Klage nr. 2021259
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. mars 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klager: v/advokat Lill Kristin Nilsen
Advokatene Kåsa & Nilsen AS
Innklaget: Best Eiendomsmegler AS
Saken gjelder: Manglende oppfølging av interessent i budrunden – brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
Saksfremstilling
Klagerne solgte boligeiendommen sin gjennom innklagede foretak med budaksept 24. august 2021 for 4 100 000 kroner. Klagerne anfører at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk i forbindelse med sin håndtering av budrunden. Blant annet gjennom å ikke kontakte en potensiell budgiver, etter å ha fått informasjon om at megleren ikke hadde riktig telefonnummer til vedkommende. Klagerne har som følge av dette lidt et økonomisk tap på 150 000 kroner, som kreves erstattet av innklagede.
Innklagede bestrider kravet.
Klagerne er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Partenes syn på saken
Klagerne har i hovedsak anført:
Klagerne inngikk oppdragsavtale med innklagede foretak for bistand til salg av sin eiendom. Underveis i salgsprosessen var det en mulig kjøper som var svært interessert i eiendommen. Denne interessenten fikk ikke være med på fellesvisning, men hadde tidligere vært på en privat visning. I forbindelse med budrunden ringte megleren til klagerne og opplyste at hun ikke hadde fått tak i denne interessenten. Klagerne spurte da megleren om hun hadde riktig telefonnummer. De leste deretter opp telefonnummeret tall for tall og spurte om dette var det samme nummeret som megleren hadde. Megleren svarte bekreftende på dette. Megleren hadde vært i kontakt med interessenten tidligere i forbindelse med varsel om bud og hadde på et tidspunkt i salgsprosessen riktig nummer til vedkommende.
Etter endt budrunde ringte megleren til klagerne på nytt og fortalte at de hadde feil nummer til interessenten. Interessenten hadde derfor ikke blitt kontaktet og en annen interessent hadde fått tilslaget. Interessenten som ikke ble kontaktet hadde vært villig til å betale 4 250 000 kroner for eiendommen, altså 150 000 kroner over budet som ble akseptert.
Klagerne var i ettertid i kontakt med interessenten og hennes ektefelle. De var først villige til å stå frem med hva de hadde vært villige til å by. Etter hvert ble det vanskeligere å få kontakt. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at de hadde inngått salgsoppdrag med innklagede foretak. Det antas at dette var årsaken til at de ikke lengre ønsket å stå frem. Hele denne prosessen fremstår som uryddig og uproff og har medvirket til at klagerne har lidt et økonomisk tap.
Av oppdragsavtalen pkt. 8 fremgår det at:
«All kommunikasjon som gjelder budgivning skal skje skriftlig. Selger er innforstått med at bud som mottas utenom ordinær arbeidstid først kan forventes å bli behandlet neste arbeidsdag»
Det fremgår videre med uthevet skrift at:
«Megler oppfordrer oppdragsgiver på det sterkeste, til ikke å ta imot bud direkte fra budgivere, men henvise til megler.»
I 3. avsnitt 2. setning fremgår det:
«Oppdragsgiver gir megler fullmakt til å styre budrunden på best mulig vis, slik at flest mulig sikres muligheten til å være med, herunder fullmakt til å avvise bud som har kortere akseptfrist enn 15 minutter.»
Ut ifra de overnevnte vilkår, ensidig fastsatt av innklagede, fremstår det som underlig at megleren ikke gjorde sitt ytterste for å få flest mulig med i budrunden. Når hun var kjent med at hun hadde feil telefonnummer til en av interessentene, burde dette vært undersøkt og endret. Dette har medført at klageren er fratatt muligheten for salg av sin eiendom til best mulig pris. Meglerens har opptrådt i strid med god meglerskikk ved sin håndtering av budrunden, gjennom å ikke kontakte mulig budgiver etter å ha fått informasjon om at hun var i besittelse av feil telefonnummer.
Det er videre egnet til å svekke innklagedes integritet og uavhengighet, når de kort tid etter inngår salgsoppdrag med de som mistet muligheten i budrunden.
Innklagede har brutt både oppdragsavtalen og eiendomsmeglingsloven og klagerne er berettiget til en kompensasjon for dette forholdet på størrelse med det tap de har lidt som følge av at interessentene ikke fikk være med i budrunden.
Klagerne har fremsatt følgende påstand:
- Best Eiendomsmegler må dekke [klagerne] sitt tap med kr. 150 000,-
- Best Eiendomsmegler må dekke [klagerne] sine kostnader med kr. 10 000,- inkl. mva.
Innklagede har i hovedsak anført:
Det er riktig at denne interessenten ikke fikk vært med på fellesvisning, men hadde en privatvisning med klagerne før eiendommen ble lagt ut for salg. Dette skjedde uten meglerens innblanding og kunnskap.
Det er også riktig at innklagede hadde feil telefonnummer til denne interessenten i sitt meglersystem. Megleren fikk riktig telefonnummer av klagerne og lagret dette i sin mobil i en sammenheng hvor hun ikke var inne på kontoret eller hadde direkte tilgang til innklagedes meglersystem.
