Klage nr. 2022111
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. juni 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: P33 Eiendomsmegling AS (Nordvik Frogner)
Saken gjelder: Brudd på god meglerskikk
Sakens spørsmål og bakgrunn
I mars 2022 deltok klagerne i en budrunde for en halvpart av en tomannsbolig formidlet gjennom innklagede. Klagerne var et samboerpar hvor begge var medbudgivere. På slutten av budrunden hadde klagerne det høyeste budet, men ønsket ikke overtakelse på selgerens foretrukne dato. Som følge av at den ene klagerens telefon gikk tom for strøm, fikk megleren ikke kontakt med klagerne. Boligen ble dermed solgt til en annen budgiver ved aksept av motbud. Klagerne har trukket frem flere forhold ved meglerens håndtering av motbudet og budrunden som de mener er kritikkverdige. Spørsmålet er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klagerne har i korte trekk anført:
Klagerne inngav bud fredag 11. mars 2022 med akseptfrist samme dag. Etter dette ba megleren dem om å endre akseptfristen til lørdag fordi han var alene med barn. Det var kun klagerne og én annen budgiver som deltok i budrunden.
På lørdag inngav den andre budgiveren et høyere bud med akseptfrist på søndag. I løpet av søndagen ble det lagt inn flere bud, og til forskjell fra tidligere, måtte budene fra da av registreres med digital signatur. Til slutt hadde klagerne det høyeste budet på 10 950 000 kroner med akseptfrist klokken 15:30. Den andre budgiveren hadde bestemt seg for å ikke forhøye sitt bud på 10 920 000 kroner. Begge budene hadde oppført overtakelsesdato 1. mai 2022.
Før akseptfristens utløp mottok klagerne en melding fra megleren om at selgeren hadde akseptert klagernes bud, men at selgeren ønsket overtakelsesdato 1. april 2022. I tillegg skrev megleren at han skulle ringe klagerne etter han var ferdig med visningen han holdt. Klagerne regnet ikke med at den ønskede overtakelsesdatoen var avgjørende for selger. Deres svar var at de dessverre ikke kunne overta til ønsket dato, men at de uansett skulle kontakte banken mandag morgen. Deretter gikk den ene klagerens telefon tom for strøm. Siden megleren tidligere hadde hatt telefonisk kontakt med begge klagerne, var de ikke bekymret for at megleren ikke skulle få kontakt med dem.
Da telefonen ble slått på igjen, hadde klagerne mottatt tre meldinger fra megleren. I den første meldingen spurte megleren om det var greit at selgeren gav den andre budgiveren et motbud på 10 950 000 kroner med overtakelsesdato 1. april 2022. I den andre meldingen spurte megleren igjen om dette var greit. I den tredje meldingen opplyste megleren om at boligen hadde blitt solgt til noen andre.
Etter å ha lest meldingene, ringte de megleren for å spørre om hvorfor han ikke hadde tatt kontakt med den andre klageren (medbudgiveren) for å avklare situasjonen. Megleren uttrykte at det var for sent, og at selgeren hadde bestemt seg for å gi den andre budgiveren et motbud.
Klagerne mener budrunden ikke gikk korrekt for seg. Manglende transparens under budgivningen førte til at klagerne ikke fikk kjøpt boligen.
For det første ble motbudet aldri formidlet klagerne. Selv om det ble registrert i budjournalen, ble det ikke formidlet til klagerne under budrunden. Alle de tidligere budene hadde blitt formidlet til klagerne via telefon.
For det andre forelå det en ubalanse i behandlingen av budgiverne. Klagerne fikk ikke et motbud tilsvarende det som den andre budgiveren fikk.
For det tredje opplyste ikke megleren om at overtakelsesdatoen var avgjørende for selgeren.
For det fjerde unnlot megleren å kontakte medbudgiveren da telefonen til den ene klageren gikk tom for strøm. Megleren hadde tidligere sendt melding til medbudgiveren med spørsmål om klagerne ønsket å gi seg i budrunden. I tillegg hadde begge klagerne mottatt budvarsler ved innkommende bud. Megleren hadde dermed medbudgiverens telefonnummer.
Innklagede har i korte trekk anført:
På søndagen 13. mars 2022 måtte alle bud på normal måte registreres i budjournalen gjennom «Next». I tillegg måtte alle nyregistrerte bud registreres gjennom portalen på Finn.no. Begge budgiverne syntes dette var tidkrevende. Megleren gav likevel slik instruks, da han var opptatt med visninger hele dagen, og ikke hadde anledning til å registrere bud på egenhånd.
Samme dag la klagerne inn sitt siste bud på 10 950 000 kroner med overtakelsesdato 1. mai 2022. Selgeren var tydelig på at overtakelse måtte være senest 1. april 2022, og aksepterte dermed ikke budet. Megleren sendte melding til klagerne om hvorvidt de kunne endre overtakelsesdato, men de svarte at dette ikke var aktuelt. Klagerne fikk dermed hverken skriftlig eller muntlig aksept på budet. For øvrig er det ingen indikasjoner på at klagerne på noe som helst tidspunkt skal ha fått aksept for sitt bud.
Videre gav selgeren signaler om at han ville gi den andre budgiveren muligheten til å kjøpe boligen for 10 950 000 kroner med overtakelsesdato 1. april 2022. Megleren sendte dermed en melding til klagerne hvor han spurte om det var greit at selgeren gav den andre budgiveren et motbud. Da megleren ikke fikk noe svar, sendte han en ny forespørsel om det var greit. Megleren fikk ikke noe svar da heller. Korrespondansen skjedde mens megleren holdt en visning, og det var derfor ikke mulig for ham å ringe budgiverne. Begge budgiverne var imidlertid informert om dette på forhånd.
Selgeren valgte å gi den andre budgiveren et motbud på 10 950 000 kroner med overtakelsesdato 1. april 2022. Motbudet hadde akseptfrist klokken 17:00, og ble akseptert klokken 16:25.
Etter aksepten fikk klagerne melding om at boligen var blitt solgt. Først svarte klagerne at dette var greit, men senere etterspurte de budjournalen. Dagen etter ble budjournalen oversendt pr. e-post. Klagerne anså det som mistenkelig at budjournalen var oversendt i anonymisert form. Innklagede forklarte at det ikke var adgang til å utgi personopplysninger om den andre budgiveren i henhold til GDPR.
Innklagede har etter beste evne via e-post forsøkt å forklare klagerne hva som er gjort, og hvilke regler som gjelder for motbud. Selger kan bare gi motbud til én part, og dette skal ikke formidles til andre eventuelle budgivere. Likevel mener klagerne at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om motbudet, og stiller seg uforstående til at de ikke fikk et tilsvarende motbud.
I etterkant har klagerne opplyst at telefonen gikk tom for strøm, og at dette var grunnen til at megleren ikke fikk svar på om det var greit å gi den andre budgiveren et motbud. Det er klagernes ansvar å sørge for å være tilgjengelige når de deltar i en budrunde. De var i tillegg informert om at megleren var utilgjengelig for telefonsamtaler.
Innklagede stiller seg uforstående til klagen, da de ikke kan se at megleren har gjort noe som strider med retningslinjene for budgivning.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved håndtering av motbud og budrunden.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Generelt finner nemnda at megler har opptrådt korrekt i budrunden. Når det gjelder motbud, er det selger som alene bestemmer om vedkommende vil gi et motbud særskilt til en budgiver eller andre. Et motbud skal ikke formidles til andre enn den det blir gitt til. Klagerne hadde ikke krav på å få et tilsvarende motbud.
Når det gjelder overtakelsesdatoen, kan ikke nemnda se at megler har forsømt seg her. Megleren kan heller ikke kritiseres for at han unnlot å kontakte medbudgiveren da budgiverens telefon gikk tom for strøm.
Det følger av dette at megler ikke har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klagerne] gis ikke medhold.