatt i papirbasert versjon og på finn.no sto det «Badet ble totalrenovert i 2007, og har en lys og tidløs stil med downlight belysning samt varmekabler i badegulv». I salgsoppgaven som er lagt ved tilsvaret er dette endret til «Badet.delvis renovert i 2007, og har en lys og tidløs stil». Dette er en bevisst feilinformasjon.

Innklagede forsøkte å eliminere klagerens forbehold slik at han skulle overta leiligheten med andre betingelser enn hva som var forutsatt ved budgivningen.

Innklagede var klar over at klageren ikke hadde noe sted å bo etter utløpet av juli 2008, men unngikk å følge opp i forhold til utsendelse av nytt akseptbrev eller kontraktsforslag slik som avtalt. Når klageren prøvde å følge opp for å få i stand et kontraktsmøte, fikk han igjen en kontrakt som forsøkte å eliminere forbeholdene. På kontraktsmøtet fikk klageren en tidligere versjon av kontrakten der forbeholdene var tatt ut. Innklagede har ikke vært villig til å svare på hvorfor dette skjedde.

Av kontrakten fremgikk det at innklagedes provisjonkunne trekkes fra forskuddsbetalingen. Når klageren i ettertid spurte innklagede om han ved en eventuell tilbakebetaling ville få tilbake hele kjøpesummen, ble han henvist til avtaleteksten som tilsa at han ikke kunne gjøre forutsetninger om forskuddsbetalingen til innklagede. Klageren spør om dette var noe annet enn forsøk på å legge press på ham for å fravike sine forbehold.

Klageren aksepterte annullering av avtalen og tilbakebetaling av sine midler basert på innklagedes forslag forutsatt at han som uskyldig part ikke fikk noe økonomisk tap som følge av selgerens mislighold. Innklagede hadde fått klarsignal for utbetalingen 6. august 2008. Etter innklagedes utsagn ville utbetalingen skje før kl 11.15 den 7. august. At tilsvaret begrunner uteblivelsen av utbetalingen, som skulle skje før kl 11.15, med en faks de mottok etter kl 13.45 sier noe om tilsvarets etterrettelighet. Faksen ble sendt etter at det var klart at utbetalingen uteble. Den 8. august gikk innklagede med på å gi klageren rente tilsvarende det beløpet klageren ville fått på egen konto. Men denne gangen reduserte innklagede perioden midlene hadde vært ute av klagerens konto. Da klageren påpekte dette, snudde innklagede og meldte igjen at selgeren skulle kunne fremskaffe dokumentasjon fra fagautoriserte personer. På denne måten brøt innklagede igjen forutsetningen for heving av avtalen og samtidig fratok han selgerens ansvar med å vise til kommende dokumentasjon av fagautorisert oppussing. Det er også ifølge klageren på det rene at innklagede hadde påpekt at klageren måtte holde seg til kontrakten før 30 dager var gått før det kunne konstateres at selgeren hadde misligholdt avtalen. Tilsvaret fra innklagedes advokat omskriver fakta når det gjelder innklagedes utsagn som «mislighold normalt er faktum fra selgers side, når det er gått 30 dager avtalt fra overtagelsesdato …». Innklagede slo fast at selgeren hadde 30 dagers frist, selv etter at selgeren ikke hadde innfridd forbeholdene. Det var med bakgrunn i disse forholdene klageren valgte å holde seg til avtalen. Dette ble brukt av innklagedes advokat til å ironisere over klagerens handling på en uærbødig måte. Advokaten har bedt klageren om å bli enig med seg selv. Klageren har meddelt at han holdt seg til avtalen inntil hans tap var dekket, eller til han fikk leiligheten slik som avtalt. Ingen av delene skjedde fullt ut.

Klageren krever dekket direkte tap og merutgifter, herunder rentetap eller forsinkelsesrenter, reise-/flytteutgifter, leie av bolig, gebyr til Reklamasjonsnemnd og erstatning for tort og svie og tapt ferie.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder misnøye med innklagedes saksbehandling ved håndtering av forbehold i budgivningen, herunder tilbakebetaling av kjøpesum, erstatning m.m.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Reklamasjonsnemnda bemerker innledningsvis at forholdet mellom klageren og selgeren ikke behandles. Klageren krever blant annet reise-/flyttekostnader og kostnader til leie av bolig dekket. Dette er ikke krav som kan rettes mot innklagede. Reklamasjonsnemnda kan heller ikke ta stilling til andre krav som gjelder forholdet mellom klageren og selgeren, som for eksempel krav som følge av forsinket overtakelse.

Det er fremlagt to utgaver av salgsoppgaven. Reklamasjonsnemnda kan ikke si hvilken av disse som har vært grunnlaget for salget.

Av partenes forklaringer fremgår det at innklagede har rådet klageren til å innta forbehold i budet. I akseptbrevet datert 2. juli 2008 fra innklagede til klageren står det imidlertid at «Vi viser til ditt uforbeholdne kjøpetilbud på ovennevnte eiendom». Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning er dette kritikkverdig, jf. eiendomsmeglingsloven § 3-1. Slik saken er fremlagt for Reklamasjonsnemnda, synes imidlertid forbeholdene å være hensyntattved den senere saksgangen, slik at Reklamasjonsnemnda ikke kan se at det har medført noe økonomisk tap for klageren.

I utgangspunktet må det foreligge en avtale mellom klageren og selgeren dersom midlene på klientkonto skal disponeres på annet vis enn det som er forutsatt i kontrakten. Slik Reklamasjonsnemnda ser saken, forelå det en slik avtale om heving og tilbakebetaling mellom partene. Klageren ga imidlertid senere uttrykk for at han ikke lenger ønsket den avtalte løsningen, men kom med flere tilleggskrav. Han har også ønsket å opprettholde avtalen. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning var det forsvarlig når innklagede avventet inntil partene er endelig enige om oppgjøret, før utbetalingen skjedde.

Reklamasjonsnemnda kan etter dette ikke se at innklagede har opptrådt på en slik måte at det gir klageren noe krav mot innklagede utover rente på midler innsatt på innklagedes klientkonto, jf. forskrift om eiendomsmegling § 3-4.

Reklamasjonsnemnda finner ikke grunn til å tilkjenne noen av partene saksomkostninger for Nemnda.

Konklusjon:

Klagen har ikke ført frem.

Oslo, den 10. desember 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant