RFE-2022-140
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 22. august 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Klager: v/advokat Lisa Vestvatn (Advokatfirmaet Nova DA)
Innklaget: P33 Eiendomsmegling AS
v/advokat Paul Henning Fjeldheim (Advokatfirmaet Fjeldheim AS)
Saken gjelder: Meglerens undersøkelses- og opplysningsplikt, herunder god meglerskikk og krav om erstatning
Sakens spørsmål og bakgrunn
Klageren kjøpte en aksjeleilighet formidlet gjennom innklagede foretak i november 2016. Kjøpesummen var 3 650 000 kroner. Selger ventet ferdigattest etter ombygging fra kontor til leilighet, noe det i salgsoppgaven ble informert om at skulle foreligge ved overtakelsen. Avtalt overtakelsesdato ble satt til 15. desember 2016, men ble utsatt i påvente av at omreguleringen skulle komme i orden. Den 19. januar 2017 ble klageren meddelt at bruksendring var utført, og forutsetningene for overtakelse var til stede. Den 23. januar 2017 bekreftet selgeren i e-post til megler, med klageren på kopi, at det ikke var noe til hinder for at oppgjøret kunne finne sted. Det kom ingen innsigelser på dette fra megleren, og oppgjøret ble foretatt uten nærmere undersøkelser. Da klageren skulle selge leiligheten igjen i 2020, ble det avdekket at leiligheten manglet bod, at ferdigattest ikke forelå, og at den heller aldri var blitt omregulert til boligformål.
Spørsmålet i saken er hvorvidt det foreligger brudd på undersøkelses- og opplysningsplikten, herunder om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Foreligger det grunnlag for erstatning, blir det i tillegg spørsmål om kravet er foreldet. Erstatningskravet utgjør til sammen 1 607 656 kroner.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i hovedsak anført:
Leiligheten ble i salgsoppgaven beskrevet som:
«[l]ekker 2-roms med svært praktisk og arealeffektiv planløsning. Leiligheten er totaloppusset i 2016»
I salgsoppgaven under overskriften «[f]erdigattest/brukstillatelse» og «[r]egulering» fremgikk det følgende:
«[d]et foreligger ferdigattest på leiligheten ved overtakelse»
«[e]iendommen er regulert til boligformål
I egenerklæringsskjemaet utfylt av selger og vedlagt salgsoppgaven, ble det under punkt 17 opplyst om at selger ventet ferdigattest etter ombygging.
Bruksendring var med andre ord ikke på plass ved salget, slik det også ble informert om i salgsoppgaven. Ved kontraktsignering ble det derfor tatt forbehold om at bruksendring var brakt i orden før overtakelsen kunne finne sted, jf. kjøpekontraktens pkt. 13, nr. 2:
«[s]elger er ansvarlig for å fremskaffe bruksendring fra kontor til bolig før overtakelse. Overtakelse kan ikke finne sted før etter bruksendringen foreligger»
Søknad om bruksendring ble sendt 29. november 2016, hvor selger stod som tiltakshaver. Av søknadens oversendelsesbrev fremgikk det at det fulgte med boder i bygningens kjeller som skulle være tilleggsareal til leiligheten. Den 19. januar 2017 ble klageren meddelt at bruksendringen var utført, og forutsetningene for overtakelsen var til stede. I en e-post av 23. januar 2017 sendt til eiendomsmegler, med klageren på kopi, bekreftet selgeren at det var «for øvrig ingenting som er til hinder for at oppgjør nå kan foretas». Megleren ytret ingen innsigelser, men utførte heller ingen ytterligere undersøkelser for å kontrollere om reguleringen var korrekt. Oppgjøret fant deretter sted som avtalt.
Da klageren skulle selge leiligheten, avdekket ny megler at det ikke forelå ferdigattest, og at kjellerboden klageren hadde disponert, ikke utgjorde en del av leilighetens tilleggsareal. I desember 2020 ble det avdekket at det ikke bare manglet bod og ferdigattest, men boligen ble heller aldri omregulert til boligformål. Det viste seg etter kontakt med Plan- og Bygningsetaten at tillatelsen om bruksendring var gitt under forutsetning av at tiltaket var igangsatt innen tre år, ellers ville tillatelsen falle bort. Tillatelsen var følgelig allerede falt bort da forholdene ble avdekket i 2020. I følge Plan- og Bygningsetaten måtte det derfor søkes om ny bruksendring, samt at det sannsynligvis måtte gjøres en del inngrep/utbedringer i leiligheten for å få søknaden godkjent. Det kunne dermed ikke gis noen garanti for at leiligheten ville bli godkjent som bolig.
På denne bakgrunn samt at kravet stor i fare for å foreldes, besluttet klageren å heve avtalen med selger 7. mai 2021 og videreselge leiligheten. Beslutningen ble tatt på grunn av manglende tilbakemelding fra selger, og klagerens tapsbegrensningsplikt. Selger hadde først ønsket å benytte sin utbedringsrett, men senere sluttet å svare på klagerens henvendelser.
Leiligheten viste seg vanskelig å selge med korrekte opplysninger. Først 5. oktober 2021 ble boligen solgt for 2 700 000 kroner, noe som innebar et verdiminus på 1 250 000 kroner. Den 21. oktober sendte tidligere selger inn søknad om ferdigattest med ny kjøper som tiltakshaver. Klageren ble ikke informert. Ferdigattest ble gitt uten ny tillatelse til bruksendring gitt av Plan- og bygningsetaten, noe som var i strid med den praksis klageren var blitt informert om før videresalget.
Det ble tatt ut forliksklage mot selgeren 30. november 2021. Da også meglerforetakets rettingsforsøk ikke gav resultater, ble det varslet om mulig erstatningskrav og prosessvarsel sendt 12. november 2021. Den 29. november 2021 ble det inngått avtalt med meglerforetaket om utsatt foreldelsesfrist for klagerens erstatningskrav mot meglerforetaket.
Det medfører ikke riktighet at klageren hadde engasjert egen fagkyndig i forbindelse med kjøpet. Klagerens far opptrådte kun som det, og hadde på ingen måte en aktiv rolle i forhold til godkjenningen av leiligheten eller kontakt med Plan- og bygningsetaten. Han tilbyr ikke kjøpshjelp slik innklagede har hevdet. Det er ikke riktig at det var han som fikk opplyst at bruksendring var utført og videreformidlet dette til klageren. Dette var det megleren som gjorde pr. telefon, noe han selv hadde fått beskjed om fra ansvarlig megler.
Det er heller ikke riktig at det ble inngått en tilleggsavtale mellom klageren og selger på overtakelsen. Det er ikke riktig at megleren ble instruert av partene i fellesskap om å foreta oppgjøret uavhengig av forbeholdet om bruksendring.
Det ble informert om at bod fulgte med av megleren selv både på visning og i etterfølgende korrespondanse med klageren. Det var ikke uklart hvorvidt det fulgte med bod. Uklarheten gjaldt nøklene til boden ettersom selgeren ikke hadde disse på overtakelsen. Det ble enighet om at klageren skulle kontakte styre for å få utlevert nøkler. Klageren ble da oppmerksom på at det ikke fulgte med noen bod da selger var i konflikt med styre vedrørende kjøpesummen for boden. Forholdet ble ordnet og klageren var av den oppfatning at alt var i orden og at boden tilhørte leiligheten.
Tillatelsen som ble gitt av Plan- og bygningsetaten i 2017 var ikke noen ferdigattest, men var en tillatelse til å gjøre bruksendring. Tillatelsen betød ikke at leiligheten var omregulert til bolig. For å få dette på plass måtte det gjøres ytterligere tiltak. Innklagedes forståelse av saksgangen i Plan- og bygningsetaten angående regulering av bolig og prosessen med ferdigattest er ikke korrekt.
Brudd på eiendomsmeglingslovens § 6-7, jf. § 6-3
Megler har brutt de lovfestede pliktene i eiendomsmeglingsloven §§ 6-3 og 6-7 ved ikke å foreta de nødvendige undersøkelser og gi kjøper korrekte opplysninger i forbindelse med salget av leiligheten. Meglerens grove uaktsomhet har påført klageren et økonomisk tap som kreves erstattet iht. ulovfestede erstatningsregler.
Om eiendommen er regulert til boligformål, om det foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er vesentlige opplysninger som kjøper har grunn til å regne med å få og som er av stor betydning for avtalen. Det må kunne forventes at en eiendomsmegler innhenter og videreformidler slike opplysninger. Det legges til grunn at megler har en selvstendig plikt til å avklare om salgsobjektet som skal selges, faktisk er regulert til boligformål. En helt grunnleggende og avgjørende egenskap ved en bolig er at den kan benyttes som bolig. Det ville heller ikke være særlig krevende for en profesjonell part å avklare dette.
Megleren har ikke bare forsømt sin plikt til å innhente og kontrollere opplysningene iht. eiendomsmeglingsloven § 6-7, men har også gitt direkte uriktige opplysninger om at salgsobjektet var regulert som bolig, og at bruksendring og ferdigattest ville foreligge ved overtakelsen. Selgers informasjon ble tilsynelatende lagt til grunn av eiendomsmegleren uten videre kontroll eller oppfølging. Dette er grovt uaktsomt. Overtakelsen ble utsatt for å få dette brakt i orden. Når megleren ikke kontrollerte dette, anses det som et alvorlig brudd på meglers undersøkelses- og opplysningsplikt.
Både de uriktige opplysningene i forkant av kjøpet og den manglende oppfølging etter salget og overtakelsen, medfører brudd på kravet til god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. I kravet til god meglerskikk ligger blant annet plikten til å gjennomføre oppdraget på en slik måte at partene ikke utsettes for en uakseptabel risiko. Dette innebærer blant annet at megleren skal påse at de nødvendige tillatelser foreligger og at salgsobjektet kan benyttes iht. det avtalte.
Økonomisk tap
Meglerens brudd på profesjonsnansvaret har påført klageren et økonomisk tap på 1 607 533 kroner, som i sin helhet kreves erstattet av innklagede. Blant annet kreves differansen mellom prisantydningen uten mangel og den summen boligen faktisk ble solgt for til ny kjøper. I dette tilfelle må megleren også bære risikoen for nedgang i boligmarkedet. Differansen utgjør 1 250 000 kroner. Videre kreves utgiftene ved videresalget erstattet med totalt 123 500 kroner. Videre kreves påløpte driftskostnader (strøm, nettleie, felleskostnader og fyring) med 78 517 kroner. I tillegg kommer lånekostnader med 89 860 kroner og til sist kostnader til juridisk bistand i forbindelse med foreliggende tvist med 65 656 kroner. Det er tatt forbehold om at erstatningspostene kan øke i takt med varigheten av tvisten.
Årsakssammenheng og adekvans
Dersom megleren hadde gitt korrekte opplysninger, samt kontrollert selgers opplysninger ville ikke klageren ha inngitt bud på leiligheten eller godkjent at oppgjøret skulle gjennomføres før dette var på plass. Forholdet ville vært en gyldig hevingsgrunn og overtakelsen, herunder klagerens økonomiske tap, kunne vært unngått.
Leiligheten måtte videreselges som kontorlokale til en langt lavere sum enn hva den kunne vært solgt for som bolig med tilhørende ferdigattest. Hadde megleren utført oppdraget korrekt ville ikke klageren ha lidt et slikt tap.
Merkostnadene klageren er blitt påført i perioden fra hun oppdaget manglene og til boligen ble solgt, har også en årsakssammenheng med meglerens atferd da det medgikk en del tid til å klarere mulig utbedring, samt at det tok noe tid før boligen ble solgt. Megleren ble tidlig i prosessen gitt anledning til å rette opp i forholdene, men dette ble imidlertid ikke gjort.
