Klage nr. 2021266
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. mars 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Fana Sparebank Eiendom AS (Himla Eiendomsmegling avd. Bergen)
Saken gjelder: Meglerens håndtering av budrunden
Saksfremstilling
I november 2021 deltok klageren i en budrunde på en leilighet innklagede formidlet. Klageren er misfornøyd med meglerens håndtering av budrunden, og har trukket frem flere forhold han mener er kritikkverdige. Klageren trodde blant annet at han aksepterte et bindende motbud, da megleren fortalte at klageren var den eneste budgiveren igjen, og spurte om han kunne endre overtakelsesdato. Til tross for dette kom det en ny budgiver som fortsatte å inngi bud. Selv om klageren ønsket å inngi flere bud, ble han plutselig informert om at selgeren ikke ønsket å vurdere flere bud, og at hun hadde akseptert et bud fra den andre budgiveren. Klageren mener at både megleren og selgeren er skyld i den oppståtte situasjonen og utfallet av budrunden.
Innklagede forstår klagerens frustrasjon, men bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at saken avvises.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren åpnet budrunden med å inngi et bud på 4 000 000 kroner. Etter flere bud frem og tilbake, inngav klageren et bud på 4 100 000 kroner. Deretter mottok han en telefon fra megleren som informerte om at han var den eneste budgiveren igjen. Megleren fortalte at selgeren ønsket overtakelse 20. desember 2021 i stedet for 1. februar 2022. Klageren oppfattet dette som et bindende motbud, og aksepterte umiddelbart.
Klageren hørte imidlertid ingenting før en fjerde budgiver, som ikke tidligere hadde vært involvert i budrunden, la inn et bud på 4 120 000 kroner klokken 12:46. Vedkommende hadde heller ikke vært i kontakt med megleren før budet plutselig ble inngitt. Etter flere bud fra begge parter, inngav budgiver nr. 4 klokken 13:44 et bud på 4 179 000 med frist til klokken 14:20. I god tid før fristen gikk ut, informerte klageren megleren muntlig om at han ønsket å inngi et bud på 4 200 000 kroner. Klageren rakk imidlertid ikke å gjøre dette skriftlig før megleren opplyste at selgeren ikke ønsket å vurdere flere bud, og allerede hadde akseptert budet fra budgiver nr. 4. Megleren hadde ikke fått noen forklaring på hvorfor selgeren hadde besluttet dette, når hun tross alt kunne oppnå en høyere pris for leiligheten. Megleren gav utrykk for at han var like forundret som klageren. Dette er en sterk indikasjon på at selgeren hadde en form for motivasjon til å selge leiligheten til budgiver nr. 4, og ikke til klageren.
Megleren har gitt utrykk for at han slet med å få selgeren til å ta stilling til klagerens bud, og at kommunikasjonen med selgeren generelt hadde vært vanskelig hele dagen. Av denne grunn fremstår det svært underlig at megleren informerte om at selgeren ikke ville vurdere flere bud, og at hun argumenterte for dette ved å si at budrunden hadde tatt så lang tid og hun bare ønsket å bli ferdig med saken.
Klageren er misfornøyd med håndteringen av budrunden, og mener at både selgeren og megleren har skyld i den situasjonen som har oppstått og utfallet av budrunden.
Innklagede har i korte trekk anført:
I telefonsamtalen med spørsmål om overtakelsestidspunkt, var meglerens intensjon å klarlegge om klageren var villig til å overta leiligheten i det tidsrommet selgeren hadde satt som krav. I samtalen ble det aldri sagt at dette var et motbud. Innklagede mottok heller ingen instruks fra selger om å gi et motbud til klageren, kun en beskjed om at overtakelse måtte finne sted i det aktuelle tidsrommet. For ordens skyld presiseres det at motbud kun formidles skriftlig av innklagede.
Dersom en budgiver, i dette tilfellet klageren, ikke hadde hatt anledning til å overta på et tidligere tidspunkt, ville det medført et brudd på god meglerskikk om megleren ikke informerte om at eventuelle bud fra budgiver ikke ville bli akseptert. I et slikt tilfelle ville budgiveren inngitt bud på falske premisser, og man ville i realiteten fått en budrunde der prisen ble presset opp uten at forholdene som budgiveren la til grunn, var til stede.
Videre er innklagede, i likhet med klageren, forundret og frustrert over at selgeren valgte å avslutte budrunden på denne måten. Dette er noe som skjer svært sjelden, og som innklagede aldri hadde opplevd tidligere. Likevel var det i selgerens fulle rett å akseptere akkurat det budet hun ønsket. Innklagede hadde ingen rett til å overstyre hva selgeren ønsket å gjøre med sin eiendom.
Det bemerkes at megleren ikke bare hadde problemer med å få respons fra selgerens på klagerens bud, men generelt problemer med all kommunikasjon mens budrunden pågikk.
Innklagede har forståelse for at prosessen opplevdes frustrerende og uforståelig for klageren, og har sympati med hans frustrasjon. Innklagede bestrider imidlertid at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen avvises.
Denne saken reiser bevisspørsmål vedrørende hva som konkret ble sagt i telefonsamtalen mellom klager og megler, herunder om meglers utsagn kunne oppfattes som et motbud. Saken kan derfor ikke få en forsvarlig behandling i nemnda under nemndas skriftlige saksbehandling kun basert på de fremlagte dokumenter i saken. Det vil her være nødvendig med forklaringer fra megler, selger og klager.
Det følger av nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) at en sak kan avvises fra nemndsbehandling dersom «saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet». Nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) svarer til lov om klageorganer for forbrukersaker § 14 første ledd bokstav f). I forarbeidene til loven er det i Prop. 32 L (2015-2016) punkt 10.6.1.3 forutsatt at avvisningsregelen kan benyttes «der klageorganet ikke anses tvisten å være egnet for deres behandling, for eksempel på grunn av bevisspørsmål». Slik bevissituasjonen er i denne saken, finner nemnda at saken må avvises i medhold av vedtektene punkt 5.1 bokstav e)
Nemnda nevner for ordens skyld at det er selgeren som vurderer om et bud skal aksepteres eller ikke. Selgeren har full anledning til å akseptere eller avslå et hvilket som helst bud.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Saken avvises.