RFE-2022-106

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 22. august 2022.

 

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd. Madla

 

Saken gjelder:                 Oppgjørsoppdrag. Utbetaling av tilbakeholdt beløp.

 

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

 

I 2021 fikk innklagede i oppdrag å forestå oppgjøret mellom klageren og hans tidligere samboer (heretter «samboeren»). Samboeren skulle overta klagerens ideelle halvpart i deres tidligere felles bolig for 2 530 000 kroner. Eiendommen ble tinglyst på samboeren dagen før overtakelsesprotokollen ble utfylt. I overtakelsesprotkollen skrev samboeren at hun ville holde tilbake 110 000 kroner. Klageren mener at samboeren urettmessig har holdt tilbake beløpet, og at innklagede har tatt side med henne ved å ikke utbetale hele kjøpesummen. Klageren krever utbetalt det tilbakeholdte beløpet på 110 000 kroner.

 

Nemnda kom til at klagen førte frem.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

 

Partenes syn på saken

 

Klageren har i korte trekk anført:

I forbindelse med et samlivsbrudd, ble partene enige om at samboeren skulle overta boligen mot å betale 2 530 000 kroner innen 6. september 2021. I tillegg skulle klageren flytte ut fra boligen i løpet av ti dager etter at kjøpesummen var betalt.

 

Kjøpesummen ble imidlertid ikke betalt innen fristen, og fra 7. september valgte klageren å ikke lenger bo i huset. Noen dager senere ble han oppringt av megleren som fortalte at samboerens bank ikke kunne overføre kjøpesummen direkte til ham, men at innklagede kunne ordne med overføringen av kjøpesummen til klageren, samt boligen og eiendelene til samboeren. Samboeren skulle betale for dette.

 

Den 17. september 2021 signerte partene kjøpekontrakten. Klageren skrev under på alle dokumentene slik at megleren skulle kunne overføre boligen til samboeren. Samboeren signerte på sin side kjøpekontrakten vel vitende om alle forholdene. Samme dag oppdaget klageren at låsen til huset var skiftet ut. Ved å skifte lås overtok samboeren huset og hindret klageren tilgang, slik at han ikke fikk tatt med seg sine personlige eiendeler. Dette strider mot avtalen som sa at han skulle gis ti dager til å flytte ut.

 

Den 22. september mottok klageren en SMS fra Kartverket om at boligen var tinglyst i samboerens navn, samt en bekreftelse fra innklagede om at kjøpesummen var på klientkontoen. Dagen etter fikk han beskjed om at samboeren ville holde tilbake deler av kjøpesummen. Klageren ble veldig overrasket, og følte seg lurt og dårlig behandlet. Det faktum at innklagede sendte skjøtet til tinglysning den 22. september 2021, indikerer at de godtok at samboeren overtok boligen før selve overtakelsen. Dette er i strid med det som ble avtalt og nedfelt i kjøpekontrakten angående tinglysning.

 

Så vidt klageren forstår, skal en overtakelsesprotokoll fylles ut av kjøper og selger i fellesskap på overtakelsen. I dette tilfellet har imidlertid samboeren bodd i huset og følgelig visst om tilstanden på huset. Samtidig fikk hun mulighet til å fylle ut overtakelsesprotokollen alene 23. september 2021, altså etter at boligen var tinglyst i hennes navn, og på denne måten endre betingelsene i kjøpekontrakten.

 

Klageren stiller spørsmålstegn ved hvordan en profesjonell megler kunne forvente at han skulle deltatt på overtakelsen når boligen både formelt og fysisk var overtatt av samboeren, og klageren hadde mistet adgang til den.

 

Den 28. september 2021 ble klageren invitert til en samtale med megleren. På møtet forklarte klageren at det som stod i overtakelsesprotokollen ikke stemte. Samboeren hadde blant annet skrevet at hun hadde samlet klagerens ting i sekker som måtte hentes. Samboeren burde imidlertid ikke alene kunne bestemme hva som var klagerens eiendeler i en bolig der de hadde bodd sammen i over 20 år. Klageren hadde rett til å få nøkkel til boligen for å hente sine saker i henhold til avtalen. Megleren fortalte at han ikke kunne blande seg inn, og klageren fikk ikke adgang til boligen. Megleren valgte likevel å blande seg ved å holde tilbake deler av kjøpesummen.

 

Den 29. september 2021 overførte innklagede 2 420 000 kroner til klageren, og 110 000 kroner ble følgelig holdt tilbake. Klageren protesterte og forklarte at han hadde oppfylt sine plikter. Innklagede hadde ingen grunn til å holde tilbake deler av kjøpesummen. Klageren krevde en skriftlig forklaring på avgjørelsen, men megleren sa kun at «kjøperen» (samboeren) hadde krevd det. Megleren kan ikke bruke overtakelsesprotokollen ensidig skrevet av samboeren etter overtakelsen som grunnlag for tilbakehold av 110 000 kroner.

 

Det bemerkes at boligen også var bosted for klageren ved kontraktsigneringen. I kontrakten og oppdragsavtalen stod det at begge parter hadde bostedsadresse i boligen. Dette ble brukt til fordel for samboeren ved at hun slapp å betale dokumentavgift, noe hun måtte gjort dersom klageren ikke hadde bostedsadresse i boligen.

 

Megleren har tatt side med samboeren ved å urettmessig tillate et tilbakehold på 110 000 kroner. Han har blandet seg inn i en rolle han ikke hadde etter kontrakten. Megleren har lurt klageren til å signere alle dokumentene for at boligen, møbler og bil kunne overtas av samboeren.

 

Klageren krever utbetalt det urettmessig tilbakeholdte beløpet på 110 000 kroner.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Den ansvarlige megleren hadde avtalt å møte klageren og hans samboer til formell overtakelsesforretning 23. september 2021. Megleren oversendte overtakelsesprotokoll til begge partene på morgenen. Innklagede mottok deretter overtakelsesprotokollen fra samboeren, og forstod da at partene ikke hadde intensjon om å møte i eiendommen til avtalt tid. På tidspunktet for overtakelsen var det bare samboeren som fysisk bodde i boligen.

 

I forbindelse med overtakelsen valgte samboeren å holde tilbake deler av salgssummen som et ensidig tilbakehold. Dette kom overraskende på innklagede, men de så seg nødt til å forholde seg til tilbakeholdet i henhold til avhendingslovens bestemmelser. Pengene står fremdeles på innklagedes klientkonto, og er ikke krevd utbetalt av den tidligere samboeren.

 

Ved en intern misforståelse ble skjøtet sendt til tinglysning allerede dagen før avtalt overtakelse, da hele kjøpesummen var innbetalt på innklagedes klientkonto. Dette beklages, men innklagede kan ikke se at dette stoppet samboeren fra å kreve et ensidig tilbakehold i forbindelse med overtakelsesforretningen, som var avtalt til 23. september kl. 12:00. Dersom skjøtet ikke hadde blitt tinglyst og partene hadde møttes i eiendommen sammen med megler til avtalt tid, ville samboeren fremdeles kunne krevd tilbakehold av beløpet.

 

Innklagede har ikke hatt intensjon om å beholde noe av det tilbakeholdte beløpet, men ser ikke at de kunne utbetalt beløpet uten at det forelå avtale mellom partene eller rettskraftig dom på at klageren har krav på pengene.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om utbetaling av tilbakeholdt beløp.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda har kommet til at klagen fører frem.

 

Det må legges til grunn at klagerens tidligere samboer krevde tilbakehold av 110 000 kroner etter at skjøte om overdragelse av klagerens ideelle halvdel av boligen var tinglyst. Tilbakeholdsretten er imidlertid tapt etter at skjøte er tinglyst, se for eksempel Rt-2006-31. Det innebærer at klageren har krav på å få utbetalt det beløpet som var tilbakeholdt.

Innklagede har erkjent at ved en feil ble skjøtet sendt til tinglysing dagen før overtakelsen.

 

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon

 

EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd. Madla må utbetale tilbakeholdt beløp – 110 000 – kroner med tillegg av opptjente renter på klientkontoen til [klageren].