Klage nr:
15/08

Avgjort:
30.05.2008

Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag/honorar

Foretakets navn:
Eiendomsmegler 1 Kristiansund
Saksfremstilling:

Klagerne skulle selge bolig gjennom innklagede. Oppdragsavtalen er signert av klagerne, som er et ektepar. Ektemannen står som hjemmelshaver på boligen. Innklagede innhentet kun aksept fra ektemannen.

Fagansvarlig er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne ønsker ikke å betale for meglerprovisjon og omkostninger fordi det ikke kom i stand handel der begge parter godtok budet. Utgiftene utgjør til sammen 46 590 kroner uten inkassogebyr.

Mannen (den ene av klagerne) var på jobb som skipper da innklagede ringte 6. oktober 2006 og fortalte om et bud pålydende 1 150 000 kroner som sto til kl. 16.00 den samme dagen. Mannen uttrykte at det var greit for ham, men at innklagede måtte ringe hans kone for å høre om hun godtok budet. Innklagede sa han skulle gjøre dette.

Dagen etter mottok klagerne brev om at det aktuelle budet var godtatt. Mannen tok kontakt med innklagede for å høre hva som foregikk. Innklagede informerte om at mannen hadde godtatt budet og at dette var tilstrekkelig for å fremlegge aksepten til budgiver. Klagerens kone tok også kontakt med innklagede, og innklagede sa hun ikke hadde noe med salget å gjøre ettersom hun ikke sto som selger i kjøpekontrakten. Av denne grunn hadde han ikke tatt seg bryet med å kontakte henne for å bekrefte budet. Så slengte innklagede på røret i sinne.

Klagerne fikk brev fra budgiveren via innklagede om å skrive en skriftlig henvendelse til kjøperen om at de skulle løse henne fra kontrakten. Etter råd fra advokat valgte klagerne at de ikke skulle følge anmodningen, da dette ville være en bekreftelse på at klagerne hadde godtatt budet.

Etter dette har det kommet flere fakturaer fra innklagede. Klagerne har ved flere anledninger forsøkt å få kontakt med innklagede per telefon til hans mobil og hans kontor. Regningene er nå sendt til inkasso.

Innklagede anfører:

Oppdragsavtalen ble signert av hjemmelshaveren og hans ektefelle. Salgsoppgaven ble godkjent av oppdragsgiveren. Det aktuelle budet ble forelagt oppdragsgiveren 5. oktober 2006 med avtale om at han skulle bli kontaktet av innklagede påfølgende dag slik at innklagede kunne formidle hans beslutning i forhold til det aktuelle budet, til budgiveren.

Innklagede ringte påfølgende dag og mottok mannens uforbeholdne aksept av det aktuelle budet. Det ble ikke tatt noen forbehold fra mannens side med hensyn til aksepten og ingen reservasjon med hensyn til ektefellens samtykke slik klagerne hevder.

Det er klart at handel kom i stand innenfor oppdragstiden og at innklagede således har krav på provisjon og dekning av utlegg i saken i henhold til oppdragsavtalen. På denne bakgrunn har innklagede fakturert klagerne.

Klageren anfører ytterligere:

Ektemannen ble stående ansvarlig på lånepapirene og ved tinglysingen ved kjøpet av boligen, da ektefellen hadde noen gamle betalingsanmerkninger stående på seg. Ektefellen betalte imidlertid like mye inn på boliglånet i perioden de bodde i boligen, og hun er derfor medeier. Boligen har tjent som felles bolig for mannen, ektefellen og felles barn fra de kjøpte boligen og til den ble solgt.

Innklagede har hatt mest kontakt med mannen, men på grunn av arbeidssituasjonen har innklagede også hatt kontakt med kona. Kontakten med kona har blant annet skjedd ved telefonsamtaler og på visninger der mannen har vært hindret på grunn av jobben.

Innklagede anfører ytterligere:

Innklagede bekrefter at kontakten hovedsakelig har skjedd med mannen.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder spørsmål om hva som utløser meglers krav på honorar og dekning av utlegg etter oppdragsavtalen.

Reklamasjonsnemnda har behandletsaken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Innklagede kan etter oppdragsavtalens punkt 5 kreve dekning av faktiske utlegg. Dette gjelder uavhengig av om avtale kommer i stand.

Etter emgll. § 4-2 (1) har innklagede krav på provisjon dersom handel «kommer i stand». Av emgll. § 4-2 (4) fremgår det at handel er kommet i stand når partene er endelig bundet. Ifølge forarbeidene (NOU 1987:14 s. 83) innebærer dette at megler «har risikoen for at gyldig avtale kommer i stand, mens megleren ikke har risikoen for at avtalen blir riktig oppfylt». Det er således uten betydning at kjøpsavtalen faktisk ikke ble gjennomført. Det avgjørende er om det forelå gyldig aksept av budet på 1 150 000 kroner.

Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning må hustruen i forbindelse med at oppdraget ble avtalt og sin etterfølgende opptreden anses for å ha gitt mannen fullmakt til å akseptere budet.

Spørsmålet er om mannen har gitt en uforbeholden aksept på budet. Partene forklarer seg ulikt på dette punktet da klageren og innklagede ikke har samme oppfatning av om mannen ga en uforbeholden aksept. Der hvor det er påstand mot påstand uten at det finnes nærmere dokumentasjon, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens utsagn større vekt enn den andres, og saken må derfor avvises.

Konklusjon:

Saken avvises.

Oslo, den 30. mai 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Cathrine Wæraas Temmerud Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant