Klage nr:
152/08

Avgjort:
10.12.2008

Saken gjelder:
Tilbakeholdelse, herunder rente

Foretakets navn:
Eiendomsmegler1 Sinsen AS

Saksfremstilling:

Klagerne (A og B) inngikk hver for seg avtale med X Prosjektutvikling om overdragelse av bolig under oppføring. Innklagede utformet begge kontraktene som kjøp etter avhendingsloven.

Klagerne er representert ved advokat. I fremstillingen benyttes hovedsakelig betegnelsen «klagerne».

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Klagerne er av utenlandsk opprinnelse og behersker ikke norsk fullt ut. Kontraktene er resalg, men dette fremkommer ikke klart av avtalene. På kontraktenes førsteside står det at selger er X Prosjektutvikling (under stiftelse) og at hjemmelshaver er et AS som er eid av X. At salget er et resalg fremkommer kun i kontraktens § 11, hvor det i én setning vises til kontrakt med opprinnelig selger vedrørende endringsarbeid.

Ifølge kjøpekontraktene er kjøpesummene henholdsvis 1 900 000 kroner for klager A og 1 950 000 kroner for klager B.

Klager A har per klagedato innbetalt 290 000 kroner og klager B har innbetalt 295 000 kroner. Av dette skal 50 000 kroner være innbetalt direkte til selger. Etter kjøpekontraktenes § 2 fremgår det at alle beløp skal innbetales innklagedes klientkonto. Etter klagernes oppfatning skulle dette tilsi at beløpet som er innbetalt til selger, også skal overføres til klientkonto.

Det er ikke stilt garanti etter bustadoppføringslova § 47 for noen av kontraktene. Leilighetene er ikke ferdigstilt og overtatt av klagerne. Klagerne hevet kjøpet den 21. mai 2008.

Hevingens rettmessighet ble bestridt av selgerens advokat.

Samme dag som hevingen ble erklært, ble innklagede tilskrevet med instruks om tilbakebetaling av den delen av kjøpesummen som var innbetalt.

Ved brev av 23. mai 2008 nektet innklagede å tilbakeføre beløpene etter klagernes instrukser. Begrunnelsen var at partene måtte være enige eller at det måtte foreligge en rettskraftig dom. Klagerne fastholdt kravet om utbetaling og innklagede fastholdt tilbakeholdet.

Klagerne mener at innklagede har brutt sin opplysnings- og omsorgsplikt overfor klagerne ved å utferdige en kontrakt med feilaktig innhold i forhold til bustadoppføringslova. Klagerne mener kontrakten ikke gjenspeiler klagernes lovbestemte rettigheter, for eksempel kjøpers rett til endring og tilvalg etter bustadoppføringslova § 9. Klagerne hevder også at avtalene ikke er tilstrekkelig klare på at det gjelder resalg.

Klagerne hevder innklagede har utformet bestemmelsene i kjøpekontrakten i strid med bustadoppføringslova § 46 og § 47. Klagerne viser til kontraktenes § 1 at innklagedes krav på provisjon og utlegg forfaller til betaling ved kontraktsinngåelsen og at innklagede kan dekke sitt vederlagskrav mot selger i den første innbetalingen fra kjøperne. Klagerne mener dette er å likestille med en utbetaling til selger. Når det ikke er stilt garanti etter § 47, har innklagede utformet en bestemmelse i strid med bustadoppføringslova § 46.

Videre mener klagerne at innklagede urettmessig har nektet å tilbakebetale den innbetalte delen av kjøpesummen. Klagerne mener midlene var underlagt klagernes råderett og at innklagede pliktet å utbetale midlene etter instruks fra klagerne. Hvorvidt innklagede mente at hevingserklæringen var berettiget, er irrelevant i forhold til innklagedes plikt til å etterkomme klagernes instruks.

Klagerne mener innklagede verken hadde faktisk eller rettslig grunnlag for å holde tilbake den innbetalte delen av kjøpesummen. Det er etter klagernes oppfatning ikke avtalt at råderetten over midlene skulle overføres til selger ved innbetaling til klientkonto. Kontrakten er for øvrig ikke utformet på en slik måte at rådighetsovergang er klart forutsatt slik at klagerne måtte forstått dette. Kjøpesummener definert i kontraktenes § 2 og det fremgår ikke at innbetalt beløp er «forskudd» og en «kredittyting» til selger.

