Klage nr. 2021240
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 7. mars 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Best Eiendomsmegler AS
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen. Krav om vederlagsnedsettelse
Sakens spørsmål og bakgrunn
I april 2018 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens enebolig. Klageren er misfornøyd med meglerens håndtering av salget, og har særlig trukket frem fire hendelser han mener er kritikkverdige. Spørsmålet er om megleren, ved sin håndtering av salgsprosessen, har brutt sine plikter etter eiendomsmeglingsloven. Samt om et eventuelt pliktbrudd gir grunnlag for vederlagsnedsettelse eller bortfall av meglerens vederlag i sin helhet, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Megleren tok kontakt med klageren via en digital anbudstjeneste, og kom for befaring og verdivurdering 23. april 2018. På dette tidspunktet hadde han med seg en ferdig utfylt kontrakt som han overbeviste klageren om å undertegne.
Allerede et par dager senere var meglerens oppførsel svært annerledes, og han hadde et uhøflig språk i e-postkorrespondansen. Klageren skulle gjerne benyttet seg av angreretten på dette tidspunktet. Meglerens e-poster ble tatt opp med ledelsen hos innklagede i forbindelse med møtet knyttet til fornying av oppdragsavtalen. Ledelsen forsvarte meglerens svar.
Klageren har trukket frem fire hendelser som belyser hans syn på saken.
For det første ble megleren kontaktet av en interessent som ønsket å se på eiendommen
23. juli 2018. Partene ble enige om at klageren skulle gjennomføre visningen, da megleren var opptatt den dagen. Etter visningen spurte klageren om hva interessenten syntes om boligen. Megleren formidlet at vedkommende syntes boligen var priset noe høyere enn han hadde tenkt. Klageren ba derfor megleren om å kontakte interessen og tilby han boligen til en noe lavere pris, ettersom klageren selv var midt i en flytteprosess. Megleren svarte pr. telefon at han «ikke selger poteter eller tomater, men eiendom. Det gjøres kanskje i deres land, men ikke her». Klageren er usikker på om megleren i det hele tatt tok kontakt med interessenten og gav han tilbudet. Klageren mottok ingen informasjon om at et eventuelt motbud var en mulighet, og at dette i så fall måtte gjøres skriftlig.
For det andre ble det avtalt at klageren skulle levere nøkler på meglerens kontor i forbindelse med en visning den 30. juli 2018. Megleren glemte imidlertid å ta med seg nøkkelen til eiendommen som lå et stykke unna. Det er usikkert om det ble gjennomført visning denne dagen. Dette er en vesentlig feil som vitner om uprofesjonalitet.
For det tredje avholdt klageren en visning på egenhånd der et ektepar skrev seg opp på interessentlisten. Denne ble levert til megleren. Klageren ble i ettertid opplyst om at ekteparet hadde skrevet både feil navn, mobilnummer, e-postadresse og bostedsadresse, og at det derfor var umulig for megleren å kontakte dem. Klageren syntes det var merkelig at noen skrev seg på listen med utelukkende uriktig informasjon. Megleren påstod at ekteparet sikkert hadde følt seg presset av klageren og hans kone til å skrive seg på listen. Klageren spurte hva megler mente med dette, og fikk som svar at megleren skulle ringe han opp igjen. I telefonsamtalen kjeftet megleren på klagerens kone og hadde en uakseptabel språkbruk. Han uttalte blant annet «sånn gjør vi ikke her». Klageren ba om et møte samme dag for å avklare hva megleren hadde ment. Klageren ba videre om innsyn i loggen over interessentene innklagede hadde vært i kontakt med i forbindelse med salget. Forespørselen ble avslått da det ville være i strid med GDPR. Dette ble ikke klagerne informert om før eller under oppdragsperioden.
For det fjerde ønsket klageren å gjennomføre et møte med megleren grunnet de mange kommentarene. Klageren ønsket å få avklart hva som foregikk, og hva som var grunnen til slik oppførsel. Klageren spurte blant annet om hva megleren hadde ment med «poteter- og tomater i deres land»- kommentaren. Megleren ble sint og anklagde klageren for å dra det «rasistiske kortet». Klageren ble sjokkert av uttalelsen. Megleren påstod at klageren hadde ødelagt helgen hans. Klageren måtte roe ned megleren så det ikke gikk utover oppdraget. Klageren og hans kone ble redde for megleren og hadde lite tillit til vedkommende. Klageren tok opp hendelsen med ledelsen hos innklagede som forsvarte megleren med nebb og klør.
Innklagede har videre unnlatt å skrive referater fra møtene, deriblant samtalen om rasistisk oppførsel. Dette viser at innklagede ikke tok klagerens bekymringer på alvor. I tillegg ble ikke salgsoppgaven plassert i display-vinduet på innklagedes kontor. Dette medførte redusert synlighet for eiendommen. Da klageren sa fra om dette, ble salgsoppgaven skrevet ut på A4 ark fra skriveren. Dette er ikke optimal markedsføring.
Klageren og hans kone var villige til å fornye kontrakten med innklagede, men ønsket en annen megler. Innklagede var lite villige i å finne en løsning, og valgte i stedet å si opp kontrakten. Dette resulterte i at klageren måtte betale 39 126 kroner grunnet en betingelse i oppdragsavtalen. Betingelsen innebar at megleren hadde krav på vederlag, markedsføring i henhold til egen avtale og dekning av utlegg dersom handel kom i stand innen tre måneder etter at oppdragstiden var ute, med noen som megleren hadde forhandlet med, eller som etter forespørsel hadde fått opplysninger fra megleren i oppdragstiden.
