Klage nr:
232/08
Avgjort:
04.03.2009
Saken gjelder:
Feilaktige/mangelfulle opplysninger om pålegg fra kommunen og manglende eierskifteforsikring på grunn av selgerens forhold.
Foretakets navn:
Exact Eiendomsmegling Stavanger
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 4. mars 2009. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Ingebjørg Kiil, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte en eiendom gjennom innklagede som megler. Overtakelse var 30. mai 2008. Det er i salgsoppgaven opplyst at selgeren har tegnet eierskifteforsikring. Dette har i ettertid vist seg ikke å være korrekt.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Innklagede hadde glemt å opplyse om tiltak om sanering som var pålagt eiendommen fra kommunen. Klagerne fant ut dette tilfeldig, da de ville sjekke tomtegrensen hos kommunen, noe innklagede heller ikke kunne vise til. Dette skjedde etter at klagernes bud ble akseptert og før kontraktsmøtet. De nye opplysningene førte til diskusjoner, hvor innklagede gang på gang henviste til selgeren og fraskrev seg ansvaret for å ha glemt å opplyse om det i boligsalgsrapporten. Klagerne krevde prisavslag som var forenelig med det de hadde fått beskjed om at saneringen ville koste. Innklagede var ikke til noen nytte i dette, og det endte med at klagerne måtte ta det på kontraktsmøtet med en svært sur selger, samt en uprofesjonell megler. Det endte med et mindre prisavslag enn det klagerne mente var rimelig, men de godtok det.
I tillegg oppdaget klagerne feil på badet i annen etasje samme kveld som overtakelsen. Det var fall fra sluk. Ved henvendelse til innklagede, henviste han til selger/eierskifteforsikringen. Dette er en sak som ennå ikke er avsluttet, og badet forringes. OPAK har utredet badet og har laget en rapport hvor de anbefaler å bryte opp fliser og legge nye. Badet ble beskrevet som nytt i boligsalgsrapporten.
I boligsalgsrapporten er det også opplyst at det foreligger eierskifteforsikring gjennom Protector. Da klagerne ikke fikk svar fra Protectoretter å ha sendt alle papirer i forhold til denne reklamasjonen, tok de kontakt, og det viste seg at selgerne ikke hadde forsikring likevel.
Det er feilaktige opplysninger i salgsoppgaven om alle disse tre forholdene, noe klagerne synes er helt uakseptabelt. Klagerne spør om dette ikke burde få konsekvenser for eiendomsmegleren som har opptrådt på en slik måte.
Klagerne opplyser videre at de ikke høte noe fra innklagede og at situasjonen er blitt verre da det har vist seg å være lekkasje på bærebjelkene også på grunn av dårlig arbeid på balkongen. Dersom det hadde vært en forsikring i bildet her, hadde det vært en normal saksgang og det var dette klagerne fikk opplyst. De fikk i tillegg opplyst at badet var nyoppusset. Innklagede skal ifølge klagerne ha uttalt til dem at selgeren er vanskelig å samarbeide med, og da burde det vært innlysende for innklagede at en forsikring i dette tilfellet var svært viktig. Innklagedes slette innsats i boligsalget, kan etter klagernes oppfatning komme til å koste dem dyrt, noe de mener kunne vært unngått.
Som en løsning forventer klagerne en refusjon av honoraret for OPAKs befaring, samt avslag i pris på honorar, slik at de kan betale det dette vil koste å utbedre bad og balkong (eventuelt bærebjelker).
Innklagede anfører:
Selgeren kjøpte eiendommen våren 2007, med hjemmelsovergang 23. mai 2007. Selgeren er en profesjonell aktør som kjøpte eiendommen for videre utvikling, herunder fradeling av tomt og salg av boligen. Selgeren mottok allerede 8. oktober 2007 følgende brev fra kommunen:
«Varsel om mulig kommende pålegg om tilknytning/separering/rehabilitering av private avløpsledninger samt varsel om omlegging av vannledninger.»
