RFE-2022-263

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 20. februar 2023.

 

Per Racin Fosmark, leder

Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:                      Nordre Aker Eiendomsmegling AS (Nordvik Nydalen)

Nydalsveien 33

0484 Oslo

 

Saken gjelder:               Meglers krav på vederlag og dekning av utlegg

 

 

Sakens spørsmål og bakgrunn

 

I starten av 2020 kontaktet klageren innklagede for å forhøre seg om mulighetene for salg av hennes eierseksjonsleilighet. Det var viktig for klageren å kjøpe ny leilighet før hun solgte sin egen. I oktober 2020 inngikk partene oppdragsavtale om salg av klagerens leilighet. Oppdraget ble fornyet to ganger inntil klageren sa opp oppdraget 22. september 2022. Klageren mottok da en faktura på 13 383,75 kroner. Ifølge klageren ble oppdraget aldri igangsatt. Klageren krever at vederlaget settes ned til mellom 0 og 1000 kroner.

 

Spørsmålet i saken er hva innklagede har krav på av vederlag og dekning av utlegg ved oppsigelse av oppdraget.

 

Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

 

Partenes syn på saken

 

Klageren har i korte trekk anført: 

 

I forbindelse med at klageren vurderte å selge sin leilighet, kontaktet hun megleren. Klageren var tydelig på at hun ønsket å finne en ny leilighet før hun solgte sin egen, samt ta det hele i sitt eget tempo. Det var imidlertid ingen grenser for hva megleren skulle hjelpe med. Blant annet skulle han se etter en ny leilighet til klageren, samt utarbeide e-takst.

 

Til tross for at klageren tydelig hadde fortalt at beliggenhet og lys var svært viktig for henne, brukte megleren tid på å sende over to-tre leiligheter som var fullstendig uaktuelle. Megleren har hverken forstått klageren eller hva hun lette etter.

 

I et møte der klageren var syk, fikk megleren henne til å signere på en oppdragsavtale. Megleren fortalte imidlertid at dette dokumentet ikke hadde noe med klageren å gjøre, men kun fungerte som en sikkerhet for innklagede i seks måneder. Samtidig fortalte han at klageren hadde rett til å bruke den megleren hun selv ønsket. Klageren var veldig engstelig for å signere, og spurte hva summen på 45 000 kroner innebar. Megleren fortalte at dette kun gjaldt hvis oppdraget ble igangsatt, og at det derfor ikke gjaldt for klageren på dette tidspunktet.

 

Senere i prosessen følte klageren seg presset til å signere oppdragsavtalen på nytt. Den siste gangen var klageren nyoperert og sløv, og hun signerte digitalt for å slippe meglerens mas.

 

Videre valgte megleren å anbefale banken meglerforetaket benytter seg av, når klageren hadde behov for banktjenester. I forbindelse med at klageren skulle søke om mellomfinansiering fikk hun vite at dette ville bli vanskelig. Klageren forstod ikke dette ettersom hennes leilighet har høy verdi i forhold til gjeld. Etter en stund fikk klageren vite at grunnen var at innklagede hadde en heftelse på henne. Dette hadde imidlertid ikke megleren informert om. Problemet løste seg til slutt, men klageren opplevde perioden som krevende.

 

Klageren reagerte den siste tiden på flere ting i forbindelse med banken og innklagedes samarbeid.  Klageren besluttet derfor å ikke signere flere «avtaler» i den tro at hun kunne gjøre dette på et senere tidspunkt, slik forespeilet av megleren.

 

Klageren har videre snakket med andre meglere i ulike budrunder. Disse meglerne har gitt henne en helt annet opplevelse og vist en kyndighet klageren savnet hos innklagede. Klageren fortalte megleren om dette. Megleren fortalte at klageren måtte betale for påløpte utlegg samt for timebruk påført på oppdraget. I denne forbindelse sa han at utleggene ville ligge et sted mellom 800-900 kroner, og at han kun ville ta betalt for mellom tre og fem timer. Klageren fikk derfor et lite sjokk når hun mottok en faktura på 13 383,75 kroner. Klageren ba om å få fakturaen spesifisert, og megleren ramset da opp en liste som klageren ikke forstod noe av. Klageren ba megleren om å forklare dette bedre, noe han ikke ønsket å gjøre. Megleren har i stedet sendt klageren flere ubehagelige e-poster.