I kontraktens § 3 nevnes begrepet forskudd i forbindelse med forsinkelse. Etter klagernes oppfatning er det ikke tilstrekkelig til å slå fast at råderetten over innbetalingene som ble foretatt har gått over til selger. Bestemmelsen gjelder i tilfeller kjøper ikke har betalt innen 30 dager etter overtakelse, og dekker ikke klagernes tilfeller, hvor kontraktene ble hevet før ferdigstillelse og overtakelse. Videre henviser kontraktens § 3 til § 1, men denne bestemmelsen omtaler kun klagernes omkostninger i tillegg til kjøpesummen. Klagerne presiserer at det ikke er definert et forskudd og overgang av råderett i kontraktens § 1.

Etter klagernes oppfatning er innklagede forpliktet til å etterkomme klagernes instruks om tilbakeføring av innbetalt beløp.

Klagerne hevder også at den delen av kjøpesummen på 50 000 kroner som skulle utbetales direkte til selger, skulle innbetales til innklagedes klientkonto etter kontraktens § 2. Dersom beløpet på 50 000 kroner likevel ikke befinner seg på innklagedes klientkonto, må innklagede være erstatningsansvarlig for denne delen av kjøpesummen, da bustadoppføringslova § 46 er overtrådt. Dersom nemnda kommer til at kontraktens § 2 må forståes slik at 50 000 kroner ikke skulle innbetales til klientkonto, har innklagede likevel opptrådt erstatningsbetingende fordi innklagede plikter å ikke tilrettelegge kontraktsforholdet for en direkte utbetaling til selger uten § 47-garanti i henhold til bustadoppføringslova.

Klagerne ber om at Reklamasjonsnemnda fatter vedtak om

– omsorgsplikten er brutt grunnet feil kontrakt

– om innklagede plikter å tilbakeføre innbetalt del av kjøpesum med renter

– om innklagede er erstatningsansvarlig for kjøpernes del av kjøpesummen på 50 000 kroner som er betalt direkte til selger dersom disse ikke står på klientkonto

Innklagede anfører:

Innklagede mener klagerne har utelatt vesentlige momenter i klagen.

Innklagede påpeker at X Prosjektutvikling kjøpte ni leiligheter i X Gård. Utbygger og selger til X Prosjektutvikling var da X Eiendom AS, som også er hjemmelshaver.

Innklagede har kun hatt et oppgjørsoppdrag for selger. Bindende avtale om kjøp var inngått før innklagede fikk oppgjørsoppdraget. Selgeren har selv stått for all informasjonsgivning til klagerne. Innklagede kan derfor ikke lastes for om klagerne trodde de var «førstegangskjøpere». Innklagede synes det er synd at klagerne etter hhv 13 og 21 år i landet ikke behersker norsk fullt ut. Ettersom selger har samme morsmål som klagerne, antar innklagede at dette ikke er et vesentlig moment.

Klagerne innbetalte 50 000 kroner direkte til selger, før selgerens inngivelse av oppgjørsoppdrag til innklagede. De to kvitteringene innklagede har mottatt er udaterte, og innklagede kan derfor ikke angi dato for dette. Basert på denne informasjonen har innklagede hensyntatt dette i kontrakten og tatt beløpet til fradrag på restinnbetalingene som skal foretas.

Innklagede er ikke uenig i at direkte innbetalinger bør unngås og innklagede ville frarådet klagerne fra dette om dette hadde vært diskutert forut for betalingen. Innklagede mener likevel at klagerne måtte ha forstått risikoen ved innbetaling og mener innklagede ikke kan lastes for dette eller holdes ansvarlig for at han ikke krevde beløpet tilbakebetalt fra selger i forbindelse med kontraktsinngåelsen.

Når det gjelder klagernes anførsel om at det er lagt til grunn feil lov i oppgjørsoppdraget, viser innklagede til at selger ikke er utbygger eller entreprenør og ikke står for oppføringen avleilighetene. Innklagede viser her til bustadoppføringslova § 1. Innklagede påpeker også at leiligheten ikke skulle brukes personlig av klagerne, noe som også er et vilkår for at bustadoppføringslova kommer til anvendelse. I dette tilfellet var leiligheten ment som investering med ønske om gevinst ved et senere resalg. Innklagede mener derfor at det er lagt til grunn riktig lovanvendelse.

Innklagede hevder at så lenge det er tvist vedrørende hevingen av kontaktene og innklagede er kjent med denne, vil en tilbakebetaling av forskuddet til kjøper kunne være ansvarsbetingende for innklagede. Innklagede mener også at en tilbakebetaling kunne oppfattes som at innklagede tok stilling til saken ved å gi kjøperne/klagerne «medhold» i hevingskravet.

Innklagede har lagt ved kopi av klagernes bud. Klagerne har underskrevet på at «undertegnede er inneforstått med at ovennevnte er bindende og at innbetalt forskuddsbeløp kan benyttes til å dekke selgers salgskostnader herunder tap ved et eventuelt dekningssalg». Innklagede mener at klagerne basert på dette og det som står i kontrakten burde forstått at de ikke hadde noen instruksjonsrett på forskuddet.

Innklagede mener at omsorgsplikten ikke er brutt, at det ikke foreligger tilbakebetalingsplikt eller erstatningsansvar i denne saken.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne presiserer at innklagedes vedlagte budskjema hvor det står at «forskudd som kan benyttes til å dekke selgers salgskostnader herunder tap ved eventuelt dekningssalg» kun gjelder for klager B, ikke A.

Klagerne mener at budskjemaet er en ren konstruksjon og falskneri og at dette er svært alvorlig.

Begge klagerne bestrider å ha skrevet under et slikt budskjema. Klagerne påpeker at budskjemaet ikke er signert av klager B under feltet for signatur og at budskjemaet er udatert. Det er ikke mottatt per telefaks eller ved annen forsendelse som kan dokumentere avsender og tidspunkt. Klagerne påpeker at fremleggelsen av budskjemaet også står i kontrast til det innklagede har skrevet om at han kun har «fått oppgjørsoppdraget» og at «bindende avtale om kjøp var inngått før megler fikk oppgjørsoppdraget» og at «megler har derfor ikke forestått … budrunde».

Klagerne hevder at kjøpet skjedde på fastpris og ved egen avtale og at et budskjema ikke hadde noe med denne handelen å gjøre. Klagerne mener det fremlagte budskjemaet er konstruert av innklagede og/eller selgers mann for urettmessig å tilegne seg midlene som står på innklagedes klientkonto.

For øvrig opprettholder klagerne sine anførsler.

Innklagedes ytterligere anførsler:

Innklagede har oversendt brev fra klagernes advokat til selger som viser at kjøpene kun var ment som investering.

Klagerens atter ytterligere anførsler:

Klagerne antar innklagede har til formål å fremstille klagerne som næringsdrivende fordi de kjøpte leiligheter for videresalg.

Klagerne viser til at Reklamasjonsnemnda har kompetanse til å behandle klage dersom den interessen som fremmes ikke har en særlig yrkesmessig eller næringsmessig tilknytning. Klagerne fremholder at det ikke er avgjørende for forbrukerdefinisjonen og Reklamasjonsnemndas kompetanse at en bolig skal overtas som egen bolig. Klagerne viser til forbrukerdefinisjonen i eiendomsmeglingslovens § 1-3 og forbrukerkjøpslovens § 1 (3).

Klagerne fremholder at de ikke er profesjonelle aktører i eiendomsbransjen. Klager A er renholdsarbeider og klager B er drosjesjåfør. Klagerne hevder deres interesser i anledning kjøpet ikke har særlig yrkesmessig eller næringsmessig tilknytning.

Klagerne påpeker at de ikke har opptrådt aktivt i anledning kjøpet, men blitt oppsøkt av selger og forledet til å kjøpe eiendom med lovnad om bistand til felles videresalg. Slike enkeltståendeinvesteringer kan etter klagernes oppfatning ikke medføre at de er å anse som næringsdrivende. Ingen av klagerne driver med systematisk erverv med organisert videresalg av eiendom.

Klagerne viser også til at Reklamasjonsnemnda i flere avgjørelser har avgjort saker som gjaldt videresalg og resalg. I tillegg mener klagerne at innklagedes eklatante feil og etterfølgende fremleggelse av «budskjema» er av en slik alvorlig karakter at nemnda må ta klagen til behandling.

