RFE-2022-097
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 17. oktober 2022.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. St. Hanshaugen
Saken gjelder: Påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning
Sakens spørsmål og bakgrunn
Den 16. november 2021 kjøpte klageren en leilighet formidlet gjennom innklagede foretak. Under budrunden inngav klageren først to bud, hvorav det siste var på 3 300 000 kroner. Etter å ha vært i kontakt med megleren, forhøyet klageren budet sitt til 3 310 000 kroner og fikk senere tilslag. Spørsmålet i saken er om megleren har brutt god meglerskikk ved å presse klageren til å forhøye budet sitt under budrunden. Videre er spørsmålet om dette gir grunnlag for erstatning. Klagerens erstatningskrav utgjør totalt 200 000 kroner.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Budrunden ble avholdt 16. november 2021 og klageren inngav først to bud. Siden klageren i utgangspunktet var på utkikk etter en toromsleilighet, ønsket han ikke å forhøye det siste budet sitt.
Eiendomsmeglerfullmektigen (heretter megler) tok deretter kontakt med klageren flere ganger. Klageren gav tydelig uttrykk for at han ikke ønsket å inngi flere bud og han forklarte hvorfor. Klageren sendte også megleren en SMS om at han ikke ønsket å delta i budrunden lenger.
Til tross for klagerens tydelige kommunikasjon, var megleren veldig pågående og bedrev en aggressiv salgstaktikk. Etter korrespondansen med megleren om at klageren ikke ønsket å inngi flere bud, ringte megleren og forsøkte å overtale ham. Hun spurte blant annet om klageren ikke kunne forhøye budet sitt til 3 310 000 kroner.
På grunn av meglerens aggressive fremtreden ble klageren presset til å inngi bud på 3 310 000 kroner, noe han i utgangspunktet ikke ville. Klageren har i ettertid angret på å ha inngitt sitt siste bud, men bindende avtale var uansett inngått. Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ha presset frem et salg.
Klageren ønsker å selge leiligheten så fort som mulig og tidligst etter ett år. Selv om det ikke kan bevises uten et salg av eiendommen, vil et snarlig resalg mest sannsynlig resultere i et økonomisk tap.
Leilighetens nærmeste markedspris er 3 310 000 kroner som klageren betalte. Ved salg til samme pris, vil man i tillegg måtte påregne omtrent 100 000 kroner i meglerkostander og 100 000 kroner som klageren betalte i omkostninger ved kjøpet. Erstatningskravet utgjør dermed totalt 200 000 kroner.
Innklagede har i korte trekk anført:
Budrunden ble gjennomført av eiendomsmeglerfullmektigen under oppsyn av den ansvarlige megleren. Megleren kjenner seg ikke igjen i at hun presset frem et salg og uttrykker at klageren vurderte å forhøye budet sitt på 3 300 000 kroner. Eiendommens prisantydning var 3 400 000 kroner.
Klageren hadde signalisert at han ville inngi et nytt bud. Etter en stund sendte megleren en SMS til klageren hvor hun spurte «Du kommer ikke med bud?» og klageren svarte «Nei, gjør ikke det dessverre». Deretter ringte megleren til klageren for å forhøre seg om hvorfor, slik at hun blant annet kunne informere selgeren om årsaken til at klageren ikke ønsket å forhøye budet som forespeilet. Under telefonsamtalen spurte også megleren om klageren var villig til å forhøye budet sitt til 3 310 000 kroner med overtakelse 1. januar 2022. Megleren opplyste om at denne overtakelsesdatoen passet selgeren og at et slik bud trolig ville bli sterkt vurdert.
Klokken 16:07 sendte klageren en SMS til megleren hvor han inngav bud på 3 310 000 kroner med ønsket overtakelse 1. januar 2022. Akseptfristen var klokken 16:45. Ett minutt senere sendte megleren en SMS til klageren gjennom meglersystemet for å få bekreftet budet. Klokken 16:09 bekreftet klageren budet ved å svare «ja» på SMS-en sendt gjennom meglersystemet.
Meglere skal tilrettelegge for en forsvarlig avvikling av budrunden, og har som oppgave å avholde budrunden på forsvarlig måte samt holde alle parter oppdatert. Videre er det en meglers oppgave å forsøke å oppnå høyest mulig salgspris for selger.
Innklagede kan ikke se at megleren har forsømt sine plikter, og hun kan ikke klandres for sin håndtering av budrunden.
Å spørre klageren om han er villig til å forhøye budet sitt, er ikke å presse ham. Innklagede kan ikke se at det er i strid med god meglerskikk å spørre om en budgiver ønsker å førhøye budet sitt. Dette er sedvanlig i forbindelse med avvikling av budrunder.
Etter meglerens forespørsel, hadde klageren anledning til selv å bestemme om han ville gå videre med et slikt bud. At det gikk tid mellom forespørselen pr. telefon og budforhøyelsen, indikerer at klageren selv besluttet å øke budet sitt etter noe betekningstid.
På denne bakgrunn kan innklagede ikke se at megleren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved sin håndtering av budrunden. Følgelig bestrides det at det foreligger ansvarsgrunnlag og innklagede tilbakeviser kravet.
Subsidiært bestrides størrelsen på klagerens krav. Innklagede kan ikke se at det foreligger et økonomisk tap for klager tilsvarende 200 000 kroner. Det foreligger heller ikke årsakssammenheng mellom det påståtte tapet og det presset som klageren påstår å ha blitt pålagt ved at megleren spurte om han ville by 10 000 kroner mer enn hva han hevder å ha vært komfortabel med.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Det sentrale spørsmålet er om megler i prosessen har utvist et press overfor klageren som er urettmessig.
Slik saken er opplyst, finner ikke nemnda at klageren her har blitt utsatt for et press fra megler som er i strid med god meglerskikk. Klagerens påstander er ikke nærmere sannsynliggjort.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.