Klage nr. 2021315
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 4. april 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler 1 Fjellmegleren AS avd. Nesbyen og Flå
Saken gjelder: Meglerens håndtering av budrunden. Krav om erstatning
Sakens spørsmål og bakgrunn
I januar 2021 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens fritidseiendom. Eiendommen lå ute med en prisantydning på 2 500 000 kroner. Den 30. november 2021 ble det gjennomført budrunde. En av budgiverne innga bud på prisantydning klokken 14:15 med akseptfrist klokken 15:00. Dette budet ble akseptert klokken 14:46. Kun ett minutt senere kom det inn et bud fra en ny budgiver på 2 550 000 kroner. Megleren behandlet ikke dette budet da aksept allerede var utsendt for budet på 2 500 000 kroner. Spørsmålet i saken er om megleren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved sin håndtering av budrunden, herunder ved å sende ut aksept på budet på 2 500 000 kroner nærmere 15 minutter før fristens utløp. Erstatningskravet utgjør 50 000 kroner.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Rundt klokken 14:15 ble klageren oppringt av megleren som orienterte om at fristen for budet på 2 500 000 kroner gikk ut klokken 15:00 samme dag. Megleren og klageren ble sammen enige om å akseptere dette budet, dersom det ikke kom inn øvrige bud før fristens utløp. Omtrent klokken 14:47 kom det inn et nytt bud fra en annen budgiver på 2 550 000 kroner. Megleren avviste imidlertid dette budet, da han allerede hadde orientert den første budgiveren om at budet var akseptert. Klageren ble ikke orientert om at en annen budgiver hadde inngitt bud før akseptfristens utløp. Det var først når denne budgiveren tok direkte kontakt med klageren at han ble oppmerksom på budet på 2 550 000 kroner.
Megleren ble konfrontert med saken, men hevdet at klageren hadde akseptert budet på 2 500 000 kroner. Megleren hadde derfor ringt den første budgiveren umiddelbart og bekreftet salg for 2 500 000 kroner. Klageren var imidlertid tydelig på at han først ville akseptere budet dersom det ikke kom inn andre bud innen klokken 15:00. Det var ingen forbehold i noen av budene, og høyeste pris var avgjørende for klageren.
Forholdet ble tatt opp med innklagede som bekreftet fakta i saken. Innklagede mener imidlertid at megleren har opptrådt korrekt, og at han ikke hadde grunn til å tro at det skulle komme flere bud. Klageren er på sin side av den oppfatning at et bud som kommer mer enn ti minutter før fristens utløp bør kunne håndteres av megleren. Dette kan ikke sies å være en uvanlig situasjon ved salg av eiendom.
Klageren krever at innklagede erstatter han differansen mellom de to budene, totalt 50 000 kroner. Kravet er satt som et minimum, da en eventuell budrunde kunne gitt en høyere salgspris.
Innklagede har i korte trekk anført:
Tidligere i budrunden hadde to interessenter bydd mot hverandre. Etter at den ene budgiveren inngav et bud på 2 500 000 kroner snakket megleren med den andre budgiveren. Vedkommende uttrykte at de ikke ønsket å inngi flere bud. Deretter tok megleren kontakt med klageren for å fortelle at den andre budgiveren var i ferd med å trekke seg. Klageren og megleren ble da enige om å akseptere budet på 2 500 000 kroner, noe som ble gjort ved at selgeren svarte «JA» pr. SMS klokken 14:46. Ett minutt senere sendte megleren ut SMS til kjøperen med aksept.
Klokken 14:47 kom det en ny budgiver på banen med et bud på 2 550 000 kroner. På dette tidspunktet var det allerede gitt skriftlig aksept til den første budgiveren, noe megleren ringte til budgiveren og forklarte. Denne budgiveren hadde ikke vært på visning. Tidligere samme dag hadde megleren snakket med vedkommende, som fortalte at de ville være interessert i å avtale visning dersom hytta ikke ble solgt. I denne samtalen var budet på 2 000 000 kroner, altså 500 000 kroner under prisantydning. Vedkommende ble oppdatert via SMS gjennom hele budrunden og ble oppfordret til å ta kontakt snarest om det var ønskelig å inngi bud. Megleren hørte imidlertid ingenting før budet på 2 550 000 kroner ble inngitt.
Da budrunden gikk sin gang og vedkommende ikke gav indikasjoner på at de vurderte å legge inn bud, anså megleren at det ikke var flere aktuelle budgivere. Ingen av de øvrige som hadde vært på visning hadde meldt seg på i budrunden.
Megleren ble kontaktet av klageren et par minutter etter at budrunden var avsluttet. Klageren var blitt gjort oppmerksom på budgiveren som hadde lagt inn budet på 2 550 000 kroner, og fått vite at budet ikke var blitt behandlet. Megleren bekreftet dette og forklarte årsaken. Megleren hadde på dette tidspunktet beklageligvis ikke hatt mulighet til å fortelle klageren om vedkommende. Megleren informerte klageren om at han skulle få tilsendt en skriftlig redegjørelse påfølgende dag.
Innklagede har stor forståelse for selgerens syn på saken, men kan ikke se at megleren har gjort noe feil. Megleren oppfattet ikke at klageren mente at megleren skulle vente med å oversende aksepten til klokken 15:00, slik klageren har gitt utrykk for i ettertid.
Innklagede har tilbudt klageren en minnelig løsning, i form av kompensasjon, men mener at
50 000 kroner er for mye. Kompensasjonen som er tilbudt er ikke å regne som en innrømmelse av ansvar.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved håndtering av budrunden og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at saken avvises.
Saken reiser bevisspørsmål vedrørende hva som konkret ble sagt mellom klageren og megleren under budrunden. Saken kan derfor ikke få en forsvarlig behandling i nemnda under nemndas skriftlige saksbehandling kun basert på de fremlagte dokumenter i saken. Det vil her være nødvendig med forklaringer fra megler, selger og klagerne.
Det følger av nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) at en sak kan avvises fra nemndsbehandling dersom «saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet». Nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) svarer til lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven) § 14 første ledd bokstav f). I forarbeidene til loven er det i Prop. 32 L (2015-2016) punkt 10.6.1.3 forutsatt at avvisningsregelen kan benyttes «der klageorganet ikke anser tvisten å være egnet for deres behandling, for eksempel på grunn av bevisspørsmål.» Men det fremgår også at det er en høy terskel for å anvende dette avvisningsgrunnlaget. Slik bevissituasjonen er i denne saken, finner nemnda at saken må avvises i medhold av vedtektene punkt 5.1 bokstav e).
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Saken avvises.