Innklagedes atter ytterligere anførsler:

Innklagede fikk et oppgjørsoppdrag og fikk budskjemaet overlevert forut for kontraktsinngåelsen. Selgeren har utformet budskjemaet etter mal fra innklagede. Budskjemaet som er oversendt nemnda, er det eneste innklagede har mottatt. Det kan derfor være riktig at klager A ikke har fylt ut og signert et slikt skjema. Fremleggelsen for Reklamasjonsnemnda skyldes at Nemnda ønsker kopi av sentrale dokumenter i saken, og innklagede mener det ikke er noe mer mystikk rundt dette.

Klagernes påstand om at innklagede har medvirket til konstruksjon av budskjemaet er uriktig og freidig. Innklagede har naturlig nok lagt til grunn at budskjemaet var korrekt signert, og ikke et falsum. Innklagede bestrider klagernes påstand om at budskjemaet i ettertid er konstruert. Skulle det likevel være slik at selger har forfalsket skjemaet og signaturen, kan innklagede likevel ikke forstå på hvilken måte dette skulle ha betydning for saken. Innklagede hefter ikke for selgers disposisjoner. Innklagede hadde ikke foranledning til å mistenke at budskjemaet kunne være falskt.

Innklagede ser svært alvorlig på påstander om konstruering og forfalskning av dokumenter og antar Reklamasjonsnemnda legger til grunn at slike alvorlige påstander må bevises.

Klagerens atter atter ytterligere anførsler:

Klagerne mener hevingen ikke er relevant i saken.

Klagerne opplyser at selgerens mann, selv er megler og at han er innklaget til Kredittilsynet for å drive meglervirksomhet uten tillatelse og brudd på egenhandelsforbudet.

Klagerne påpeker at oppdragsavtalene er datert 6. september 2006 og kjøpekontraktene ble inngått 2. oktober 2006. Klageren mener oppdragene gjelder salg og budgivning og ikke bare oppgjør og viser til oppdragsavtalenes punkt 2 og 8.

Klagerne påpeker at budskjemaet burde vært inntatt som en del av kjøpekontraktens dokumenter etter kjøpekontraktens § 11, dersom innklagede mottok budskjema forut for kontraktsinngåelsen.

Klagerne påpeker det ikke er foretatt et oppgjørsoppdrag siden kjøpekontraktene er utferdiget av innklagede.

For øvrig opprettholdes tidligere anførsler.

Innklagedes atter atter ytterligere anførsler:

Innklagede tillater seg å gjenta saksgangen.

X Eiendom AS er eier og utbygger av området rundt X Gård. X Eiendom AS ga innklagede i oppdrag å forestå salg av ca 180 leiligheter fordelt på tre byggetrinn den 30. juni 2006.

På vegne av X Prosjektutvikling under stiftelse kjøpte en navngitt person flere leiligheter av X Eiendom AS som var under oppføring. X Prosjektutvikling AS ble stiftet 28. september 2006 og registrert i enhetsregisteret 24. januar 2007.

Innklagede mottok oppdrag fra X Prosjektutvikling AS på kontrakt og oppgjør. Innklagede benyttet et vanlig oppdragsskjema, slik at det fremgår at innklagede hadde i oppdrag og selge seksjonene uten at dette er tilfelle. Inkurien i oppdragsskjemaet er beklagelig men etter innklagedes oppfatning har dette ingen stor betydning for nemndas behandling av saken.

X Prosjektutvikling kom med kopi av budskjema eller annen informasjon og ba innklagede utferdige kontrakt i samsvar med det partene hadde avtalt, samt oppgjør. Avtalt vederlag var 10 000 kroner inkludert merverdiavgift foroppgjørsoppdraget.

Innklagede mottok oppdraget fra X Prosjektutvikling før kjøpekontraktene ble utferdiget og det ble holdt kontraktsmøte. Innklagede er noe forvirret over at klagerne gjør et poeng ut av dette, da tidspunktet for inngåelse av bindende avtale er budaksept og ikke kontraktsdato.

Innklagede har ikke som praksis å legge kopi av budskjemaet ved kontrakten da denne er en ren formalisering av allerede inngått bindende avtale.

X Prosjektutvikling AS er både kjøper og oppdragsgiver hos innklagede. Selskapets representant har selv forestått salget av leilighetene, gitt klagerne informasjon om prosjektet og mottatt kontantinnbetalinger på 50000 kroner. Selskapets representant er en vanlig kunde hos innklagede og har ikke hatt noen relasjon til innklagede utover dette.

X Prosjektutvikling er selger av leilighetene gjennom innklagede, men står ikke for oppføringen av bygget. Siden klagerne ikke har inngått noen avtale med entreprenøren om kjøp av boligene, er kontrakten basert på bestemmelsene i avhendingsloven. Selger har derfor ikke stillet garantier etter bustadoppføringsloven. Etter innklagedes oppfatning la innklagede riktig lovanvendelse til grunn og det kan derfor ikke rettes krav om garantistillelse eller instruksjonsrett ved forskuddsinnbetalingene.

Hevingsvarsel ble feilaktig varslet innklagede den 21. mai 2008 samtidig som innklagede ble bedt om å tilbakebetale innbetalt forskudd. Innklagede kontaktet selgers advokat og forela hevingsvarselet. Selger bestred hevingen og kravet om tilbakebetalingen. Etter innklagedes syn har klagerne ved kontantinnbetalingen direkte til selger akseptert at prinsippet ytelse mot ytelse ble fraveket og siden partene ikke kom til enighet ble det åpenbart at innklagede kunne komme i ansvar om han foretok noen utbetalinger. På denne bakgrunn etterkom ikke innklagede kravet om tilbakebetaling av forskudd, men bekreftet at utbetalingen ville skje etter enighet eller rettskraftig dom i saken.

Innklagede viser til at klagerne krever tilbakebetaling både av innbetalingen som ble foretatt direkte til selger, og av midlene på innklagedes klientkonto. Innklagede presiserer at de 50 000 kronene ble betalt direkte til selger ved avtaleinngåelse. Klagernes påstand om at innklagede er ansvarlig for tilbakebetaling av disse beløpene tilbakevises. Etter innklagedes oppfatning måtte klagerne forstå at denne innbetalingen var risikabel og at det ikke forelå sikkerhet for denne. Innklagede var ikke part i avtalen eller garantist for disposisjonene partene foretok uten innklagedes medvirkning og kan ikke bære ansvar for betalinger som går utenfor innklagedes klientkonto.

Innklagedes utferdigelse av kjøpekontrakten baserer seg på informasjonen fra oppdragsgiver. Etter innklagedes oppfatning har ikke klagerne instruksjonsretten på forskuddet som ble innbetalt direkte til selger da prinsippet ytelse mot ytelse ble fraveket. Innholdet og prinsippene i kontraktene er godkjent av klagerne ved signering. Innklagede tilbakeviser klagernes påstand om at innklagede har utformet en kontrakt som strider mot det som ble avtalt og på denne måten har handlet erstatningsbetingende uaktsomt.

Innklagede viser til kjøpekontraktens § 1, 6. avsnitt der selgeren gir innklagede fullmakt til å heve meglerprovisjon og utlegg ved første innbetaling, § 2, 4.avsnitt der det står at rentene fra innbetalte håndpenger tilfaller selgeren og videre til § 3, 3.avsnitt der partene har avtalt at «Dersom kjøper ikke har betalt innen 30 dager etter avtalt overtakelsesdato, kan selger med 10 dagers varsel heve kjøpet og videreselge eiendommen (dekningssalg). Kjøper står da ansvarlig for å dekke selgers eventuelle tap. Innbetalt forskudd, jfr. § 1, kan i dette tilfellet benyttes til deldekning av tapet».

Innklagede mener at selgers dekningsrett foreventuelt tap derfor ikke lar seg gjennomføre dersom kjøper skulle hatt instruksjonsretten på forskuddet i behold.

Innklagede viser til at klagerne skriver at det står i kjøpekontrakten at alle beløp skal stå på innklagedes klientkonto. Innklagede kan ikke finne ordlyden hvor dette fremkommer og viser til at det i § 4, 2.ledd står:

«Panteretten tjener som sikkerhet for [innklagedes] oppgjør mellom partene, samt til den enhver tid ubetalte del av salgssummen til selger eller selgers kreditorer.»

