Klage nr. 2022036
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. juni 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd. Bergen Sentrum
Saken gjelder: Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt. Krav om erstatning
Sakens spørsmål og bakgrunn
I desember 2021 kjøpte klageren en eiendom som innklagede formidlet for 2 500 000 kroner. Eiendommen lå ute med en prisantydning på 2 650 000 kroner. Etter at klageren hadde signert kjøpekontrakten, oppdaget han at selgeren hadde holdt tilbake flere opplysninger i egenerklæringsskjemaet. Selgeren mente han ikke var ansvarlig. De ulike manglene har påført klageren økte kostnader estimert til 50 000 kroner. Spørsmålet er om megleren har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt ved å videreformidle uriktige opplysninger, og om klageren med dette har krav på erstatning. Klagerens erstatningskrav er på 50 000 kroner.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Etter at klageren hadde signert kjøpekontrakt, mottok han protokoller fra sameiets styremøter. Her kom det klart frem at selgeren bevisst hadde ført ham bak lyset ved å fylle ut egenerklæringsskjemaet med uriktige opplysninger og tilbakeholde informasjon vedrørende bad, drenering, fukt og vedlikeholdsbehov.
Overtakelsesprotokollen ble signert av selgeren der det ble avtalt et tilbakehold på
50 000 kroner (forhandlet mellom megleren og selgeren), mot at selgeren skulle utbedre bad og drenering bak huset. Selgeren engasjerte advokat som avviste tilbakeholdet. Klageren godtok til slutt, etter trussel fra advokaten, utbetaling av hele kontraktssummen uten at manglene var blitt utbedret.
Innklagede var ikke villig til å løse problemet, til tross for at salgsoppgaven inneholdt uriktige opplysninger om eiendommen, og de var informert om saken. Klageren har nå blitt stående igjen med merkostnader for å utbedre badet, i tillegg til at det planlegges økt husleie grunnet utbedring av dreneringen. Klageren fikk ikke disse opplysningene fremlagt på tidspunktet for kontraktsignering.
Megleren har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt. Klageren krever erstatning tilsvarende de økte kostnadene, totalt 50 000 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Som grunnlag for kravet vises det til opplysninger i selgerens egenerklæring. Når det der opplyses at selgeren ikke kjente til de aktuelle feil/mangler, er dette opplysninger innklagede kun videreformidler, men ikke selv står objektivt ansvarlig for. Kjøpekontrakten er en avtale mellom kjøper og selger. Megler er ikke part i denne avtalen, og ansvaret selgeren har etter denne kan ikke overføres til megleren. Det foreligger ikke noe ansvarsgrunnlag som gjør innklagede erstatningsansvarlig for de påståtte feil og mangler.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt
Når det gjelder spørsmålet om megler har forsømt sin undersøkelsesplikt når det gjelder økningen i fellesutgifter, finner nemnda at megler ikke kan kritiseres her. Det var intet formelt vedtak om økning i fellesutgifter før salget, og det er ikke vanlig at man opplyser om løpende, mindre vedlikehold i en salgsoppgave. Det kan stille seg annerledes hvis det er besluttet eller på det rene at det kommer større investeringer, noe som ikke er dokumentert her.
Erstatningskravet
Megleren har med dette ikke brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7, og det foreligger ikke ansvarsgrunnlag. Nemnda behøver derfor ikke å ta stilling til om de øvrige vilkårene for erstatning er oppfylt.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.