At det i ettertid viste seg at Plan- og bygningsetaten utstedte ferdigattest uten ny søknad om bruksendring, er uten betydning. Det endrer ikke meglerens uaktsomme opptreden og klagerens påførte tap. Da hverken selger eller megler ville sørge for at bruksendring og ferdigattest ble brakt i orden, måtte klageren agere raskt. Hun forhørte seg med megler og Plan- og bygningsetaten og ble informert om at søknadsprosessen ville ta lang tid, det var knyttet stor usikkerhet til om det ville bli godkjent uten store tiltak, og det var dermed fare for at klageren ble sittende med betydelige utgifter til å beholde leiligheten. Klageren så derfor ingen annen løsning enn å selge leiligheten for å begrense tapet sitt.
Avvisning
Det er ikke grunnlag for å avvise saken. Klagen er innenfor kjerneområdet for nemndas mandat, og er tilstrekkelig opplyst til å foreta en vurdering. Det er ikke nødvendig med noen vitneførsel. Megler har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt og opptrådt i strid med god meglerskikk. Dette gjelder uavhengig av selgers ansvar etter avhendingsloven. Et etterfølgende mulig regressoppgjør mellom selger og megler er klager uvedkommende og ikke av betydning for nemndas avgjørelse.
Foreldelse
Klageren fikk først kunnskap om manglende bruksendring og ferdigattest i desember 2020, hvilket medfører at kravet i utgangspunktet ville ha vært foreldet i desember 2021, jf. foreldelseslovens § 10 første ledd. Foreldelsen ble imidlertid avbrutt ved avtale 29. november 2021.
Innklagede har i hovedsak anført:
Saken dreier seg ikke om eiendommens regulering, men om utstedelsen av ferdigattest for den aktuelle leiligheten.
Det fremkommer av salgsoppgaven, side 4 at:
«Det foreligger ferdigattest på leiligheten ved overtagelse».
Av kjøpekontrakten pkt. 9 fremgår det at:
«Eiendommen overtas av kjøper den 15.desember 2016 kl. 12.00»
Videre fremgår det i punkt 13:
«Selger er ansvarlig for å fremskaffe bruksendring fra kontor til bolig før overtakelse. Overtakelse kan ikke finne sted før bruksendringen foreligger».
Meddelelsen om at bruksendring var utført, fikk ikke klageren av megleren, men av sin far. Klagerens far er takstmann og tok på vegne av klageren kontakt med Plan- og bygningsetaten. Der skal han ha fått opplyst om dette, noe som innebar at klageren gjennomførte den utsatte overtakelsen. Hvilken konkret informasjon han fikk da han kontaktet Plan- og bygningsetaten er uklart, men det ledet til at overtakelsen ble gjennomført 19. januar 2017.
I etterfølgende e-post korrespondanse ble det avtalt at selger skulle sjekke bodplass i kjelleren, samt at det ble akseptert at oppgjøret kunne foretas. Mailkorrespondansen innebar en endring i forhold til det som det ble inngått avtale om i kjøpekontrakten når det gjaldt overtakelsen, bodplass i kjeller, samt oppgjøret. Innklagede ble i mailen instruert av partene i fellesskap om å foreta oppgjøret, uavhengig av det tidligere forbeholdet om å fremskaffe bruksendring fra kontor til bolig før overtakelse. Megler hadde ingen grunn til, eller plikt til, å ettergå informasjon kjøper hadde innhentet gjennom bruk av egen fagmann. Bindende avtale om endrede betingelser for overtakelse og oppgjør var inngått direkte mellom partene, og megleren hadde ikke mulighet til å endre denne.
Når det gjaldt bod, var det ikke opplysninger i salgsoppgaven om at det skulle medfølge noen bod. Problemstillingen rundt bodens eksistens var kjent og diskutert mellom partene på overtakelsen, noe som også har betydning for foreldelsesspørsmålet. Klageren eide en borett til en leilighet i et boligaksjeselskap. Det var således boligaksjeselskapet som var eier av gården og bodene. Ifølge forliksklagen mot selgeren var det etablert et leieforhold til en bod i gården. Eksistensen av bod underbygger at det ikke forelå noen hevingsgrunn, men i høyden et erstatningskrav mot selgeren for kostnaden til leie av boden.
