RFE-2022-278

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 23. januar 2023.

 

Per Racin Fosmark, leder

Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Tjuvholmen Eiendomsmegling AS (PrivatMegleren Tjuvholmen)

 

Saken gjelder:               Brudd på god meglerskikk. Krav om vederlagsnedsettelse

 

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

 Den 24. mars 2022 inngikk klageren oppdragsavtale med innklagede foretak. Oppdraget gikk ut på salg av klagerens leilighet. Leiligheten var fortsatt ikke solgt da oppdragsavtalen opphørte 24. september 2022. Spørsmålet i saken er om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk ved sin håndtering av oppdraget. Videre er det spørsmål om det foreligger en ikke-ubetydelig pliktforsømmelse som tilsier at det er grunnlag for vederlagsnedsettelse.

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

 

Partenes syn på saken

Klageren har i korte trekk anført: 

Da klageren tok kontakt med innklagede for å innhente verdivurdering, hadde hun ikke eid leiligheten i ett år enda. Under befaringen uttrykte klageren gjentatte ganger at hun ønsket å vente med salg på grunn av en mulig skattegevinst. Megleren mente likevel at leiligheten ville være attraktiv i markedet. I tillegg uttrykte han at han selv ikke betalte skatt for en eiendom han hadde solgt, samt at man kunne unnlate å opplyse om dette på skattekortet. Megleren oppfordret klageren til å selge leiligheten før hun hadde eid den i ett år, og klageren opplevde opptredenen som uetisk og uforsvarlig. Til tross for at megleren så hvor usikker klageren var, overtalte han henne til å inngå oppdragsavtale 24. mars 2022.

Ved oppdragsavtalens utløp var det gjort minimalt med arbeid for å klargjøre salget, og avtalen ble ikke fornyet. I ettertid har innklagede sendt klageren en faktura på 27 500 kroner, hvorav 9 500 kroner gjaldt avtalebrudd og oppsigelse. Klageren har imidlertid aldri sagt opp avtalen. Etter å ha vært i dialog med innklagede, står fakturaen fortsatt uendret.

Klageren ble presset til å signere dokumenter hun ikke visste hva innebar. Hun føler seg lurt, og ble ikke tilstrekkelig opplyst om vilkårene i avtalen

Prinsipalt krever klageren at innklagede krediterer delene av fakturaen som ikke gjelder faktisk utført arbeid eller utlegg. Subsidiært krever klageren at innklagede frafaller kravet om bruddgebyr på 9 500 kroner.

 

Innklagede har i korte trekk anført:

Den 23. mars 2022 mottok megleren en SMS fra klageren hvor det stod at hun ønsket en verdivurdering. Siden klageren ikke trivdes i området, vurderte hun å selge leiligheten og flytte nærmere familien sin.

Oppdragsavtalen ble gjennomgått og signert under befaringen 24. mars 2022. I oppdragsavtalens angrerettskjema krysset klageren av for at hun ønsket at innklagede skulle igangsette arbeidet i henhold til oppdragsavtalen.

Etter eiendomsmeglingsloven § 6-3 andre ledd skal oppdragstakeren gi kjøper og selger råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføringen av denne. På bakgrunn av dette, samt at klageren hadde eid leiligheten i omkring seks måneder og ikke var klar over gevinstbeskatning ved salg av eiendom, gjorde megleren henne oppmerksom på skattereglene. De ble likevel enige om at arbeidet skulle igangsettes slik at eiendommen ble salgsklar. Klageren skulle deretter bestemme om hun ville selge på det tidspunktet eller avvente på grunn av gevinstbeskatning. Den 24. mars 2022 signerte klageren pantedokument med urådighet, og dagen etter fylte hun ut egenerklæringsskjema.

Megleren kontaktet takstmann, fotograf og stylist slik at de kunne avtale passende tid med klageren. I tillegg innhentet han opplysninger fra både forretningsfører og kommunen. Da hverken takstmann eller fotograf fikk kontakt med klageren, forsøkte megleren gjentatte ganger å nå henne. Siden klageren hverken besvarte anrop, SMS eller e-post, ble megleren bekymret.

Under befaringen nevnte megleren at markedet var veldig bra, og at han ikke kunne garantere at det ville forbli slik de neste månedene. På bakgrunn av dette var megleren interessert i å annonsere leiligheten til tross for mulig gevinst av salgssum. Det var klageren som ønsket å utsette salget for å unngå gevinstbeskatning. Hun var likevel klar over at prosessen uansett skulle igangsettes.

Oppdraget utløp 24. september 2022. Dagen før ble megleren kontaktet av en megler i et annet foretak som hadde tatt over oppdraget. I henhold til eiendomsmeglingsloven kapittel 7 og oppdragsavtalen ble det derfor sendt ut en faktura for utlegg og tillegg. Selv om det var spesifisert i e-posten at fakturaen gjaldt opphør av oppdrag, ble det feilaktig benevnt som oppsigelse i fakturaen. Det følger også av fakturaoppstillingen at det ikke er fakturert noe oppsigelsesgebyr slik klageren hevder.

Megleren har overholdt sin omsorgsplikt, og det foreligger ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk og krav om vederlagsnedsettelse.

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

Når det gjelder hva megler har sagt om skattemessige forhold ved salg av bolig, står det dels påstand mot påstand som nemnda ikke kan ta stilling til. Det samme gjelder klagerens påstand om at megler utøvet press for å inngå oppdragsavtalen.

Megler har ikke opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Det er ikke grunnlag for vederlagsnedsettelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Fakturaen er for øvrig i henhold til oppdragsavtalen når eiendommen ikke ble solgt.

Avgjørelsen er enstemmig.

 

 

Konklusjon  

[Klageren] gis ikke medhold.