 

Innklagedes oppdrag startet aldri. Megleren har ikke gjort noen ting, foruten oversendt noen e-poster, SMSer og en e-takst som klageren fikk opplyst at var gratis.

 

Klageren krever at betalingskravet reduseres. Innklagede har kun krav på mellom 0 og 1 000 kroner.

Innklagede har i korte trekk anført:

To av innklagedes meglere var på befaring hos klageren. Den ene kjente området svært godt etter å ha bodd der i flere år. Befaringen var hyggelig og informativ. Meglerne la frem sine tanker om hvordan de kunne hjelpe klageren med å finne en ny bolig, og hva de kunne gjøre for å selge hennes leilighet til best mulig pris.

 

Klageren var opptatt av hva hun kunne få for leiligheten. Leiligheten ligger i 5. etasje uten heis og er i en høy prisklasse, noe som medfører at flere kjøpegrupper forsvinner. Meglerne nevnte også at det kunne være fornuftig å selge først med sen overtakelse.

 

Etter befaringen ble partene enige om at meglerne kunne ha et oppdrag liggende på kontoret. Dersom meglerne plutselig kom over en leilighet klageren ønsket, kunne de umiddelbart sette i gang med salget. Meglerne forklarte nøye hva dette innebar, og nevnte også at det kunne påløpe noen kostnader til deres arbeid. Også sikring på eiendommen ble gjennomgått.

 

Det kan videre nevnes at klageren har fått bistand til finansiering, kontaktpersoner i forbindelse med oppussing, flere verdivurderinger og e-takst underveis.

 

Det følger av oppdragsavtalens punkt 4.5 om betaling ved avslutning av oppdraget at innklagede har krav på betaling for påløpte timer, dog oppad begrenset til 45.000 kroner, samt dekning av påløpte kostnader. Innklagede har kun sendt en beskjeden regning i forhold til det nedlagte arbeidet, og kravet på 13 383,75 kroner er berettiget.

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder meglers krav på vederlag og dekning av utlegg.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.

 

Klageren mener at oppdraget aldri ble påbegynt, og bestrider betalingskravet.

 

Partene inngikk skriftlig oppdragsavtale 14. oktober 2020. I tillegg ble oppdraget fornyet pr. e-post 13. april 2021 og 6. oktober 2021.

 

Nemnda finner det ikke sannsynliggjort at meglerforetaket var klar over eller burde vært klar over at klageren var i villfarelse om hva oppdragsavtalen innebar.

 

Når det gjelder hva innklagede har krav på i vederlag og dekning av utlegg, må det tas utgangspunkt i hva som er avtalt i oppdragsavtalen.

 

Det følger av oppdragsavtalen punkt 4.5 om betaling av vederlag ved avslutning av oppdraget:

 

«Ved avtale om fastpris eller provisjonsbasert vederlag har oppdragstaker krav på betaling for påløpte timer, dog begrenset opp til oppdragstakers minimumsprovisjon på kr, 45.000,- ink. mva. I tillegg har oppdragstaker krav på dekning av påløpte kostnader jmf. Punkt 4.2 og jmf. Punkt 4.3.»

 

Meglerforetaket har imidlertid gått med på å redusere sitt krav, og har fakturert klageren 13 383,75 kroner inkl. mva. Det er kun fakturert for fem timer, i motsetning til 22:45 timer som fremgår av timelisten. Det øvrige er utlegg. I oppdragsavtalen er timeprisen angitt til 2 500 kroner inkl. mva., noe som ikke er en urimelig timepris.

 

Ut fra det resultatet nemnda har kommet til, kan klagerens krav på vederlagsnedsettelse i henhold til eiendomsmeglingsloven § 7-7 ikke føre frem.

 

Avgjørelsen er enstemmig

 

Konklusjon

[Klageren] gis ikke medhold.