RFE-2022-214
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. januar 2023.
Per Racin Fosmark, leder
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Park Eiendomsmegling AS (Privatmegleren Park)
v/advokat Truls Holm Olsen
Tryg Forsikring
Saken gjelder: Brudd på god meglerskikk. Krav om vederlagsnedsettelse
Sakens spørsmål og bakgrunn
Den 1. februar 2022 inngikk klageren oppdragsavtale med innklagede foretak. Oppdraget gikk ut på salg av klagerens leilighet. I juni 2022 var leiligheten fortsatt ikke solgt. Etter å ha mottatt faktura fra innklagede, forstod klageren at innklagede foretak ikke var meglerforetaket hun benyttet ved første salgsforsøk. Klageren er misfornøyd med at innklagede ikke forklarte dette, og at det medførte større kostnader. Spørsmålet er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk, samt om det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse som gir grunnlag for vederlagsnedsettelse. Klageren krever at innklagede frafaller betalingskravet på 39 324 kroner.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren har forsøkt å selge leiligheten sin to ganger med hjelp av Privatmegleren. Det første forsøket ble gjennomført i juni 2021, og det andre forsøket ble gjennomført vinteren 2021/2022.
Ved det andre forsøket, ønsket klageren å benytte samme megler som håndterte det første. Klageren forstod ikke at hun snakket med et annet foretak (innklagede), da hun kontaktet det hun trodde var meglerforetaket hun benyttet ved første forsøk (foretak 1). Innklagede orienterte ikke klageren om at foretakene var franchisetakere av Privatmegleren og dermed var individuelle og konkurrerende foretak. Innklagede orienterte heller ikke om at klageren, ved å engasjere dem, ble forledet til å starte salgsprosessen på nytt samt at dette ville medføre økte kostander. Klageren trodde hun fikk tildelt en annen megler fordi megleren i foretak 1 hadde sluttet eller var opptatt. Det stemmer derfor ikke at hun ønsket å samarbeide med innklagede fordi oppdragsavtalen med foretak 1 var utløpt på tid.
Selv om klageren gjorde innklagede oppmerksom på at hun hadde forsøkt å selge leiligheten i juni 2021, ble hun ikke henvist til foretak 1. Klageren opplyste megleren om at hun allerede hadde bilder av leiligheten, men megleren insisterte på at det måtte tas nye. Han stilte ikke spørsmål og forsøkte ikke å avklare om klageren forstod at hun var i ferd med å kjøpe meglertjenesten på nytt. Ifølge fakturaen fra innklagede, hadde megleren blant annet innhentet forkjøpsrettsavklaring. Siden megleren i foretak 1 allerede hadde innhentet den, ble den innhentet to ganger på under ett år. Megleren spurte hverken om klageren fortsatt ønsket å bruke megleren i foretak 1, eller om hun fortsatt var bundet til dem. Megleren er den profesjonelle part, og hans opptreden må anses å være i strid med god meglerskikk.
Da innklagede annonserte leiligheten, ringte megleren i foretak 1 til klageren. Han trodde klageren hadde gått bort fra avtalen om at hun skulle kontakte ham når hun ønsket å annonsere leiligheten på nytt. Det var først på dette tidspunktet klageren ble oppmerksom på at innklagede var et annet meglerkontor enn foretak 1. Det var ikke før klageren mottok faktura fra innklagede at hun forstod at dette var et annet foretak enn foretak 1.
Innklagede skrev i sitt brev av 27. juni 2022 at megleren håndterte slaget etter beste evne, samt oppnådde et godt bud som var 50 000 kroner under prisantydningen. Klageren avslo dette budet fordi hun var forespeilet salg over prisantydning. Hun kan imidlertid ikke forstå hvordan dette er relevant for saken. Et eventuelt salg gjennom innklagede ville uansett medført dobbelt så store kostnader.
Klageren risikerer å bli dobbeltfakturert som følge av at megleren ikke stilte kontrollspørsmål vedrørende det første salgsforsøket. Megleren burde forstått at klageren ikke forstod de faktiske omstendighetene, og han burde forsøkt å avklare forholdet.
Selv om innklagede har frafalt deler av vederlaget i tilknytning til den utstedte fakturaen, er det fortsatt en risiko for at klageren blir dobbeltfakturert.
Prinsipalt krever klageren at innklagede frafaller hele sitt betalingskrav på 39 324 kroner. Subsidiært krever hun at innklagede frafaller deler av betalingskravet.
Innklagede har i korte trekk anført:
I forbindelse med salg av leilighet, tok klageren kontakt med innklagede. Partene inngikk oppdragsavtale 1. februar 2022, og det ble avtalt hvilke tjenester samt produkter som skulle leveres til hvilken pris. Oppdragsavtalen er i samsvar med innklagedes standardavtale.
Klageren påstår at hun ønsket å benytte megleren i foretak 1, men at hun trodde han hadde sluttet da innklagede ikke henviste til ham. Dette samsvarer imidlertid ikke med klagerens forståelse av saken. Klageren ønsket å engasjere innklagede fordi megleren i foretak 1 ikke klarte å selge leiligheten.
I 2012 hadde innklagede et annet salgsoppdrag for klageren. Innklagede oppfattet det slik at klageren var kjent med innklagedes tjenester og ønsket å engasjere dem. Klageren spurte ikke om å bli henvist til megleren i foretak 1, og hun spurte ikke om hvorfor hun ikke kunne videreføre samarbeidet med ham. Innklagede hadde dermed ingen grunn til å undersøke dette nærmere. Ved inngåelsen av oppdragsavtalen, hadde ikke klageren noen innvendinger mot å betale for de avtalte leveransene. Innklagede var av den oppfatning at partene var enige om dette.
De omtvistede kostnadene fremgår av fakturaen utstedt 16. juni 2022. De fleste kostandene ville påløpt selv om klageren hadde videreført samarbeidet med foretak 1. Når det gjelder foto, avtalte partene at det skulle tas nye bilder. Selv om klageren hadde bilder fra første salgsforsøk, har hun gjennom avtalen akseptert kostandene for nye bilder.
Markedspakken ville sannsynligvis vært lavere dersom klageren hadde videreført oppdraget hos foretak 1. Klageren hadde imidlertid hverken innsigelser eller forbehold mot dette beløpet.
De øvrige kostnadspostene ville påløpt hos foretak 1 også. Klageren kan ikke høres med at hun er uforpliktet til å betale dette.
I et forsøk på å løse saken i minnelighet, tilbød innklagede å avskrive vederlag på 9 900 kroner. Beløpet fremgår derfor ikke av fakturaen.
Selv om det kan medføre økte kostnader, er det ikke uvanlig at selgere ønsker å skifte megler når man ikke oppnår salg til ønsket pris. I slike tilfeller er innklagede nøye med å informere om kostnader som vil påløpe. Dette ble også gjort i denne saken. Det fremgår tydelig av oppdragsavtalen hvilke kostnader klageren skulle betale, og klageren tok ikke forbehold. Klageren kan ikke høres med at hun trodde foretakene var samme foretak og derfor var uforpliktet til å betale avtalt beløp til innklagede.
Innklagede har fremsatt følgende påstand:
«Klagen kan ikke føre frem»
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Klageren inngikk en oppdragsavtale med innklagede. Nemnda finner at det ikke er sannsynliggjort at meglerforetaket var klar over eller burde vært klar over at hun var i villfarelse om hvilket meglerforetak hun hadde kontaktet. Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.