Klage nr:
228/08
Avgjort:
25.03.2009
Saken gjelder:
Meglers utlegg/vederlag
Foretakets navn:
Garanti Eiendomsmegling Trondheim
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. mars 2009. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede 14. februar 2008. Leiligheten ble ikke solgt i oppdragsperioden og tvisten gjelder innklagedes krav på vederlag og utlegg.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren er representert ved sin mor. I fremstillingen benyttes i hovedsak betegnelsen «klageren».
Klageren anfører:
Klageren hadde bruksrett til eiendommen i 10 år, men eiendommen tilhørte klagerens mor.
Da klageren kontaktet innklagede, spurte hun om salgsgaranti dersom leiligheten ikke ble solgt. Oppdragsavtalen ble inngått 14. februar 2008.
Tidlig på våren 2008 mottok klageren et lavt bud på leiligheten, et bud hun valgte å ikke akseptere. Klageren flyttet fra leiligheten 1. juli 2008.
Klageren tok kontakt med innklagede i august, etter at den syvende avtalte visningen ble avholdt. Klageren spurte hva hun skulle gjøre og luftet ideen om framleie av leiligheten frem til salg lot seg gjennomføre. Det ble ikke snakket om å avslutte oppdraget og klageren ble ikke gjort klar over at hun skulle påføres behandlingskostnader da leiligheten ikke ble solgt.
Midlertidig leietaker ble skaffet og bruksovertakelse ble innvilget av borettslaget.
I møtet med innklagede ble klageren ikke gjort oppmerksom på at bruksovertakelse skulle skje ved eget skjema og at det ville følge med andre forpliktelser ved denne løsningen.
I begynnelsen av september 2008 fikk klageren kopi av innklagedes oppdragsavtale i posten. Klageren oppfattet det slik at innklagede ikke forpliktet seg for flere visninger. Klageren ønsker fortsatt leiligheten solgt.
Den 29. september 2008 ble det utført tilbaketrekking av salgsoppdraget med oppgjørsoppstilling. Brevet ble sendt til leiligheten som ble fraflyttet 1. juli 2008. Først den 17. oktober kom brevet til klageren ved at leieboeren sendte dette videre.
Klageren gjorde opp kravet for å unngå vanskeligheter og tok deretter kontakt med innklagede for å få en avklaring på hvorfor hun ble belastet med disse kostnadene da leiligheten ikke var solgt. Klageren opplevde at det var vanskelig å få kontakt med og få svar fra innklagede.
Innklagede anfører:
Det ble foretatt i alt seks visninger av boligen. Innklagede bekrefter at markedet ble mer flatt og at responsen på annonser og visninger var begrenset.
Klageren opplyste i august at hun ville avslutte salgsarbeidet og heller leie ut boligen. Oppdragstiden gikk ut 12. august 2008.
I oppdragsavtalens punkt 5 er det avtalt provisjonshonorar for oppdraget. I tillegg er det avtalt at oppdragsgiver skal betale 8900 kroner for tilrettelegging og 700 kroner for avholdte visninger. Videre ble det kjøpt markedspakke til 19900 kroner som dekket annonsering på finn.no, tinde.no, ny.no samt annonsering på innklagedes hjemmesider. Pakken dekket også annonsering i lokalavisen samt profesjonell fotografering av boligen. Videre ble det avtalt at klageren skulle dekke nærmere bestemte utlegg som innklagede hadde i forbindelse med oppdraget. Alt er spesifisert i oppdragsavtalen i følge innklagede.
Innklagede mener oppgjørsoppstillingen oversendt 29. september 2008 er overensstemmende med oppdragsavtalen og at oppdraget er utført i tråd med god meglerskikk.
Klagerens ytterligere anførsler:
Klageren legger ved innklagedes oppsett over utgifter ved salg av bolig. Detstår «SALGSGARANTI: Dersom boligen ikke er solgt innen oppdragstiden betaler oppdragsgiver ingenting».
Klageren påpeker at det ikke står nevnt noe om lave bud som ikke blir akseptert av selger. Klageren viser til at budet var på 2/3 av prisantydningen.
Klageren bestrider at hun ville avslutte oppdraget og påpeker at det ikke foreligger dokumentasjon på dette. Klageren påpeker at hun fortsatt ønsker leiligheten solgt.
Leiligheten er nå lagt ut for salg gjennom en annen eiendomsmegler. Klageren anser kostnadene hun er fakturert for er urettmessig. Klageren sier hun skal betale for våtromstesten da denne vil bli benyttet videre. Klageren krever 35955,50 og rentetap dekket.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder klagerens krav på tilbakebetaling av for mye betalt vederlag i forbindelse med salgsoppdrag.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.
Reklamasjonsnemnda legger til grunn at oppdragsavtalen ikke er sagt opp, og at innklagede har krav på vederlag etter oppdragsavtalens punkt 5. Pristilbud som ikke gjenspeiles i den inngåtte oppdragsavtalen, er ikke avgjørende.
Oppdragsavtalens punkt 5 «Det er avtalt provisjon» er utformet på følgende måte:
«Provisjonen utgjør 2,7% av salgssummen (inkl.mva)
Sannsynlig pris for boligen er kr 1 000 000,-. Ved denne pris blir provisjonen kr 30 000,-.
Minimumsprovisjon er på kr 30 000,- inkl. mva.
Dersom handel ikke kommer i stand har oppdragstakeren rett til dokumenterte utlegg,
herunder markedsføring.
Tilrettelegging, herunder befaring, reiseutgifter, produksjon av salgsoppgaver i farger, utstillinger, kopiering, porto og telefon: kr 8 900,- inkl. mva.
Visninger kr. 700,- pr. stk. inkl. mva.
Markedspakke for kr 19 900,- jf. side 5.
Direkte utlegg jf. pkt 6.»
Innklagedes krav mot klageren beror på en tolkning av uttrykket » dokumenterte utlegg, herunder markedsføring». Spørsmålet er om tilrettelegging og visninger er omfattet av dette. Ordlyden gir ikke avgjørende holdepunkter for rekkevidden av klagerens betalingsforpliktelse, men trekker i retning av at det må skilles mellom vederlag og dekning av utlegg. Av salgsoppgaven fremgår det at tilrettelegging kr 8 900 og visninger á kr 700 inngår i meglers vederlag. Også salgsgarantien trekker i retning av at tilrettelegging og visninger ikke kan regnes som » dokumenterte utlegg, herunder markedsføring». Reklamasjonsnemnda legger dermed til grunn at innklagede ikke har krav på betaling for tilrettelegging og visninger.
Konklusjon:
Innklagede må tilbakebetale kr 13 100 pluss renter av beløpet.