Den 31. oktober 2007 fikk selgerne et nytt brev fra kommunen hvor det fremkom:
«Pålegg om separering og tilknytning av de private avløpsledninger»
Selgeren inngikk oppdragsavtale med innklagede den 7. desember 2007 uten at de ovennevnte brev ble forelagt innklagede.
Ved innhenting av opplysninger mottok innklagedeledningskart fra kommunen. Innklagede mener selgeren er riktig adressat for eventuell klage vedrørende dette.
Når det gjelder feil på badet/fall fra sluk, mener innklagede et eventuelt krav må rettes mot takstmannen eller selgeren.
Hva gjelder eierskifteforsikringen, ønsket selgeren eierskifteforsikring og det ble sendt inn egenerklæringsskjema til forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet regnet selgeren som profesjonell og han fikk dermed ikke tegne forsikring.
Innklagede kan ikke se han har opptrådt klanderverdig i saken eller er korrekt adressat for de reklamasjoner som er fremmet.
Klagernes ytterligere anførsler:
Dersom innklagede hadde gjort jobben sin, hadde klagerne visst om utgifter og gravearbeid som fulgte med sanering. Videre ville klagerne unngått å krangle med selgeren om bad i 2. etasje og selv brukt tid og penger på rapporter og advokater for å finne løsning på problemet. Da ville saken vært i hendene på et forsikringsselskap, som opplyst av innklagede. Klagerne trodde de hadde eierskifteforsikring helt frem til august 2008, hvor de fikk opplyst av selskapet at de ikke hadde slik forsikring. Eventuelle fremtidige klager må tas direkte med selger, noe klagerne ikke ønsker. Dersom de hadde visst om alle disse tingene på forhånd hadde de ikke kjøpt boligen.
Innklagedes ytterligere anførsler:
I tilsvaret viste innklagede til at informasjonen om kommunalt pålegg ikke var gitt ham, men var sendt selgeren direkte. Innklagede hadde derfor ingen mulighet for å ta dette med i salgsoppgaven.
Når det gjelder feil på badet og fall fra sluk, er det takstmannen som har ansvar for innholdet i boligsalgsrapporten.
Fremtidige klager mot takstmann og/eller selgeren må gjerne sendes innklagede og han vil videresende disse på vegne av klagerne.
Innklagede har forholdt seg til den informasjonen han fikk og kan ikke hefte for mangler i en boligsalgsrapport som er sendt direkte fra takstmannen for gjennomlesning. Også salgsoppgaven er godkjent av selgeren.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om erstatning på bakgrunn av påstand om manglende informasjon om kommunale pålegg og at det ikke forelå gyldig eierskifteforsikring.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr. 53.
Reklamasjonsnemnda finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om den pålagte saneringen fra kommunen eller motfallsproblematikken. Dette skyldes for det første at forholdet er forlikt mellom klagerne og selgeren og motfallsproblematikken er et forhold som ikke angår innklagede. Klagerne har blitt opplyst om dette i forbindelse med saksgangen. Reklamasjonsnemnda behandler ikke spørsmål som gjelder forholdet mellom selger og kjøper.
I salgsoppgaven har innklagede under punktet «Diverse» skrevet at «Selger har tegnet eierskifteforsikring». Dette viser seg i ettertid å ikke være tilfelle, slik at det objektivt sett foreligger en feilopplysning. En eiendomsmegler kan ikke bruke opplysninger om eierskifteforsikring i sin markedsføring der en eierskifteforsikring rent faktisk ikke foreligger. På den annen side har ikke eiendomsmegler risikoen for om forsikringsselskapet vil inngå avtale om eierskifteforsikring. I denne saken hadde innklagede sendt bestilling på eierskifteforsikring på vegne oppdragsgiver. Hvorvidt innklagede måtte legge til grunn at forsikringsselskapet ikke ville inngå avtale om eierskifteforsikring, har Reklamasjonsnemnda ikke grunnlag for å gå inn på. Reklamasjonsnemnda kan ikke under noen omstendighet se at forsømmelsen fra innklagedes side er av en slik art at den er erstatningsbetingende. Klagerne har således ikke noe krav mot innklagede.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.