Klage nr. 2021204
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 4. april 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS avd. Nybygg
Saken gjelder: Brudd på god meglerskikk og krav om erstatning
Sakens bakgrunn og spørsmål
I desember 2020 kjøpte klagerne et prosjektert rekkehus formidlet gjennom innklagede foretak. Klagerne hadde forut for kjøpet vært på befaring med megler for å få nærmere informasjon om boligen. Spørsmålet er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å gi uriktig informasjon om salgspris i samtale med klagerne, herunder opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt. Klagernes erstatningskrav er på 100 000 kroner.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klagerne har i korte trekk anført:
I slutten av desember oppdaget klagerne et prosjektert rekkehus som lå ute for salg. De kontaktet ansvarlig megler for en befaring på byggeplassen, men siden hun hadde ferie, ble hennes kollega (heretter omtalt som megler) satt inn som stedfortreder. Megleren som møtte opp ble stilt mange spørsmål, men det var mye klagerne ikke fikk svar på, da han ikke var ansvarlig megler for prosjektet.
Klagerne ble fortalt at rekkehuset allerede var blitt kjøpt, men at kjøperen hadde trukket seg grunnet forsinkelser i prosjektet. Megler bekreftet at rekkehuset fortsatt lå ute til en pris tilsvarende startprisen da prosjektet først ble lansert. Klagerne ble flere ganger forsikret om at de kjøpte rekkehuset for 2019-pris. Klagerne var svært fornøyde med dette, og bestemte seg for å slå til med én gang, for å sikre seg rekkehuset før prisen ble satt opp. De kontaktet megleren for å gi beskjed om at de ønsket å kjøpe boligen.
Den 29. august 2021 pratet klagerne med en annen som også hadde kjøpt rekkehus i prosjektet. Personen hadde kjøpt rekkehuset med en gang prosjektet ble lansert. Da klagerne fortalte at de hadde kjøpt sitt rekkehus til oppstartspris 5 450 000 kroner, tok personen opp den originale prislisten, og opplyste at klagernes rekkehus hadde ligget ute til
5 100 000 kroner, ved boligprosjektets lansering. Dette var nye opplysninger for klagerne, som hadde blitt forsikret om at de kjøpte til prisen som var satt ved oppstart. Megleren informerte aldri om prisforskjellen på 350 000 kroner.
Klagerne kontaktet ansvarlig megler og forklarte at de var gitt feil opplysninger fra hennes kollega. Ansvarlig megler svarte at prisen hadde vært 5 100 000 kroner i 2019, og at den lave prisen skyldtes at det var satt en «test-pris» for å se an markedet. Det hennes kollega egentlig hadde ment, var at prisen kunne sammenlignes med «startprisen» på en annen tilsvarende leilighet i prosjektet. Klagerne mener rekkehuset det henvises til, ikke er sammenlignbart, da det ligger på enden av rekken og har flere vinduer. Rekkehuset nest til venstre i rekken, er det eneste sammenlignbare, og lå ute med en startpris på 5 350 000 kroner.
Ansvarlig megler har senere beklaget på vegne av sin kollega. Megleren gav feilaktige og usanne opplysninger på visningen, noe han visste var avgjørende for om klagerne kom til å kjøpe rekkehuset eller ikke. Megleren har med dette opptrådt uaktsomt.
Klagerne mener de skulle betalt 5 350 000 kroner for rekkehuset, samme pris som det identiske rekkehuset i rekken ble lagt ut for i 2019. Klagerne er påført et fremtidig økonomisk tap ved å måtte betale 100 000 kroner mer, og krever differansen erstattet av innklagede.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klagerne kjøpte eiendommen 21. desember 2020. Som grunnlag for klagernes kjøpsbeslutning, ble de forelagt prisliste for første byggetrinn datert 23. oktober, som viste at boligen var priset til 5 450 000 kroner. Klagerne la inn et bud til denne prisen, som utbygger aksepterte. Om klagerne hadde inngitt et lavere bud, hadde sannsynligheten vært stor for at utbygger ikke ville akseptere det, da utbygger hadde planlagt å øke prisene i prosjektet.