Etter innklagedes oppfatning kan det derfor foretas delutbetalinger til selger så fremt sikringen er tinglyst og innbetalinger mottatt uten mandat.

Innklagede mener klagerne fremsetter mange beskyldninger mot innklagede som ikke dokumenteres. Innklagede legger til grunn at Reklamasjonsnemnda holder seg til fakta og ber om avgjørelse i tråd med tilsvaret.

Klagerens atter atter atter ytterligere anførsler:

Ifølge klageren følger det av bustadoppføringslova § 1 at loven også gjelder ved resalg av bolig under oppføring. Klagerne mener innklagede har anvendt feil kontrakt. Videre mener klagerne at det følger av lovens § 47 (2) (3) at midler på klientkonto tilhører kjøper og ikke kan rådes over av innklagede eller selgeren uten hjemmelsovergang eller selvskyldnergaranti etter bustadoppføringslova § 47. Dersom disse betingelsene ikke er oppfylt vil eventuelle uttak fra klientkonto være urettmessig, jf. Kredittilsynets Rundskriv 9/2007 pkt 5, 2.avsnitt. I disse sakene er § 47-garanti ikke stilt og kontraktene er hevet slik at det ikke er aktuelt med hjemmelsovergang. Midlene på klientkonto tilhører etter klagernes syn dem.

Innklagede viser til kontraktens § 3 som støtte for eier-/rådighetsovergang. Klagerne mener at slike bestemmelser ikke fastslår annet enn at rådigheten/eiendomsretten til innbetalte midler på klientkonto går over fra kjøper til selger når tidspunktet for overtakelsesforretning er kommet. Klagerne viser til artikkel i Eiendomsmegleren nr 10, oktober 1999 av Trond Bjerkan, punkt 4.1. Klagerne mener derfor det er feil å hevde at kontraktens § 3 hjemler eiendomsovergang idet midlene ble innbetalt innklagedes klientkonto. Klagerne viser til at de hevet sine avtaler før overtakelsesforretningen og at de har krav på å få tilbakeført midlene på klientkonto.

Klagerne viser til samme artikkel og mener at det må være rimelig klart at de innbetalte beløpene ikke er reelle forskudd. Slik eiendomsovergang krever klare avtalebestemmelser og må fremgå utvetydig av kontrakten. Klagerne mener de aktuelle kontraktene ikke inneholder slike entydige bestemmelser om eiendomsovergangen. Begrepet «forskudd» er kun brukt et sted i kontrakten og det er ifølge klagerne ikke tilstrekkelig til å fastslå at det foreligger et reelt forskudd der partenes forutsetninger er at alle innbetalinger blir selgers midler når de innbetales.

Klagerne viser til innklagedes henvisning til begrepet «håndpenger» i kontraktens § 2, 5. avsnitt. Klagerne mener dette like gjerne kan relatere seg til de 50 000 kronene som ble utbetalt kontant og i hånden på selgeren.

Klagerne mener også at det ikke er korrekt at en slik kontantbetaling medfører at ytelse mot ytelse-prinsippet entydig er fraveket. Klagerne mener kontrakten er avgjørende på dette punktet og at denne krever entydige bestemmelser.

Etter klagernes oppfatning vil en annen konklusjon føre til et høyst urimelig resultat for forbrukerkjøperne. Klagerne påpeker at uklare avtalebestemmelser medfører full eiendomsovergang av store verdier. Klagerne kan således lide store tap som følge av den uklare avtalen. Klagerne mener de har inngått avtale på bristende forutsetninger og at de ble forledet av selger som har ført til hevingen. Klagerne bemerker at mulighetene for å inndrive krav ved X ProsjektutviklingAS er uklare og risikofylte blant annet fordi dette selskapet ikke har innlevert årsregnskap for 2007.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om tilbakeholdelse, herunder rente.

Reklamasjonsnemnda behandler «klager fra fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet», jf. Avtale om Reklamasjonsnemnd for Eiendomsmeglingstjenester punkt I. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning omfattes klagerne ikke av denne gruppen personer. Saken faller dermed utenfor Reklamasjonsnemndas kompetanseområde.

Konklusjon:

Saken avvises.

Oslo, den 10. desember 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Cathrine Wæraas Temmerud Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant