Klage nr:
172/08

Avgjort:
25.11.2008

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen

Foretakets navn:
Terra Eiendomsmegling Romsdal AS

Saksfremstilling:

Klagerne ga innklagede i oppdrag å selge deres bolig. Klagerne mener innklagedes utsagn på visning berettiger en kompensasjon på 200 000 kroner.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

Klagerne mener innklagede kom med usanne uttalelser på visning og mener at de har hatt et økonomisk tap som følge av dette.

Innklagede sa på visning at badet ikke var godkjent som våtrom og at det var taklekkasje. Dette er i følge klagerne ikke riktig.

Klagerne viser til at innklagede plikter å innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen og mener at hvis innklagede på uaktsomt vis gir feil informasjon, kan han få ansvaret for det.

Av mail fra klagerne til innklagede fremgår det videre: Da klagerne engasjerte innklagede, fikk klagerne beskjed om at de kunne bruke tilstandsrapporten fra tidligere eier og legge til de ekstra opplysningene som gjaldt oppgraderingene klagerne hadde gjort med huset. I den gamle rapporten sto det at det var en taklekkasje. Klagerne fortalte innklagede at dette ikke var riktig da de hadde sjekket dette mange ganger gjennom perioden de bodde i boligen uten å finne antydning til lekkasje eller fukt. Klagerne hadde også utvidet og laget et helt nytt bad etter reglene

for våtrom. Klagerne opplyste innklagede dette, for å få det med i rapporten.

Etter visningen ringte en bekjent som hadde vært på visningen, og fortalte at innklagede sa at jobben som var utført på badet ikke var skikkelig utført og at det ikke var våtromstapet på veggene. Han sa også at de måtte være klar over at badet måtte pusses opp igjen i nær fremtid. Hva gjaldt taket, fikk de beskjed om at om taket hadde lekkasje og at omfanget var ukjent. De mente innklagede var negativ til huset.

Innklagede sa han måtte ha blitt misforstått på visningen. Klagerne tviler sterkt på dette da innklagedes saksbehandler fortsatt påsto at badet ikke hadde våtromstapet da klageren konfronterte henne. Klagerne måtte til slutt ringe til forhandler og få kjøpet av våtromstapeten bekreftet. Hva gjelder taket sa klagerne en gang til at taket var tett og at fuktskadene som er synlige, er fra før taket ble byttet for cirka 10 år siden.

Etter dette sa innklagede at han skulle skaffe en nøytral takstmann som kunne se på badet og taket for innklagedes regning. Takstmannen konstaterte klagerens beskrivelse av både tak og bad. Selv om innklagede laget en tilleggsrapport på badet og taket så har skaden allerede skjedd. Klagerne mener slike uttalelser sprer seg raskt og har negativ innvirkning på salget.

Klagerne mener de har fått vite om flere som har valgt å ikke dra på visning eller kontakte innklagede på grunn av prisen og kostnadene som måtte påregnes med bad og tak. Kjøperne ble frarådet fra å legge inn bud av personer som hadde hørt om badet og taket fordi det er kostbart å reparere tak og bad.

Klagerne mener at dette kan forklare hvorfor budet klagerene fikk var 125 000 kroner under takst. Innklagede rådet klagerne til å godta dette budet, da han tvilte på at det ville komme inn flere bud.

Klagerne mener situasjonen er uholdbar. Klagerne har forhørt seg med to daglige ledere på innklagedes kontor i en annen by. Disse mener det er stor forskjell på å selge et hus med nyoppusset bad og med helt tett tak, kontra å selge et hus med taklekkasje som en ikke vet omfanget av og et bad som må bygges på nytt. Klagerne mener prisforskjellen utgjør minst 200 000 kroner.

Innklagede anfører:

Innklagede mottok klage fra klagerne 6. august 2008. Slik innklagede ser det, har det ikke kommet frem nye opplysninger, og han viser til sitt svarbrev i forbindelse med klagen.

