Klage nr:
231/08
Avgjort:
04.03.2009
Saken gjelder:
Oppgjør, herunder innfrielse av lån
Foretakets navn:
BBL Eiendomsmegling AS Oppgjør
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. mars 2009. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Ifølge klageren ble det sendt en klage på saken i oktober 2007. Nytt klageskjema ble sendt i desember 2008, da klageren ikke hadde hørt fra Reklamasjonsnemndas sekretariat.
Klageren solgte en leilighet og innklagede er oppgjørsansvarlig. Klagen gjelder at innklagede har innfridd et lån der klageren er kausjonist.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
I forbindelse med sluttoppgjøret ble det innfridd et lån der klageren kun er registrert som kausjonist. Klageren påpekte dette under et møte og klageren signerte oppgjørsfullmaktskjema. Innklagede har ifølge klageren fortalt at alt var ok og at det som kausjonist på et lån ikke var noe problem å selge eller kjøpe ny leilighet hos boligbyggelaget. Etter det har ikke klageren hørt fra innklagede.
Klageren tok opp saken med innklagede da hun oppdaget at lånet var innfridd. Partene hadde møte den 25. juni 2007. I møtet bekreftet innklagede at saksbehandleren ikke hadde notert seg «kun kausjonistansvar» og at oppgjørsansvarlig hadde oversett avkryssingen for kausjon på oppgjørsfullmaktskjemaet.
Klageren fikk kopi av oppgjørsfullmakten og reagerte sterkt på at innklagede hadde påført långiver, lånenummer og beløp på originaldokumentet der klageren hadde underskrevet. Klageren mener dette er dokumentforfalskning.
Innklagede informerte at det var opplysninger innhentet fra banken, men at det i ettertid viste seg at dette var feil opplysninger fordi klageren ikke var lånetaker, men kausjonist. Klageren hadde kun krysset av som kausjonist og mener innklagede må rydde opp i dette. Innklagede har bedt klageren selv ta kontakt med banken og rydde opp i saken.
I nytt møte den 15. oktober 2007 sa innklagede at hans saksbehandlere hadde gjort jobben sin og at klageren selv måtte rydde opp i saken.
Klageren påpeker hun har kjøpt en meglertjeneste hos innklagede og forventer at innklagede rydder opp i saken, slik at de utbetalte pengene klageren hadde til gode blir overført hennes konto.
Innklagede anfører:
Klageren er en eldre dame som kausjonerte for sin datters lån og stilte andelsleiligheten som sikkerhet for lånet. Lånet ble innfridd i forbindelse med salg av andelsleiligheten.
Klageren opplyste innklagede om kausjonsansvaret og krysset av for dette i oppgjørsfullmakten. I oppgjørsfullmaken står det at «skal sikkerhet for lån overføres til ny bolig, evnt. til garantist, ber vi om at det i god tid inngås avtale om dette med bank, med en skriftlig bekreftelse fra lånegiver som sendes ( )».
Innklagede mener klageren ikke har forstått at hun selv og datteren må ta kontakt med banken med tanke på bytte av sikkerhet. Innklagede påpeker at klageren har i påtatt seg å overdra andelen heftelsesfritt til kjøperen. Klageren forholdt seg passiv og dette fremkom i innklagedes møte med klageren. Klageren mente at innklagede måtte ordne dette for henne. Innklagede forsøkte å forklare klageren at innklagede ikke kunne pantsette hennes nye eiendom til sikkerhet for lån uten hennes samtykke som hjemmelshaver.
Det springende punkt i saken er – slik innklagede oppfatter saken – om klageren har fåttbeskjed om at hun måtte ta kontakt med banken for bytte av sikkerhet. Innklagedes saksbehandler er i mammapermisjon og har ikke uttalt seg i saken, men innklagede antar klageren har fått beskjeden uten at hun har forstått den.
Innklagede sendte restgjeldsoppgave til banken på bakgrunn av den tinglyste heftelsen i andelen. I forespørselsbrevet ble det oppgitt hvem som var andelseier, fødsels- og personnummer og adresse på salgsobjektet. I depotservice ble det påført lånenummer og saldo på lånet. Banken oppførte ikke opplysninger om at lånetakeren var klagerens datter og at klageren var kausjonist.
På oppgjørsdagen tok innklagede kontakt med banken for å få opplyst lånets saldo og sum. Dette ble påført oppgjørsfullmaken for hånd under samtalen. Denne påtegningen er vanlig arbeidsmetode hos innklagede. Innklagede opplyser at det er ofte selgerne ikke påfører lånene sine i fullmakten. Samme dag lånet ble innfridd sendte innklagede brev til baken om at lånet ble innfridd under forutsetning av sletting av pant.
Klageren tok kontakt med innklagede først to måneder etter innfrielsen fant sted og mottok oppgjørsoppstilling hvor innfrielsen fremkom. Innklagede tok umiddelbart kontakt med banken da saken ble oppdaget. Innklagedes og bankens tilbud til klageren var at hennes datter kunne oppsøke en rådgiver i banken og etablere nytt lån slik at saldoen kunne tilbakeføres til klageren. Banken ville ikke ta etableringsgebyr og innklagede ville dekke tinglysingsgebyr samt renter. Dette ble avslått fra klageren.
Det har vært avholdt to møter uten at det er oppnådd resultat.
Innklagede finner det helt urimelig at klageren vil ha utbetalt pengene fra innklagede, da verken innklagede eller banken er gitt anledning til å ordne opp i saken av klageren.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om tilbakebetaling av beløp benyttet til dekning av klagerens kausjonistansvar i forbindelse med salg av leilighet.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.
Etter eiendomsmeglingsloven § 3-9 (1) nr. 4 skalinnklagede sørge for gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret. Bytte av sikkerhet for kausjonsansvar fordrer aktivitet fra selgeren. Innklagede har ikke anledning til å pantsette selgerens nye eiendom.
På generelt grunnlag vil Reklamasjonsnemnda imidlertid påpeke at det kan ligge innenfor god meglerskikk å informere oppdragsgiver om overføring eller eventuell avvikling av kausjonsansvar i forbindelse med overdragelse av fast eiendom.
Reklamasjonsnemnda kan ikke se at innklagede har handlet erstatningsbetingende uaktsomt i dette tilfellet.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.