Klage nr. 2021270
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. mars 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS avd. Kristiansund
Saken gjelder: Vederlag
Sakens spørsmål og bakgrunn
Klageren solgte boligen sin gjennom innklagede foretak for prisantydning 590 000 kroner. Det var i oppdragsavtalen avtalt provisjon på 28 000 kroner for salget. Den avtalte provisjonen utgjorde 4,75 prosent av salgssummen. Spørsmålet er om det avtalte vederlaget er urimelig høyt.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Salget gikk raskt og effektivt. Klageren signerte oppdragsavtale uten å være nøye i gjennomlesingen av dokumentet, og innrømmer at dette var en feil fra hans side. I oppdragsavtalen var meglerprovisjon angitt til 28 000 kroner. Etter nærmere undersøkelser oppdaget han at gjennomsnittlig provisjon normalt ligger på 2-2,5 prosent. Når salgssummen er 590 000 kroner, utgjør 2,5 prosent 14 750 kroner. Dette tilsier at provisjonen som var oppført i oppdragsavtalen, utgjorde en prosentandel på 4,75. Dette er urimelig.
Summen er satt uten noe form for synlige beregningsgrunnlag. Klageren signerte oppdragsskjema, men skulle selvsagt tatt kontakt med konkurrende meglerforetak for å innhente pristilbud til sammenligning.
Klageren ønsker å få avklart hvorvidt dette er et rimelig vederlag, når veiledende pris ligger på 2-2,5 prosent.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren inngikk salgsoppdrag med innklagede meglerforetak 7. oktober 2021. I forbindelse med oppdragsinngåelsen ble oppdragsavtalen gjennomgått med klageren i detalj. På oppdragsavtalens side to var det opplyst hva partene hadde avtalt om meglerens vederlag, samt hvilke utlegg megler hadde krav på å få dekket. Til sammen var det avtalt et vederlag på 64 940 kroner. De estimerte utleggene var på til sammen 12 455 kroner.
Partene hadde i tillegg avtalt at klageren selv skulle betale regningen til takstmannen på ca. 6 000 kroner og fotografen på ca. 3 000 kroner. Klageren hadde ingen innvendinger til vederlaget og vilkårene for øvrig. Han paraferte nederst på siden, og signerte oppdragsavtalen på side ni. Med dette hadde han akseptert de økonomiske vikarene som lå til grunn for at innklagede skulle bistå klageren i salget av boligen.
Salget av eiendommen gikk raskt og effektivt. Bud på prisantydning ble akseptert av klageren én måned etter at oppdraget ble inngått.
Eiendomsmeglingslovens kapittel 6 har bestemmelser om oppdraget og utførelsen av dette. Paragraf § 6-4 omhandler selve oppdragsavtalen, herunder første ledd punkt 4 og 5, som omhandler hva som er avtalt om meglers vederlag og rett til å kreve dekning av utlegg. Tredje ledd har en bestemmelse om at oppdragsavtalen skal signeres av oppdragsgiver og ansvarlig megler. Det er tydelig avtalt hva meglers vederlag skulle være i denne saken, og oppdragsavtalen er korrekt signert av både ansvarlig megler og oppdragsgiver. Det henvises for øvrig til avtalelovens bestemmelser om at en avtale er bindende for partene når tilbudet er akseptert innen fristen.
Etter at budet ble akseptert, reklamerte klageren overfor innklagede og mente at meglerhonoraret var for høyt. Dette er innklagede uenig i. Dette var en bolig med svært lav salgssum, og i denne type oppdrag blir omkostningene til megler, både vederlag og utlegg, prosentvis mye høyere enn i oppdrag med høyere salgssum. Det arbeidet som megler skal utføre, er det samme om boligen har en lav eller en høy salgssum. Klageren har akseptert meglerens tilbud på salg av boligen og han kan ikke bli hørt med at vederlaget skal settes ned fordi han i ettertid synes dette ble for dyrt. Det er ikke riktig at innklagede har beregnet seg et urimelig høyt vederlag for dette oppdraget.
Klager kan ikke gis medhold
Reklamasjonsnemnda bemerker
Saken gjelder spørsmål om innklagede har beregnet seg et urimelig høyt vederlag.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Utgangspunktet er at partene har avtalefrihet når det gjelder hvilket vederlag selger (oppdragsgiver) skal betale for oppdraget. Nemnda legger til grunn at partene gjennomgikk oppdragsavtalen. Klageren har signert avtalen. Det fremgår klart av avtalen hvordan vederlaget er beregnet.
Provisjon er avtalt til 28 000 kroner, og i tillegg er det andre elementer som inneholder et vederlagselement. Det fremgår også av oppdragsavtalen at det samlede vederlaget i «ovennevnte eksempel» utgjør 64 490 kroner.
Spørsmålet er om det er grunnlag for avtalerevisjon etter avtaleloven § 36 når det gjelder vederlaget. Det forutsetter at det avtalte vederlaget er urimelig høyt. Det skal i utgangspunktet mye til for å si at et avtalt vederlag er urimelig høyt. Her må det også tas i betraktning at en meglers arbeid med salg av en bolig i utgangspunktet vil være en del av det samme uansett om boligen har en høy eller lav salgssum. Blant annet må informasjon innhentes, kontrolleres og videreformidles i alle salg.
Nemnda finner det klart at det ikke er grunnlag for avtalerevisjon her. Det at klageren har innhentet informasjon om at gjennomsnittlig provisjon ligger på 2-2,5 prosent tilsier ingen annen vurdering.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Klageren gis ikke medhold.