Det er ikke riktig at tillatelse til bruksendring var falt bort i 2020 fordi arbeidene ikke var «igangsatt innen tre år» etter gitt tillatelse. For det første var det gitt tillatelse i ett-trinn, og det skulle ikke innhentes formell igangsettingstillatelse eller ytterligere godkjenninger fra kommunen. For det andre har klageren selv bodd i leiligheten fra 2017 og var kjent med at arbeidene var utført. Faktum er at det ikke gjensto noen arbeider, men kun formaliteter før utstedelse av ferdigattest. Klageren har ved egen adferd, gjennom å akseptere uklarhetene vedrørende boden på overtakelsen og ved å instruere megler om å foreta oppgjør, i vesentlig grad medvirket til at ferdigattest ikke har kunnet utstedes.
I anledning «dekningssalget» ble tillatelsen fra 2017 omtalt som «ramme» i salgsoppgaven. Salgsoppgaven og taksten baserte seg på et uriktig faktum om at det bare skulle ha vært gitt en rammetillatelse i 2016, og således mangle en igangsettingstillatelse. Det korrekte er at det var gitt tillatelse i ett-trinn og ikke kun en «ramme»/rammetillatelse, og det skulle da ikke innhentes noen formell igangsettingstillatelse. Den samme misforståelsen synes å ligge til grunn for taksten hvor det fremgår at tillatelse ble gitt 19. januar 2017 og at «fristen for denne søknaden gikk ut i 2020».
Foreldelse
Klageren ble kjent med at det manglet avklaring knyttet til leilighetens bod allerede ved overtakelsen. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, jf. foreldelsesloven § 2. Kjøper fikk kjennskap til forholdet den 23. januar 2017 og et evt. krav mot megler, både etter § 3 og § 9, ble foreldet 23. januar 2020. Ansvar er ikke erkjent og foreldelse ble først avbrutt ved avtale av 29. november 2021. Avtalen omfattet utsatt foreldelse for krav som ikke allerede var foreldet. Et krav mot innklagede i anledning manglende bod og ferdigattest var og er foreldet.
Klageren har påberopt seg ett-års tilleggsfrist iht. foreldelsesloven § 10 (1) og skriver at klageren først fikk kunnskap om manglende bruksendring og ferdigattest i desember 2020. Dette tidspunktet er ikke korrekt.
Det fremgår av vedlegg til forliksklagen rettet mot selger, at klagerens mor 21. august 2020 skrev i e-post til selger at:
«3. a. Leiligheten mangler ferdigattest fra kommunen på grunn av manglende bod.
- Manglende bod gjør at kravene til TEK 10 ikke er tilfredsstilt.
- Markedsverdien på leiligheten er betydelig forringet med bakgrunn i det ovenstående»
Det fremgår også at klageren på dette tidspunkt hadde konsultert advokat. Klager hadde nødvendig kunnskap om manglende bod og ferdigattest / fordringen senest den 21. august 2020. Kravet var dermed foreldet ett år senere; den 21. august 2021. Innklagede har ikke erkjent ansvar og foreldelse ble først avbrutt ved avtale av 29. november 2021. Kravet var på dette tidspunkt klart foreldet.
Ethvert krav mot innklagede i anledning manglende bod og ferdigattest er foreldet.
Avvisning
Saken er ikke egnet for behandling i nemnda. Klagers far har hatt en aktiv rolle i forhold til godkjenningen av leiligheten og kontakt med Plan- og bygningsetaten. Hans rolle og hvilke opplysninger som ble mottatt fra kommunen, er ikke kommentert eller dokumentert i klagen.
Det såkalte «dekningssalget» baserer seg på misforståelser rundt faktum og jus, og det er behov for vitneførsel fra både megleren og takstmannen som da ble benyttet. Det er i klagen ikke fremlagt noen del av kommunikasjonen mellom klageren og selger. Det fremstår som en enkel og uproblematisk øvelse å oppnå ferdigattest ettersom den personen som kjøpte leiligheten gjennom «dekningssalget» oppnådde ferdigattest bare dager etter at vedkommende overtok.
Manglende opplysning av saken gjør at det er behov for bevisførsel i form av muntlig forklaring fra blant andre selger, megler, takstmann, klagers foreldre og ansatte fra Plan- og bygningsetaten. Ettersom Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester baserer sin behandling kun på skriftlig materiale, innebærer dette at sakens realitet ikke egner seg for behandling i nemnda.
