RFE 2022-169

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 17. oktober 2022.

Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

Innklaget:
Porsgrunn Eiendomsmegling AS (Nordvik Porsgrunn)

Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen

Sakens spørsmål og bakgrunn

I mai 2022 ble innklagede engasjert til å utarbeide en e-takst på klagerens andelsleilighet. Formålet til klageren var å finne ut hvilken pris som kunne forventes oppnådd ved et eventuelt salg. Da megleren kom på befaring hadde han ikke tatt med seg noen oppdragsavtale. Klageren fikk en e-takst hvor markedsprisen var vurdert til 1 200 000 kroner. Klageren mente estimatet var for lavt, og ba megleren om å foreta en ny verdivurdering. Etter at klageren hadde fått en ny e-takst ble det avholdt et møte på innklagedes kontor. Under møtet endte klageren med å signere oppdragsavtale om salg av leiligheten. Klageren signerte avtalen i den tro at hun hadde en angrerett. Da klageren ti dager senere trakk oppdraget under henvisning til angreretten, fikk hun beskjed om at angreretten ikke gjaldt, da oppdragsavtalen var inngått på innklagedes kontor. Spørsmålet er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.

Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført:
Klageren og en annen andelseier i borettslaget hadde gjort avtale med innklagede om å få en e-takst på deres leiligheter. Megleren var først på befaring hos den andre andelseieren, og deretter hos klageren kl. 19:00 samme dag.

Klageren hadde i desember 2021 innhentet en verdivurdering fra en megler hos en annen meglerkjede. I den forbindelse hadde megleren møtt opp hjemme hos klageren for å gjennomgå opplysninger om boligen og oppdragsavtalen. Megleren hadde deretter sendt henne e-taksten pr. e-post, og bedt henne om å ta kontakt når hun hadde funnet en ny bolig. Denne megleren opptrådte i samsvar med god meglerskikk.

Megleren hos innklagede hadde derimot avtalt møte hjemme hos klageren, uten å ta med oppdragsavtalen. Videre hadde klageren fått tilsendt en e-takst hvor leiligheten var verdivurdert til 1 200 000 kroner, et lavere prisestimat enn det klageren hadde fått av det andre meglerforetaket fem måneder tidligere. Dette til tross for at det var gjort utbedringer på boligen, samt vært en prisstigning på 6,5 prosent på boliger det siste året. Fra januar og frem til mai hadde det blitt solgt flere leiligheter i samme blokk for mellom 1 350 000-1 700 000 kroner. På denne bakgrunn ba hun megleren om å foreta verdivurderingen på nytt.

Klageren ble så oppringt av megleren som kunne fortelle at det var gjort en ny verdivurdering hvor markedsprisen på leiligheten nå var blitt vurdert til 1 400 000 kroner. Denne vurderingen var klageren mer enig i. Klageren ble så bedt om å komme til innklagedes kontor, da megleren ønsket å gjennomgå tallene og vise hvorfor den første verdivurderingen var satt så lavt i utgangspunktet. Etter at megleren hadde oversendt e-taksten, tok klageren seg fri for å møte på innklagedes kontor.

Under møtet ble det fremlagt en oppdragsavtale som megleren ønsket å gjennomgå med henne. Lite visste klageren om at megleren hadde baktanker med dette. Det ble opplyst at innklagede hadde krav på 24 500 kroner i betaling dersom avtalen ble sagt opp etter salgsprosessen var påbegynt og megleren hadde nedlagt mye arbeid knyttet til visninger etc. Klageren ble vist angrerettskjemaet på siste side i oppdragsavtalen, og var i god tro om at de hadde 14 dagers angrerett. Klageren har senere funnet ut at det ikke gjelder noen angrerett når oppdragsavtalen signeres på meglerens kontor. Klageren føler seg lurt og mener at megleren har opptrådt uetisk for å få oppdraget.

