Klage nr:
188/08

Avgjort:
02.02.2009

Saken gjelder:
Meglers utlegg og vederlag

Foretakets navn:
EiendomsMegler 1 Oslo AS Bærum avd Bekkestua
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 2. februar 2009. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann
Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren kjøpte og solgte leilighet gjennom innklagede som megler. Klageren aksepterte bud den 25. januar 2008. Avtalt overtakelse var 1. mai 2008 og faktisk overtakelse skjedde den 9. juli 2008. Klagen gjelder påstand om manglende oppfølging etter mislighold fra kjøpers side.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Innklagede var megler både for klagerens kjøp av leilighet og salget av klagerens leilighet. Innklagede var derfor klar over klagerens vanskelige økonomiske situasjon med å sitte med to boliger som aleneforsørger for to barn med variabel kunstnerinntekt. Innklagede beroliget klageren med at det ville gå bra, noe klageren ikke føler hun har opplevd.

Klagerens bolig ble solgt under takst den 25. januar 2008 med avtale om kontraktsunderskrift den 8. februar. Samme dag fikk klageren beskjed om at kjøperen var bortreist og at møtet ble utsatt. Ukene gikk og klageren hørte ikke noe fra innklagede. Klageren fikk heller ingen beskjed om forskuddsbeløpet var innbetalt eller ikke.

Først den 6. mars ble kontrakten underskrevet. Overtakelse skulle finne sted 1. mai. Den 1. mai kl 15.00 hadde klageren ikke hørt noe fra innklagede. Klageren ringte innklagede og fikk beskjed om at kjøper hadde problemer med å betale. Klageren måtte låne mer penger i banken for å overholde sine forpliktelser. Den økte økonomiske belastningen, herunder økte renter og gebyrer og uvissheten om når sluttoppgjøret ville finne sted, var en stor påkjenning for klageren.

I følge innklagede hadde kjøperen antydet at han kanskje kunne betale rundt St. Hans. Fra 1. mai til St. Hans hørte klageren ingenting fra innklagede.

Klageren føler innklagede ikke har ivaretatt klageren. Klageren mener det ikke er nok å si at klageren skal ta det rolig. Klageren har vært nervøs, utrygg og engstelig for sin og barnas økonomiske situasjon.

Da klageren ba om at lederen hos innklagede skulle ta over klagerens sak, ble det fortgang i saken. Deler av sluttoppgjøret ble overført, men 12 000 kroner manglet og disse kunne det ta flere dager før kom på plass. Først den 9. juli overtok kjøperen huset.

Klageren fikk ikke forsinkelsesrenter og har ikke hørt noe fra innklagede siden overtakelsen.

Klageren ber om at det totale meglerhonoraret blir tilbakebetalt.

Innklagede anfører:

Oppdragsskjemaet ble signert den 21. oktober 2007. Da budrunden stanset, sto valget mellom budet fra en privatperson på 3 910 000 kroner med overtakelse 15. februar og budet fra et aksjeselskap på 4 000 000 kroner med overtakelse den 1. mai. Klageren aksepterte det sistnevnte budet den 25. januar 2008. Ingen av budene hadde forbehold om finansiering. Budrunden ble avholdt en fredag, og da innklagede ringte kjøperens finansieringskilde, var det ingen som var tilgjengelige for å bekrefte finansieringen. Dette ble opplyst klageren.

Grunnet utsettelser fra kjøpers side ble kontraktsmøtet først avholdt 13. februar og der ble det kontraktsfestet at forskuddet skulle forfalle den 6. mars 2008. Forskuddet ble innbetalt den 11. mars, fem dager forsinket.

Fjorten dager før avtalt overtakelse (1. mai) informerte kjøperen om at det kunne bli forsinkelser i oppgjøret. Den 28. april ba innklagede kjøper om konkret tilbakemelding, og den 30. april purret oppgjørsavdelingen påkjøperen. Kjøperen ønsket da fjorten dagers utsettelse. Innklagede orienterte klageren om den manglende betalingen og utsettelsen av overtakelsen.