Av svarbrevet fra innklagede fremgårdet blant annet følgende:

Innklagede var på befaring den 6. februar 2008 etter at den ene klageren tok kontakt. Det var kun denne klageren og innklagede som var på befaringen. Klageren viste innklagede salgsoppgaven med tilhørende tilstandsrapport opprettet da de kjøpte huset den 10. mars 2007. Innklagede orienterte klageren at han måtte innhente ny tilstandsrapport i forbindelse med eierskifteforsikring. Eierskifteforsikringsselskapet forklarte klageren at han fremdeles kunne klage på feil/mangler som måtte oppstå hos ny eier. Gyldigheten på forsikringen gikk ut i 2012. På denne bakgrunn avsto klagerne fra å tegne eierskifteforsikring og da også å legge tilstandsrapport fra 2007 til grunn. Det ble utarbeidet nytt egenerklæringsskjema som ble vedlagt salgsoppgaven.

Første fellesvisning var 23. februar 2008. Det var to meglere til stede på visningen.

Innklagede avviser at han skal ha uttalt seg negativt om boligen. Innklagede redegjorde for konkrete forhold som allerede var omtalt i tilstandsrapporten. Eiendomsmeglerkandidaten som var til stede på visningen, kan bekrefte at det ikke ble snakket negativt om boligen. Innklagede påpekte at det i tilstandsrapporten sto at det var taklekkasje, men at klagerne ikke hadde oppdaget noe til dette i den perioden de hadde bodd i huset. Når det gjelder badet ble det opplyst at rør- og elektrisk arbeid var foretatt av fagfolk og resterende av klagerne. Det ble ikke nevnt noe om at badet måtte pusses opp på nytt eller nevnt noe om det var våtromsbelegg på veggene.

Da innklagede snakket med den ene klageren på telefon etter visningen, lurte innklagede på om belegget på gulvet var godkjent for våtrom, ikke tapetet. Klageren fikk bekreftet fra forhandler at belegget var godkjent. Innklagede foreslo at en takstmann skulle gi en skriftlig bekreftelse på at taket ikke hadde lekkasje og at badet var i orden. Innklagede opplyser at det kun var ett par på den aktuelle visningen.

Det ble også avholdt privatvisning 18. februar og 4. mars 2008. Ved mottakelse av første bud 7. mars hadde innklagede seks interessenter på listen. Det kom først inn et bud på 2 010 000 kroner, fra en annen budgiver enn de som kjøpte huset. Så kom det inn et bud på 2 055 000 kroner og til slutt kom budet på 20 75 000 kroner som klagerne aksepterte. Innklagede anbefalte å akseptere dette budet da budgiveren ikke var villig til å gå høyere og de øvrige interessentene hadde trukket seg.

Innklagede synes det er beklagelig at klagerne er misfornøyd med salget. Tatt i betraktning eiertid og marked synes innklagede salgssummen var tilfredsstillende. Innklagede kan ikke se at oppdraget er gjennomført i strid med god meglerskikk som gir grunnlag for kompensasjon fra innklagedes side.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om erstatning grunnet innklagedes uttalelser i forbindelse med visningen.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter ulovfestede erstatningsregler.

Reklamasjonsnemnda bemerker på generelt grunnlag at det normalt ikke er erstatningsbetingende uaktsomt å gjengi forhold som står i tilstandsrapporter. Det er selgers risiko dersom det oppstår uklarheter ved å bruke en tilstandsrapport som er benyttet ved et tidligere salg. Videre vil Reklamasjonsnemnda på generelt grunnlag fremheve at det følger av kravet til god meglerskikk at en eiendomsmegler skal gi opplysning om både positive og negative forhold ved eiendommen.

Klagerne mener innklagede har uttalt seg negativt vedrørende badet og taket på visning. Innklagede bestrider dette. Der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda legge den ene partens forklaring til grunn og saken blir derfor å avvise på dette punkt.

Konklusjon:

Klagenavvises.

Oslo, den 25. november 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Knut Kopstad Den norske Advokatforenings /Eiendomsmeglerforetakenes Forenings representant