Klageren sa opp oppdraget 30. mai 2022 under henvisning til et ferdig utfylt og signert angrerettskjema. Dette var ti dager etter at klageren hadde blitt lurt ned til innklagedes kontor. Klageren ble oppringt av megleren som forklarte at hun ikke kunne gå fra avtalen og henviste til den signerte oppdragsavtalen. Det fremgikk her at innklagede hadde krav på en minsteprovisjon på 24 500 kroner inklusive mva., samt utlegg på til sammen 5 000 kroner ved oppsigelse av oppdraget.

Innklagede har tatt pant i klagerens leilighet pålydende 1 750 000 kroner. Klageren krever at innklagede sletter pantet, da det er klart at de ikke skal forestå salget av hennes leilighet. Ettersom oppdraget er avsluttet, må klageren stå fritt til å leie ut eller selge boligen, dersom hun ønsker dette.

Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren engasjerte innklagede til å foreta en verdivurdering av hennes leilighet samtidig med en annen andelseier i borettslaget. Siden det ikke var anledning til å se på begge leilighetene samtidig, ble de to befaringene lagt til forskjellige tidspunkt. Ansvarlig megler bistod eiendomsmeglerfullmektigen på den ene befaringen, men hadde dessverre ikke anledning til å bli med på den andre.

Både klageren og den andre andelseieren i borettslaget skulle selge. Ettersom meglerfullmektigen ønsket at megleren skulle være tilstede under gjennomgangen av salgsprosessen og oppdragsavtalen, ble det avtalt et møte på meglerens kontor. Innklagede stiller seg uforstående til påstanden om at kunden ble lurt ned på meglers kontor. Det vises i den forbindelse til e-posten som klageren sendte til meglerfullmektigen 16. mai 2022, i forkant av møtet.

På møtet ble salgsprosessen gjennomgått punkt for punkt, før oppdragsavtale ble signert og klageren krysset av for at megleren skulle sette i gang salgsprosessen. På bakgrunn av avtalen startet megleren arbeidet med å innhente informasjon fra forretningsfører og kommune, og følgelig har det påløpt utlegg knyttet til dette.

Innklagede godtar selvsagt klagerens oppsigelse av oppdraget, og vil ikke fakturere henne for mer enn de faktiske utlegg knyttet til kommunal info, forretningsfører, grunnbok og servitutter. Innklagede vil avvente med å kreve klageren for betaling frem til nemndas avgjørelse foreligger.

Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen fører delvis frem.

God meglerskikk
Det følger av oppdragsavtalen at det er krysset av for angrerett, og at oppdragsgiver ønsker umiddelbar påbegynnelse av tjenesten. I dette tilfellet har innklagede opplyst at de bare vil fakturere klageren for faktiske utlegg. Konsekvensen av dette er at oppdragsgiver er forpliktet til å betale de utlegg megler har hatt før angreretten benyttes. Nemnda forutsetter i den forbindelse at innklagede dokumenterer de utleggene de har hatt, slik at klageren har mulighet til å kontrollere at utleggene er relevante. I oppdragsavtalen er det for øvrig opplyst hvilke utlegg som er relevante. Når det gjelder meglers opptreden i forbindelse med inngåelsen av oppdragsavtalen, står det delvis påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling. Nemnda kan heller ikke ta stilling til om meglers e-takst var for lav.

Nemnda legger til grunn at innklagede har pant i eiendommen på 1 750 000 kroner. Nemnda finner at meglerforetaket i det minste skulle ha nedkvittert pantedokumentet så snart det var på det rene at innklagede ikke skulle forestå salget av klagerens leilighet, jf. RFE-2021-219. Da innklagede ikke har gjort dette, er det i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.

Avgjørelsen er enstemmig.

Konklusjon

Megleren til Porsgrunn Eiendomsmegling AS (Nordvik Porsgrunn) har opptrådt i strid med god meglerskikk når det gjelder unnlatt nedkvittering av pantedokumentet. For øvrig fører klagen ikke frem.