Det er riktig at boligen i starten av prosjektet, i november 2019, var lagt ut for
5 100 000 kroner. Dette var det rimeligste rekkehuset i prosjektet. Utbygger ønsket ved salgsstart å få i gang salget, og satte derfor en gunstig pris på det aktuelle rekkehuset, som ble raskt solgt. Utbygger hadde imidlertid tatt forbehold i kjøpsbetingelsene, som skulle være avklart innen 1. oktober 2020. Selger gjorde forbeholdet gjeldende, og de kjøperne som ønsket, fikk trekke seg fra handelen vederlagsfritt.
Den opprinnelige kjøperen fikk trekke seg fra handelen, og rekkehuset ble lagt ut på markedet med en prisantydning som harmonerte med prisnivået til de øvrige tilsvarende rekkehusene i prosjektet. Det ble utarbeidet ny prisliste for første byggetrinn, datert 23. oktober 2020, som lå til grunn for prisen på de gjenværende rekkehusene i prosjektet. Rekkehuset stod oppført med en pris på 5 450 000 kroner, og klagerne inngav bud i henhold til gjeldende prisliste. Utbygger aksepterte budet, og bindende avtale var med dette inngått.
Det vil alltid være opp til utbygger om han velger å øke eller senke prisene på usolgte enheter i prosjektet. I dette tilfellet ble prisen på de usolgte enhetene satt opp, men økningen lå langt under endringen i boligprisene i området. For den type rekkehus som klagerne kjøpte, ble prisen økt med ca. to prosent.
Meglerens kommentar om at boligene i prosjektet lå på 2019-priser, var for å illustrere at prisene i prosjektet var lave, og at man her kunne gjøre et godt kjøp. Dette var en generell uttalelse om at prisene i prosjektet fremdeles var svært prisgunstige, og at det kun hadde vært en beskjeden prisøkning siden salgsstart. Med en beskjeden prisøkning på to prosent siden salgsstart, er innklagede av den klare oppfatning at megleren hadde sine ord i behold.
Megleren har aldri sagt at klagerne fikk kjøpe rekkehuset til den samme prisen som i 2019. Det var stor interesse for de gjenstående boligene i prosjektet, og sannsynligheten for en ytterligere prisoppgang var stor. Man kan derfor ikke legge til grunn prisen boligen hadde ved salgsstart, eller prisen som den tilsvarende boligen i rekken hadde den gang, når det gjelder hva klagerne skulle betalt.
Dersom det skal legges til grunn at klagerne kjøpte boligen til 2019-pris, skulle dette i så fall ha fremkommet tydelig av en prisliste. Det er prislisten på kjøpstidspunktet som dannet grunnlaget for hva klagerne skulle betale for boligen, ikke meglerens generelle kommentarer om det relativt gunstige prisnivået i prosjektet. Klagerne har ikke betalt for mye for boligen, og megleren har ikke gitt noen lovnad om at boligen selges til prisen den hadde ved salgsstart.
Det bestrides at megleren har brutt god meglerskikk og at innklagede kan holdes erstatningsansvarlig.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen avvises.
Saken reiser bevisspørsmål vedrørende hva som konkret ble sagt mellom klagerne og megleren under deres møte på byggeplassen. Saken kan derfor ikke få en forsvarlig behandling i nemnda under nemndas skriftlige saksbehandling, kun basert på de fremlagte dokumenter i saken. Det vil her være nødvendig med forklaringer fra megleren, selger og klagerne.
Det følger av nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) at en sak kan avvises fra nemndsbehandling dersom «saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet». Nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) svarer til lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven) § 14 første ledd bokstav f). I forarbeidene til loven er det i Prop. 32 L (2015-2016) punkt 10.6.1.3 forutsatt at avvisningsregelen kan benyttes «der klageorganet ikke anser tvisten å være egnet for deres behandling, for eksempel på grunn av bevisspørsmål.» Men det fremgår også at det er en høy terskel for å anvende dette avvisningsgrunnlaget. Slik bevissituasjonen er i denne saken, finner nemnda at saken må avvises i medhold av vedtektene punkt 5.1 bokstav e).
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Saken avvises.