Klager kan heller ikke sees å ha noen særlig behov for at saken realitetsbehandles i nemnda ettersom det allerede er igangsatt rettslig prosess mot selger og det er inngått avtale med innklagede om utsatt foreldelse for krav som ikke allerede er foreldet.
God meglerskikk
Det bestrides at eiendomsmeglingsforetaket har opptrådt i strid med god meglerskikk. Både salgsoppgaven og kjøpekontrakten ivaretar klagerens interesser i saken, men klageren har på egen hånd inngått tilleggsavtale med selger og akseptert overtakelse, uklarhet vedr. bod og oppgjør. Dette kan ikke lastes meglerforetaket.
Erstatningskravet
Størrelsen på erstatningskravet mot megler er angitt å tilsvare kjøpers krav mot selger. Det bestrides at det forelå hevingsgrunn i kontraktsforholdet mellom selger og kjøper, jf. avhendingsloven § 4-13. Hevingen synes å bygge på en misforståelse rundt hvilken tillatelse som forelå og hva som gjensto for å få ferdigattest. Det bestrides videre at klager har oppfylt sin tapsbegrensningsplikt iht. avhendingsloven § 7-2. Ferdigattest kunne videre vært etablert med enkle tiltak og små kostnader, nettopp slik den nye kjøperen gjorde.
Det er ikke noe galt med utstedelsen av ferdigattest, som skjedde den 24. november 2017. Klager var representert ved advokat og kan ikke høres med at de misforsto reglene rundt betydningen av den ett-trinns godkjenningen som forelå. Klager hadde kjøpt seg ny bolig, og salgskostnader for eksisterende bolig påløper ved ethvert salg, og har ingen sammenheng med det gjennomførte «dekningssalget».
Ethvert krav på erstatning avvises.
På vegne av innklagede er det fremsatt slik påstand:
Prinsipalt: Krav mot [Navn] i anledning manglende bod og ferdigattest er foreldet.
Subsidiært: Saken avvises
Atter subsidiært: Innklagede har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem da kravene er foreldet.
Spørsmålet om avvisning
Nemnda har kommet til at det ikke er grunnlag for å avvise saken.
Spørsmålet om foreldelse
Innklagede har gjort gjeldende at eventuelle krav knyttet til manglende bod og ferdigattest, som klageren måtte ha overfor innklagede, er foreldet. Nemnda er enig i det.
Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Det må legges til grunn at det er foreldelsesloven §§ 3 nr. 2 og 10 som regulerer foreldelsesspørsmålet i saken, jf. Trygve Bergsåker, Pengekravsrett 4. utgave (2020) note 323 med videre henvisninger. Dette innebærer at det er ettårsfristen i § 10 som gjør seg gjeldende, og da er eventuelle krav foreldet. Dette da klageren hadde tilstrekkelig kunnskap om forhold som gav grunnlag for å avbryte foreldelsesfristen senest 21. august 2020. Nemnda viser til e-post 21. august 2020 fra klagerens mor til selger, hvor det fremgår at leiligheten mangler ferdigattest, og at markedsverdien på leiligheten er betydelig forringet.
Etter § 10 nr. 1 inntrer foreldelse «tidligst 1 år etter den dag da fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap», det vil si nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren. Dette innebærer at kreditor har en viss undersøkelsesplikt, jf. Rt-1993-911. For at tilleggsfristen skal begynne å løpe, behøver ikke alle bevismessige forhold være avklart. Det er heller ikke nødvendig å ha et klart eller definert økonomisk tap å vise til. Kravet var da foreldet ett år senere, den 22. august 2021.
Foreldelse ble først avbrutt ved avtale den 29. november 2021. Avtalen omfattet utsettelse av foreldelse for krav som ikke allerede var foreldet. Eventuelle krav var på dette tidspunktet allerede foreldet.
Ut fra det resultat nemnda har kommet til, behøver ikke nemnda å gå inn på sakens realitet.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.