Ledelsen hos innklagede ble bedt om å halvere kostnadene på 39 126 kroner som følge av meglerens oppførsel. Klageren og hans kone ble ikke møtt med forståelse, men truet med forliksrådsbehandling dersom de ikke ønsket å la megleren fortsette å jobbe med oppdraget. Det ble verken tatt hensyn til de overnevnte hendelsene, eller at salget ble forsinket. Klageren endte med å betale hele beløpet.
Klageren ble nødt til å selge eiendommen til en vesentlig lavere pris da den ble stående usolgt i flere måneder. Dette resulterte i dårlig markedsføring ettersom eiendommen ligger i en liten kommune. Ved at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, har klageren både blitt straffet økonomisk og ved forsinkelse av salget med hele tre måneder. Dette fordi innklagede ikke ville fjerne betingelsen fra kontrakten, til tross for at summen var betalt.
Megleren hadde ingen erfaring med salg av eiendommer i det aktuelle området, og var ikke kjent der. Når oppdraget ble overtatt av et annet meglerforetak, ble eiendommen solgt i løpet av kort tid.
Klageren ønsker å få refundert hele vederlaget på 39 126 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Oppdraget gikk ut på tid den 23. oktober 2018. Spørsmålet om fornyelse ble sendt ut
pr. e-post 24. oktober 2019. Oppdraget ble ikke fornyet av klageren, og innklagede fakturerte derfor for sine utlegg på 18 351 kroner, samt sitt honorarkrav på 20 775 kroner, totalt 39 126 kroner, i henhold til oppdragsavtalen punkt 4. Det stemmer ikke at oppdraget ble sagt opp av innklagede.
Når det gjelder den første hendelsen der klageren setter spørsmålstegn ved om megleren tok kontakt med interessenten og gav han et tilbud om kjøp av boligen til lavere pris, ville dette vært et motbud som krever skriftlighet. Vanlig prosedyre vil i slike tilfeller være å følge opp interessenten ved å lodde interessen, og ikke ved å tilby en lavere pris.
Videre beklager innklagede at megleren glemte nøkkelen til visningen. Dette er noe som selvfølgelig ikke skal skje. Det bemerkes at det var tale om en privatvisning med en enkelt interessent. Vedkommende fikk imidlertid flere muligheter til å se på eiendommen, med påminnelse på SMS hver gang det var satt opp fellesvisninger i salgsperioden, totalt ti ganger på fem måneder.
Ekteparet på interesselisten ble registrert på saken, og ble forsøkt kontaktet flere ganger både via SMS og e-post.
Megleren har lang fartstid med salg av eiendommer i hele området, og det faller på sin egen urimelighet at klageren påstår at det er hans feil at eiendommen ikke ble solgt. Eiendommen ble forsøkt solgt i seks måneder, uten hell. I løpet av denne tiden arbeidet megleren aktivt med oppdraget, og gjennomførte blant annet flere visninger, markedsføringstiltak og fulgte opp både klageren og interessenter. Eiendommen ble senere lagt ut hos et annet meglerforetak med en prisantydning som var 500 000 kroner lavere.
Hverken megleren eller innklagede kjenner seg igjen i de påståtte hendelsene klageren har trukket frem, blant annet når det gjelder respektløse uttalelser, dårlig oppførsel og raseriutbrudd. Innklagede kan ikke se at meglerens språk i e-posten av 27. april 2018 var uhøflig på noen måte. Det er essensielt at oppdragsgivere har tillitt til at innklagede gjør det de kan for å oppnå høyest mulig markedspris for eiendommen. Klageren fikk derfor flere muligheter til å gjenopprette tillitsforholdet til megleren. Avslutningsvis kan det påpekes at innklagede tar sterk avstand fra rasisme, og at de ikke kjenner seg igjen i karakteristikken av meglerens påståtte holdninger.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Meglers saksbehandling
Megler skal ifølge klager ha vært uhøflig, ha manglet profesjonalitet og kommet med rasistiske bemerkninger. Klageren har anført fire hendelser som han mener er kritikkverdige vedrørende meglers opptreden.
Når det gjelder at megler glemte å ta med seg nøkkelen til eiendommen, er dette en feil som innklagede har erkjent. Megler forsøkte også å rette opp feilen ved å kontakte interessenten ved nye visninger.
Det som skal være sagt i telefonen mellom megler og klager, kan ikke nemnda ta stilling til. Når det gjelder påstandene om at megler skal ha kommet med rasistiske uttalelser, står det her ord mot ord som nemnda ikke kan ta stilling til.
Nemnda vil nevne at dersom en megler opptrer rasistisk, er dette i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Når de gjelder de øvrige hendelsene klageren viser til, kan klagen heller ikke føre frem. Det gjelder både spørsmålet om å kontakte en av interessentene med tilbud om kjøp til lavere pris, og meglerens manglende kontakt med ekteparet som skrev seg på interessentlisten med feil kontaktopplysninger. Nemnda kan ikke ta stilling til det som skal ha blitt sagt på møtet med megler, som klageren ba om.
Vederlagsnedsettelse
Klageren har krevd at hele vederlaget på 39 126 skal refunderes ham.
Nemnda nevner først at oppdraget ikke ble sagt opp av innklagede, men at det løp ut på tid (seks måneder) uten at klageren fornyet oppdraget. Klageren er derfor fakturert i henhold til oppdragsavtalen.
Spørsmålet er om det er grunnlag for vederlagsnedsettelse. Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-7 at vederlagsnedsettelse forutsetter at megleren har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Bestemmelsen gjelder kun vederlag og ikke dekning av utlegg megleren har hatt.
Nemnda mener at megler her ikke har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse». Det at megleren ved en feil slik denne saken ligger an, glemte nøkkelen er ikke tilstrekkelig. Det er følgelig ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klageren gis ikke medhold.