Klage nr. 2021146

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. juni 2022.

 

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      SNE Eiendomsmegling AS v/ Advokat Johan A. Mettevold (Advokatfirma Mettevold AS)

 

Saken gjelder:               Påstått brudd på god meglerskikk. Krav om erstatning

 

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

 

I 2018 inngikk klageren oppdragsavtale med innklagede om salg av en arvet enebolig. Boligen lå ute med en prisantydning på 4 390 000 kroner. Etter en lenger periode ble eiendommen, inkludert en annen tomt på oversiden av eiendommen, solgt samlet for totalt 5 490 000 kroner. Klageren mener hun ikke var informert om at også tomten var omfattet av salget, og at oppdraget uansett ikke gjaldt salget av tomten. Spørsmålet er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved håndteringen av oppdraget, samt om klageren med dette har krav på erstatning. Klagerens erstatningskrav er på 2 500 000 kroner.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

 

Partenes syn på saken

 

Klageren har i korte trekk anført: 

Etter at salget var gjennomført, kom det frem at megleren hadde påført en ekstra boligtomt i kjøpekontrakten for eneboligen, uten å informere klageren. Det var ikke inngått noen oppdragsavtale om salg av tomten. Klageren var meget syk i perioden for salget, og hadde derfor tillitt til at megleren ville ivareta hennes interesser på en god måte. Klageren signerte kontrakten i god tro uten å lese gjennom den, og føler seg lurt.

 

Boligen var taksert til 5 000 000 kroner, mens megleren fastsatte en prisantydning på 4 390 000 kroner. Prisantydningen ble ikke avklart med klageren. Eiendommen ligger i et populært villastrøk og har et tomteareal på 1 463 kvm. Normal tomtestørrelse i området er på 700 kvm. Ved gjennomlesning av kjøpekontrakten oppdaget klageren at megleren også hadde inntatt en annen boligtomt som klageren eide på 847 kvm i kjøpekontrakten. Klageren har i ettertid blitt informert om at tilsvarende boligtomter ble solgt for opptil 3 000 000 kroner i det aktuelle tidsrommet.

 

Klageren har i ettertid kontaktet innklagede og etterlyst oppdragsavtalen for tomten. Innklagede har imidlertid ikke klart å finne denne. Innklagede har altså solgt tomten til tross for at de ikke hadde i oppdrag å gjøre dette. Klageren har i tillegg blitt belastet for to provisjoner.

 

Samlet sett kunne eneboligen og tomten blitt solgt for 8 000 000 kroner, mens klageren kun har oppnådd 5 490 000 kroner. Klageren krever 2 500 000 kroner i erstatning.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Det ble inngått oppdragsavtaler for salg av både eneboligen og tomten. Begge ble forsøkt solgt separat over en lenger periode, men uten interesse. Etter hvert som megleren jobbet med salget kom det frem at tomten var ubebyggelig, og dermed tilnærmet verdiløs. Det innkom til slutt et samlet bud på 5 490 000 kroner for eneboligen og tomten, og klageren valgte å akseptere dette. Klageren har blitt holdt orientert gjennom hele prosessen.

 

Klageren har fremstilt det som at megleren lagde et kontraktutkast der både hus og tomt ble solgt under ett uten å orientere henne. Det at tomten skulle medfølge ved salget, var imidlertid en forutsetning fra kjøperens side. Klageren ble orientert om budet og har i tillegg skrevet under på kjøpekontrakten.

 

Påstanden om at klagerens helsetilstand var så dårlig da hun signerte kontrakten, at hun ikke forstod at avtalen gjaldt begge eiendommene kan ikke legges til grunn. Det foreligger ingen dokumentasjon som viser at klageren ikke var i stand til å forstå innholdet i akseptbrevet og kontrakten. Dersom klageren var i en slik redusert mental tilstand, ville hun uansett ikke kunne avgitt en rettslig bindende aksept. Megleren oppfattet det som at klageren forstod at budet gjaldt begge eiendommene under ett.

 

Det bemerkes at det gikk svært lang tid før klageren reagerte på å bli belastet for to provisjoner. Dersom klageren ved mottakelsen av oppgjørsoppstillingen ikke forstod at salget gjaldt begge eiendommene, ville det vært naturlig å reagere da, og ikke rundt tre år senere.

 

Klagerens erstatningskrav kan ikke føre frem.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

 

Slik saken er opplyst, legger nemnda til grunn at klageren (selgeren) og megleren underveis ble enige om at salget også skulle omfatte tomten på oversiden av eiendommen. Klageren signerte kontrakten, og har erkjent at hun ikke leste gjennom kontrakten. Det er ikke fremkommet opplysninger som tilsa at klageren på grunn av helsetilstanden sin ikke forstod hva hun skrev under på.

 

Nemnda finner etter dette at megleren ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon

 

[Klageren] gis ikke medhold.