Klage nr. 2022013
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. juni 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Meglergaarden AS
Saken gjelder: Meglerens håndtering av budrunden
Sakens spørsmål og bakgrunn
I november 2021 deltok klageren i en budrunde på en enebolig som innklagede formidlet. Mot slutten av budrunden hadde klageren det høyeste budet på 11 000 000 kroner. Megleren kontaktet klageren etter akseptfristens utløp for å informere om at selger ønsket å selge til budgiver 2, da denne budgiveren hadde en mer passende «profil» for nabolaget. Klageren endte derfor ikke opp med å kjøpe boligen. Spørsmålet er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av budrunden.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
På visning 31. oktober 2021 opplyste megler at boligen lå i et barnevennlig område med flere barnehager i nærheten, og at det var et generasjonsskifte i nabolaget med flere småbarnsfamilier som flyttet inn. Klageren var selv en del av en småbarnsfamilie som lette etter et rolig og familievennlig område å bo.
Samme kveld sendte megler ut en felles e-post med informasjon samt en orientering om at hun ville være tilgjengelig på e-post og telefon frem til klokken 21:30. Ti minutter senere svarer klageren på e-posten og spør om selger har en foretrukket overtakelsesdato, som hun kunne tilpasse seg etter. Megleren svarte ikke på henvendelsen.
Den 1. november var det budrunde, hvor klageren hadde dialog med megler vedrørende prosessen. Klageren hadde i utgangspunktet sett for seg overtakelse tre måneder frem i tid, men megler informerte henne underveis i budrunden om at selger ønsket overtakelse før jul, ca. syv uker frem i tid. Klagerne rettet seg etter selgers ønske ved å fjerne forbeholdet og sette en fleksibel overtakelsesdato. Budrunden fortsatte, og klageren la inn bud på 11 000 000 kroner med akseptfrist klokken 14:35. Klageren hørte ingenting fra megler innenfor akseptfristen. Da megleren ringte klokken 14:37, trodde klageren at megleren ringte for å gratulere og si at hun hadde vunnet budrunden.
Megler informerte da om at selger ønsket å selge til budgiver 2, og at begrunnelsen for dette var at denne budgiveren hadde en mer passende «profil» for nabolaget. Da klageren spurte hva som menes med «profil», svarte megler at budgiver 2 er i 50-årene. Klageren ble sjokkert over tilbakemeldingen, ettersom hun både hadde det høyeste budet og var like fleksibel som budgiver 2 med tanke på overtakelse.
Under telefonsamtalen spurte klageren megleren til råds når det gjaldt hva hun kunne gjøre for å få selger til å selge boligen til henne. Klageren fikk til svar at da måtte hun legge på 200 000 kroner på sitt tidligere bud. Dette var etter klagerens oppfatning ikke et godt råd. For klageren virket det som selger hadde bestemt seg på forhånd for hvem hun skulle selge til. Klageren stilte seg spørrende til om selger hadde lov til å avslå budet, og hva selgeren visste om klagerens «profil». Megleren svarte at selger hadde full rett til å velge hvem hun ønsket å selge til.
I ettertid fremgår det av budjournalen at budgiver 2 har lagt inn bud på 10 950 000 kroner med akseptfrister på 11 og 6 minutter. Disse budene ble aldri formidlet til klageren.
På grunn av klagerens deltagelse i budrunden, ble boligen sannsynligvis solgt til en høyere pris enn den ellers ville blitt solgt for. Klageren har senere snakket med andre meglere som har fortalt at budrunden burde vært avbrutt når selger kom med en så dårlig begrunnelse for å avslå budet. Uavhengig av hvilken betydning denne begrunnelsen hadde for utfallet av budrunden, har klageren mistet lysten til å se etter bolig, særlig i det aktuelle nabolaget. Klageren har bedt megler om å gi en skriftlig forklaring på hvorfor hun ikke fikk tilslaget selv om hun hadde det høyeste budet. Megleren har ikke ønsket å uttale seg og henvist til selger. I utgangspunktet så burde megler ha svart på dette spørsmålet skriftlig.
Klageren ber nemnda vurdere hvorvidt megleren har opptrådt i samsvar med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Innklagede har i korte trekk anført:
Det ble gjennomført en ordinær budrunde i etterkant av fellesvisning. I forbindelse med at budet på 11 000 000 kroner ble mottatt og videreformidlet til øvrige budgivere, tok megler en oppsummeringssamtale med selgerne. Først på dette tidspunkt fikk megler vite at selgerne ønsket å selge til budgiver 2.
Innklagede har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk eller etiske regler. Megler har håndtert oppdraget på en god måte. Det vil alltid oppleves som ubehagelig når slike situasjoner oppstår. Innklagede har forståelse for at klageren både er sint og frustrert, men selgerne har her benyttet seg av sin rett til å selge til den de ønsker, uten at innklagede kan ta del i den avgjørelsen.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved meglerens håndtering av budrunden.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Slik saken er opplyst, er det intet som tilsier at megler har opptrådt i strid med god meglerskikk i forbindelse med budrunden. Det er ikke sannsynliggjort at megler var klar over at selger aldri ville selge boligen til klageren. Det er for øvrig selger som alene tar stilling til hvem han eller hun vil selge til.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.