Den 16. august forsøkte megleren å ringe interessenten for å avtale visning, men interessenten svarte ikke. Deretter svarte interessenten via SMS med spørsmål om vedkommende kunne ringe megleren etter kl. 15:00. Megleren svarte på SMS-en og forklarte at hun ringte for å fortelle at hun hadde lagt ut eiendommen på nett med visning mandagen etter, kl. 17:00- 18:00. Interessenten svarte at dette hørtes greit ut, og at de ville komme på visning. Megleren forklarte at de måtte benytte knappen for visningspåmelding på FINN.no annonsen og velge tidspunkt og angi hvor mange som kom. Hun la ved linken til FINN.no annonsen. Interessenten registrerte seg og meldte seg på visning. Det var interessenten selv som da registrerte feil mobilnummer. Visningspåmeldingen ble registrert i dagboken, og interessenten mottok en e-post bekreftelse. Interessenten møtte ikke opp til avtalt visning.
Megleren har riktig telefonnummer lagret på sin mobil mens kunden selv har lagt inn feil telefonnummer ved registrering i systemet. Dagen etter visning noterte megleren på saken at hun hadde forsøkt å ringe interessenten uten å få svar. Når interessenten verken møtte på visning eller svarte på telefonen dagen etter, var det naturlig å tenke at denne interessenten ikke lengre var interessert. På dette tidspunktet visste ikke megleren at interessenten selv hadde registrert seg med feil telefonnummer.
Interessenten fikk varsel på SMS om bud på 3 800 000 kroner og deretter på 4 000 000 kroner og sist på 4 100 000 kroner. Megleren var hele tiden i god tro om at interessenten var godt informert og ikke lengre interessert i denne eiendommen. Megleren fikk til og med utsatt akseptfristen til kl. 12:30 for å forsøke å overholde innklagedes krav til minimum 30 minutter fra bud legges inn, samt for å forsøke å få tak i nevnte kunde. Klagerne visste at meglerforetaket ikke hadde fått tak i denne interessenten, men valgte likevel å akseptere budet på 4 100 000 kroner kl. 12:22. Vedkommende med det uriktige telefonnummeret tar senere samme dag kontakt, da vedkommende ikke skjønner stort av informasjonen som er mottatt om budvarsler og telefonoppringninger. Det er da megleren forstår at interessenten har registrert seg med feil nummer i meglersystemet. Megleren tar da straks kontakt med klageren og forteller hva som har skjedd. Megleren ringte også til interessenten som skulle hatt budvarslene på riktig telefonnummer. Men vedkommende svarte ikke. Når de senere samme kveld ringte tilbake, forklarte megler hva som har skjedd. De var selvsagt lei seg, men aksepterte straks årsaken og bekreftet at det var de som hadde lagt inn feil telefonnummer.
Slike situasjoner er aldri hyggelig for noen, uansett hvem sin feil det var. Megleren gav ovenfor klagerne uttrykk for at hun var lei seg, men at dette var noe hun ikke hadde mulighet for å vite. Klagerne var sinte, noe innklagede har forståelse for. Det ble blant annet påstått fra klagerne side at de hadde lest opp nummert for å forsikre seg om at dette var riktig. Dette kan ikke megleren huske. Det hadde vært flere telefoner fra klagerne den dagen, med forskjellige ting, blant annet en budgiver som klagerne var skeptiske til. Det ble gjort mange notater i dagboken den dagen. Dersom det medfører riktighet at klagerne repeterte telefonnummeret til megleren midt i en hektisk budrunde, er det til megleren forsvar verd å nevne at hun ikke hadde noen grunn til å tro at telefonnummeret var feil siden kunden hadde lagt det inn selv. Hadde det vært slik at det var megleren som la inn telefonnummeret feil i systemet er innklagede enig i at dette burde dobbeltsjekkes.
Det er ikke riktig at innklagede har innvirket til eller forsøkt å få interessenten fra å stå frem.
Snarer tvert imot var det innklagede som oppfordret klagerne til å ta kontakt med vedkommende for å innhente dokumentasjon. Verken megleren eller fagansvarlig har vært i kontakt med interessenten som senere inngikk salgsoppdrag med innklagede. Det var kunden selv som tok kontakt med ønske om å inngå oppdrag med innklagede. Innklagede kan ikke se at dette på noen måte skal være egnet til å svekke tilliten til oppdragstakers integritet og uavhengighet.
Klagerens krav bestrides.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Nemnda nevner først at megler ikke kan ha noe ansvar for at den aktuelle interessenten førte opp feil telefonnummer i meglersystemet. Spørsmålet er derfor om megler fikk en særskilt oppfordring fra klagerne om å kontakte denne interessenten under budprosessen. Det er klagerne som har bevisbyrden her, og nemnda finner ikke at klagerne har sannsynliggjort at de ga megler en slik oppfordring. Innklagede har også bestridt at megler fikk en slik oppfordring.
Nemnda nevner også at det er høyst usikkert om klagerne har lidt noe økonomisk tap, da man ikke vet om interessenten ville gitt bud, og hvilken størrelse et eventuelt bud i så fall ville vært på.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klagerne gis ikke medhold.