Den 8. mai kontaktet oppgjørsavdelingen kjøperen igjen. Kjøperen opplyste at han hadde flere prosjekter på gang, at banken hadde bedt han om å fremskaffe 300 000 kroner kontant før de utbetaler lånesummen, samt at dette kunne ta inntil to til tre uker. Innklagede orienterte klageren om dette samt at misligholdet hadde gjort at hun kunne heve kontrakten og kreve dekningssalg. Klageren ønsket ikke å heve kontrakten, men å avvente kjøperens innbetaling.

Innklagede nevner for ordens skyld at innklagede foresto to salg av nybygde eiendommer i mai, og at det lå egenkapital i disse prosjektene.

Under klagerens sykehusopphold var innklagede i telefonisk kontakt med klageren flere ganger.

I slutten av mai var det nok en gang dialog mellom partene. Klageren uttalte at hun kunne gi kjøperen mer tid, eventuelt frem til 20. juni 2008 under forutsetning av at hun fikk utbetalt forskuddet. Kjøperen samtykket til dette, men på grunn av heftelsesbildet var det ikke mulig å forestå noen utbetaling til klageren.

Klageren satte en endelig frist for betaling den 14. juli 2008. Den 28. juni bekreftet klagerens bank at de ville finansiere restkjøpesummen og omkostningene, men at det på grunn av kjøpers reisefravær ikke var mulig å signere papirene før den 3. juli 2008. Ny overtakelse ble da satt til 7. juli 2008.

Den 27. juni ble klageren orientert om at forsinkelsesrentene ikke ville komme til overtakelsen og at innklagede ville foreta beregning og kreve dette inn ved oversendelse av oppgjørsoppstillingen. Det ble videre informert om at innklagede ikke har noen inndrivingsmulighet dersom kjøperen ikke betaler. For å sikre klageren ble det notert på saken at sikringen ikke skulle slettes før fullt oppgjør var mottatt. I tillegg utba oppgjørsavdelingen seg en skriftlig bekreftelse fra kjøperen på at forsinkelsesrentene kunne belastes oppgjøret for de nevnte eiendommene som ble solgt gjennom innklagede.

Den 9. juli ble restkjøpesummen og omkostningene utbetalt og overtakelse fant sted samme dag. Den 11. juli foresto oppgjørsavdelingen oppgjøret og sendte krav om forsinkelsesrenter til kjøperen.

På grunn av seksjoneringen av de nevnte eiendommene kunne ikke restbeløpet overføres til kjøperen og utbetales klageren før den 15. august.

Innklagede har forståelse for klagerens bekymring og problemer grunnet manglende betaling, men kan vanskelig se at innklagede kan lastes for dette. Innklagede har forsøkt å sikre klageren på best mulig måte både ved å la sikringen forbli tinglyst på eiendommen og ved å få kjøperen til å avgi en erklæring om at skyldig beløp kunne trekkes fra oppgjøret på de nevnte eiendommene.

Innklagede nevner at det har vært vanskelig å forholde seg til kjøperen på grunn av utsettelsene og endringene i finansieringsplanen, og påpeker at kjøperens forhold har vært utenfor innklagedes kontroll. Innklagede mener han etter beste evne har fulgt opp klageren og gitt informasjon og råd underveis.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder krav om nedsettelse av vederlaget på bakgrunn av manglende oppfølging ved mislighold fra kjøpers side.

Reklamasjonsnemnda må basere seg på det som lar seg dokumentere skriftlig. Denne saken forutsetter imidlertid annen og bedre dokumentasjon enn den som har vært gitt og lar seg gi skriftlig. Reklamasjonsnemnda må derfor avvise saken.

Reklamasjonsnemnda vil imidlertid på generelt grunnlag bemerke at eiendomsmegler må følge opp kontakten med selgeren tett i tilfeller hvor det kan bli mislighold fra kjøperens side ognår det foreligger en misligholdssituasjon. Selgeren har et berettiget krav på informasjon som gjør det mulig å disponere alternativt.

Konklusjon:

Saken avvises.