Klage nr. 2022037
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. juni 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Eiendomsmegler Vest avd. Stord
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen og krav om vederlagsnedsettelse.
Sakens spørsmål og bakgrunn
Klageren kjøpte bolig formidlet gjennom innklagede foretak i november 2021, med overtakelse 1. desember 2021. Planen var å flytte inn, men på grunn av samlivsbrudd ble det ikke noe av. Klageren inngikk derfor oppdragsavtale med innklagede om re-salg. Boligen ble lagt ut for salg igjen i januar 2022, og ble deretter solgt 100 000 kroner under det klageren kjøpte for. Spørsmålet er om megleren har forsømt sine plikter ved utførelsen av oppdraget og om dette tilsier at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse. Klageren krever at vederlaget skal settes ned med 25 000 kroner.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Megleren var klar over situasjonen til klageren, likevel jobbet han ikke nok for å skape interesse for boligen. Klageren ba megleren legge ut boligen for salg igjen straks etter overtakelsen. Likevel ble ikke boligen lagt ut igjen før i januar 2022. Dette resulterte i at klageren måtte betale mer for tilstandsrapporten enn nødvendig.
Megleren kom ikke med råd om hva som skulle til for å få boligen solgt. All kommunikasjon mellom klageren og megleren foregikk på SMS, og det var alltid klageren som måtte etterspørre informasjon.
Klageren ble nærmest frarådet å sette ned prisantydningen på boligen med 100 000 kroner i annonsen på FINN.no. Megleren mente det ikke ville få markedet til å respondere, noe klageren og andre meglere klageren har vært i kontakt med, var uenig i da det var stor interesse for boligen på FINN.no. Det ble heller ikke skrevet «Bud mottatt» i FINN.no annonsen, slik megleren gjorde da klageren kjøpte boligen.
Det ble kun gjennomførte én visning. Megleren var klar over klagerens situasjon i forhold til at han måtte selge raskt, og brukte dette til å presse ned prisen fra 2 450 000 kroner til 2 350 000 kroner. Det endte med at megleren solgte boligen til en bekjent av seg for 2 350 000 kroner.
Klageren er misfornøyd med meglerens innsats og krever vederlagsnedsettelse med 25 000 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Eiendommen ble kjøpt av klageren for 2 450 000 kroner 28. september 2021, med avtalt overtakelse 1. desember 2021. Det var ingen andre budgivere, men det var registrert en annen interessent. Klageren kom først med bud på 2 350 000 kroner, som ikke ble akseptert. Selger ga motbud som klageren ikke aksepterte. Klageren la i stedet inn bud på 2 450 000 kroner som selger aksepterte.
Da overtakelsen nærmet seg, ble megleren kontaktet fordi klageren ønsket å selge boligen igjen. Det ble signert oppdragsavtale 3. desember 2021. Det ble avtalt med tidligere selger at klageren skulle få kjøpe og benytte bildene fra salget i september 2021. På grunn av de nye reglene for tilstandsrapport som trådte i kraft 1. januar 2022, ble det bestilt ny tilstandsrapport. Det ble laget ny salgsoppgave, og boligen ble lagt ut i markedet 6. januar 2022. Prisantydningen ble satt til 2 550 000 kroner, tilsvarende som da klageren kjøpte boligen. Salgsoppgaven ble godkjent av klageren samme dag. Annonsert visning var 24. januar 2022.
Det var ingen interessenter som møtte opp til den annonserte visningen. Det ble i stedet avholdt privatvisninger. Underveis i salgsprosessen ble det registrert fire interessenter. Det var kun én budgiver. Vedkommende la først inn bud 4. februar 2022 på 2 300 000 kroner. Klageren avslo budet. Samme dag la samme budgiver inn nytt bud på 2 350 00 kroner, som ble akseptert.
Det er ikke riktig, som klageren hevder, at det ikke er gjort nok for å få flere interessenter til boligen. I salgsprosessen ble det annonsert på det åpne markedet på helt vanlig måte. Det ble registrert flere interessenter enn ved salget i 2021. Likevel var det ikke flere budgivere enn det hadde vært ved salget i 2021. Megleren frarådet ikke å senke prisen med 100 000 kroner, men det var en anbefaling fra megleren å vente med reduksjon fordi det var en budgiver som var i ferd med å by. Etter at det kom inn bud på 2 300 000 kroner, var det klageren selv som ga tilbakemelding på at han var villig til å selge for 2 350 000 kroner. Megleren jobbet da med å få budgiver opp på denne summen.
Det er ikke korrekt at megleren solgte boligen til en bekjent av seg. Megleren kjente til budgiveren gjennom en kamerat. Det er ikke unormalt på et mindre sted som dette, og hadde ikke avgjørende betydning for meglerens uavhengighet.
Megleren har ikke opptrådt i strid med eiendomsmeglingsloven, eller på en dårligere måte enn det klageren kunne forvente ved utførelsen av dette oppdraget. Markedet varierer, og det kan være tilfeldigheter som avgjør hvilke interessenter som er aktuelle for å legge inn bud fra måned til måned. Megler er rådgiver, men det er uansett selger selv som bestemmer hvilken pris man er villig til å akseptere. Salgsmateriellet ble godkjent, og eiendommen ble markedsført i henhold til det avtalte. Megleren har ikke beregnet seg et unormalt høyt honorar. Vederlaget gjenspeiler minstepris og var på 49 900 kroner.
Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på meglerens plikter ved salget og krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Slik saken er opplyst, kan ikke nemnda se at megler har håndtert salgsprosessen i strid med god meglerskikk, eller at megler har utvist en «ikke ubetydelig pliktforsømmelse» ved utføringen av oppdraget, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Det er derfor ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.