Klage nr. 2022103

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. juni 2022.

 

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Panorama Eiendomsmegling AS (PrivatMegleren Panorama)

 

Saken gjelder:               Meglerens håndtering av budrunden. Krav om erstatning.

 

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

 

I februar 2022 kjøpte klagerne en bolig formidlet gjennom innklagede. Under budrunden inngav klagerne bud på 6 800 000 kroner. Megleren ringte klagerne to minutter før akseptfristens utløp og formidlet ifølge klagerne at selgeren hadde akseptert budet. Under telefonsamtalen ble det likevel registrert et nytt bud, som megleren fulgte opp. Budrunden endte med at klagerne forhøyet sitt bud til 6 950 000 kroner, som selgeren aksepterte. Spørsmålet i saken er om det ble inngått bindende avtale om kjøp av boligen til 6 800 000 kroner. Videre om megleren sin håndtering av budrunden gir klagerne rett til erstatning. Klagerne har fremsatt et erstatningskrav på 150 000 kroner.

 

Nemnda kom til at klagen avvises.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

 

Partenes syn på saken

 

Klagerne har i korte trekk anført:

Den 21. februar 2022 deltok klagerne i en budrunde med to andre budgivere.

 

Klokken 14:43 under budrunden inngav klagerne bud på 6 800 000 kroner. Akseptfristen ble satt til klokken 15:10. To minutter før fristen mottok klagerne en telefonsamtale fra megleren hvor han gratulerte og fortalte at selgeren hadde akseptert budet samt at de andre budgiverne hadde trukket seg.

 

Under telefonsamtalen ble det imidlertid registrert et nytt bud fra en annen budgiver. I tillitt til at megleren som den profesjonelle part skulle sørge for at budrunden gikk riktig for seg, valgte klagerne å delta videre i budrunden. Selgeren aksepterte til slutt klagernes bud på 6 950 000 kroner.

 

Det fremgår ikke av budjournalen at selgeren aksepterte budet på 6 800 000 kroner. Klagerne har i etterkant av kjøpet tatt kontakt med megler, hvorav de har fått bekreftet at det forelå både skriftlig og muntlig aksept fra selger på dette budet. Det fremgår av hjemmesiden til henholdsvis Forbrukertilsynet og Norges Eiendomsmeglerforbund at det er inngått bindende avtale når budaksept har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp. Det ble dermed inngått en bindende avtale da megleren videreformidlet selgerens aksept på telefon før akseptfristens utløp.

 

Klagerne krever erstatning med 150 000 kroner, som tilsvarer differansen mellom budet på 6 800 000 kroner og det forhøyde budet på 6 950 000 kroner.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Megleren er en erfaren megler, og hans fremstilling av innholdet i telefonsamtalen samsvarer ikke med klagernes. Klagen bør dermed avvises.

 

Under enhver omstendighet bestrider innklagede klagernes fremstilling av innholdet i telefonsamtalen. Det er hverken gitt muntlig eller skriftlig aksept for budet på 6 800 000 kroner.

 

Megleren ringte klagerne før akseptfristen på budet på 6 800 000 kroner gikk ut. Klagerne ble informert om at fristen nærmet seg, og at de ville få aksept dersom det ikke ble registrert høyere bud. For å ivareta selgerens interesser ventet megleren så lenge som mulig med å formidle aksepten.

 

To minutter før akseptfristens utløp ble det registrert et høyere bud fra en annen budgiver. Budjournalen viser tydelig at budet ble inngitt før fristens utløp. Ettersom megleren måtte ivareta selgerens og den andre budgiverens interesser, måtte det nye budet formidles videre. Megleren informerte dermed klagerne om det nye budet i telefonsamtalen. Den nye akseptfristen ble satt til klokken 15:30. Budrunden fortsatte frem til klagerne fikk aksept på sitt bud på 6 950 000 kroner. Aksepten ble formidlet til klagerne via SMS.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder meglerens håndtering av budrunden og krav om erstatning.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda har kommet til at saken avvises.

 

Spørsmålet er om innholdet i telefonsamtalen mellom klager og megler førte til at det var inngått en bindende avtale om kjøp av boligen til 6 800 000 kroner, slik klageren anfører. Det står imidlertid ord mot ord når det gjelder hva som ble sagt i telefonsamtalen.

 

Saken reiser derfor bevisspørsmål som ikke kan avgjøres på en forsvarlig måte ved nemndas skriftlige behandling basert på den dokumentasjon som er fremlagt for nemnda. For å avgjøre denne saken vil det være nødvendig at megler, selger og klager gir direkte forklaring for den som skal avgjøre tvisten med mulighet til å stille partene spørsmål.

 

Det følger av nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) at en sak kan avvises fra nemndsbehandling dersom «saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet». Nemndas vedtekter punkt 5.1 bokstav e) svarer til lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker (godkjenningsloven) § 14 første ledd bokstav f). I forarbeidene til loven er det i Prop. 32 L (2015-2016) punkt 10.6.1.3 forutsatt at avvisningsregelen kan benyttes «der klageorganet ikke anser tvisten å være egnet for deres behandling, for eksempel på grunn av bevisspørsmål.» Men det fremgår også at det er en høy terskel for å anvende dette avvisningsgrunnlaget. Slik bevissituasjonen er i denne saken, finner nemnda at saken må avvises i medhold av vedtektene punkt 5.1 bokstav e).

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon

 

Saken avvises.