Klage nr. 2022019

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 8. juni 2022.

Per Racin Fosmark, leder

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:                      Vestfold Eiendomsmegling AS (Eie Eiendomsmegling Vestfold)

Saken gjelder:               Meglerens håndtering av budrunden og krav om vederlagsnedsettelse

Sakens spørsmål og bakgrunn

I 2021 formidlet innklagede salget av klagernes bolig. Boligen ble markedsført med en prisantydning på 3 550 000 kroner. Etter en budrunde med fire deltakere, aksepterte klagerne et bud på 3 500 000 kroner. Klagerne har flere innsigelser til meglerens rådgivning under budrunden, og krever at innklagedes vederlag bortfaller i sin helhet.

Innklagede bestrider krav om vederlagsnedsettelse.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Partenes syn på saken

Klagerne har i korte trekk anført: 

Klagerne er skuffet over salget og meglerens rådgivning under budrunden. For det første ønsket megleren å gå ut med en prisantydning på 3 390 000 kroner. Dette til tross for at andre leiligheter i sameiet hadde blitt solgt for 3 500 000 kroner noen måneder tidligere. Klagerne stusser over den lave prisantydningen.

For det andre startet budrunden langt under prisantydning. Da klagerne sa de ikke ønsket å akseptere budet på 3 300 000 kroner, sa megleren det var bedre å komme i gang med budrunden. Klagerne var engstelige for at det lave utgangspunktet for budrunden ville føre til en pris under og ikke over prisantydning. Megleren burde rådet klagerne til å avslå budet med en gang, og dermed sørget for et bedre utgangspunkt for budrunden.

For det tredje skriver megleren i en e-post til klagerne at budrunden «egentlig» stoppet på 3 400 000 kroner, og at det er hans fortjeneste at kjøperen gikk ut over sitt budsjett og la inn et bud på 3 500 000 kroner. Megleren burde rådet klagerne til å ta en ny visning i stedet for å presse kjøperen over sin maksgrense.

For det fjerde skriver megleren i en annen e-post at klagerne burde være fornøyde med prisen siden han klarte å presse kjøperen til å øke sitt bud med 100 000 kroner. Klagerne lurer på om megleren jobbet mest for kjøperen og ikke for dem. Meglerens fremgangsmåte overrasket klagerne, og de skjønte at en pris på eller over prisantydning var uoppnåelig.

For det femte er klagerne skuffet over at megleren ikke rådet dem til å gi et motbud på prisantydning. Hadde megleren gjort dette, kunne klagerne møtt kjøperen på halvveien og solgt for 3 525 000 kroner.

For det sjette gir megleren og den fagansvarlige hos innklagede motstridende tilbakemeldinger. For eksempel sier den fagansvarlige hos innklagede at en megler ikke kan presse en budgiver til å legge inn et høyere bud, mens megleren sier at han presset kjøperen til å øke sitt bud med 100 000 kroner.

Klagerne krever at innklagedes vederlag bortfaller i sin helhet.

Innklagede har i korte trekk anført:

Det er lov å være skuffet over den oppnådde prisen, men det er klagerne som aksepterte budet på 3 500 000 kroner.

Den opprinnelige prisantydningen var basert på meglerens erfaring og statistikk over salg i området. I samråd med klagerne ble imidlertid boligen markedsført med en prisantydning på 3 500 000 kroner. Selv om både klagerne og megleren håpet på denne prisen, kan ikke megleren garantere for en bestemt pris eller forutse hvordan markedet responderer. Det er ikke uvanlig med bud under prisantydning, og megleren har plikt til å formidle alle bud til selgeren og interessentene. Innklagede bestrider at megleren prøvde å forhindre klagerne i å oppnå en høyere pris.

Innklagede bestrider at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk og at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Reklamasjonsnemnda bemerker

Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Saken synes i hovedsak å dreie seg om at klagerne og megler har hatt ulike tanker om hva som var riktig strategi ved salget. Men det er ikke sannsynliggjort at megler har forsømt seg her.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

[Klagerne] gis ikke medhold.