Klage nr:
234/08
Avgjort:
13.05.2009
Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen
Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Bekkestua
Behandlet av Reklamasjonsnemnda 13.mai 2009. Nemnda har bestått av:
Tore Bråthen, formann
Cathrine Wæraas Temmerud, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
Cecilie Asak, oppnevnt av Forbrukerrådet
Saksfremstilling:
Klageren inngikk oppdragsavtale med innklagede som er datert 1. april 2008.
Klageren er representert ved sin datter. I saksfremstillingen benyttes betegnelsen «klageren».
Saken ble stilt i bero på grunn av at klageren ikke hadde vært i kontakt med innklagede med forsøk på løsning i saken, og gjenopptatt etter at forhandlingene ikke førte til noe resultat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren opplyste at hun var avhengig av et raskt salg for å kunne ta et tilbud om ny leilighet fra Sparebanken.
Innklagede har oversett at beliggenheten i salgsoppgaven/taksten ikke var riktig beskrevet. Klageren påpeker at leiligheten ligger i blokk nr 2 fra adkomstveien, og derved er skjermet fra videre utbygging av tomta. Klagerens datter så dette under visningen 24. mai 2008.
Innklagede oppfordret klageren til å selv ordne vindusplass for salgsoppgaven hos et annet kontor i samme kjede som innklagede. Ifølge dette kontoret var dette innklagedes oppgave.
Klageren mener det må kunne antas at hastverksarbeidet eller den dårlige fremdriften fra innklagedes side har skadet mulighetene for et salg i avtaletiden.
Klageren ønsker at innklagedes krav strykes.
Innklagede anfører:
I forbindelse med inngåelse av oppdragsavtalen ble det ikke gitt noen forhåndsgarantier for raskt salg.
Etter klargjøring av presentasjon på nettet kom klageren på innklagedes kontor for å lese og godkjenne korrektur på salgsoppgaven. Klageren godkjente og signerte dette 30. april 2008.
Da klagerens datter påpekte at det i salgsoppgaven sto at «leiligheten ligger i første blokken», mens den ligger i blokk nr 2, ble dette umiddelbart rettet opp av innklagede dagen etter. Innklagede påpeker at det var grundig skiltet frem til leiligheten og innklagede vil anta at besøkende i tillegg vet hvilken adresse/gatenummer de skal oppsøke. I tillegg hadde innklagede merket ringeapparatet.
Innklagede bestrider at han skal ha oppfordret klageren til å selv ordne vindusplass på det andre kontoret. Innklagede fortalte klageren at det var et spørsmål om tilgjengelig vindusplass. Det enkelte kontor avgjør selv hva som skal profileres og boligene som geografisk ligger nærmest hvert enkelt kontor prioriteres. Innklagede fikk imidlertid ordnet vindusplass ved dette andre kontoret.
Ifølge innklagede var klageren kjent med at innklagedes saksbehandler skulle på en ukes ferie i mai. Klageren ønsket en visning før dette, og denne ble gjennomført 30. april 2008. I oppdragperioden mottok innklagede ett bud pålydende 1 800 000 kroner som klageren avviste.
I august hadde innklagede et møte med klageren. Klageren ga uttrykk for at hun var misfornøyd med saken og ønsket å bytte megler. Innklagede foreslo å bistå med ny megler med tilgjengelig informasjon og viste henne et oppsett på kostnader ogga klageren rabatter i henhold til den inngåtte oppdragsavtalen.
Innklagede ga følgende rabatter:
– 2 000 kroner i avslag på markedspakken grunnet misnøye med foto.
– 1 880 kroner i rabatt som følge av at visningshonorar ble trukket
– 10 000 kroner i tilfelle oppsigelse, ref. oppdragsavtalens punkt 7 er heller ikke tatt med i fakturaen.
Klageren fikk totalt 13 880 kroner i rabatt. Klageren sa seg fornøyd med dette og ønsket å gjøre opp for seg. Innklagede innrømmet også lang betalingsutsettelse. Innklagede er derfor overrasket over fremstillingen i saken og at fakturaen ennå ikke er betalt.
Innklagede avviser klagerens påstand.
Klagerens ytterligere anførsler:
Ifølge klageren var innklagede kjent med at klageren ønsket å komme i gang med salget raskest mulig. Likevel rekvirerte ikke innklagede takstmann før 14 dager etter kontraktsinngåelse, den 15. april 2008. Klageren mener eiendommen først ble annonsert 2. mai 2008. Klageren mener denne perioden kunne vært halvert om innklagede hadde benyttet en annen takstmann.
Klageren viser til punktet om feil informasjon om beliggenhet i salgsoppgaven. Klageren mener at potensielle budgivere som har orientert seg på internett, ikke vil se verken skilt i veien eller innklagedes navn på ringeklokken. Ettersom eiendommen skal utbygges av OBOS og klagerens leilighet lå skjermet i bygningsfasen, vil dette forholdet kunne ha betydning. Klageren mener innklagede ikke har oppfylt sin undersøkelsesplikt på dette punktet.
Ifølge punkt 7 i oppdragsavtalen er det bare i tilfelle oppsigelse innklagede kan kreve10 000 kroner i honorar. I samsvar med at klageren kontaktet ny eiendomsmegler, har denne skriftlig bedt innklagede ikke gjøre deres krav i henhold til eiendomsmeglingslovens § 7-3 (2) gjeldende.
Klageren mener ikke at den innvilgede rabatten står i samsvar med en salgssum på 2 millioner kroner og klageren krever at alle økonomiske krav bortfaller, som en liten kompensasjon for tapte muligheter.
Innklagedes ytterligere anførsler:
Innklagede opprettholder sine krav i henhold til siste utsendte faktura.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder krav om vederlagsjustering på bakgrunn av misnøye med saksbehandlingen.
Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 29. juni 2007 nr. 73.
Klageren har lagt ved en udatert oppsigelse ved klagen. Reklamasjonsnemnda legger til grunn at oppdraget ble oppsagt før oppdragstiden hadde løpt ut. Det er uklart om oppdragsavtalen ble sagt opp eller gikk ut på tid. Reklamasjonsnemnda går imidlertid ikke inn på dette spørsmålet, så lenge innklagede, har krav på det samme etter både pkt 5 og punkt 7 i oppdragsavtalen.
I oppsigelsen bes det om at vederlag etter eiendomsmeglingsloven § 7-3 (2) ikke kreves. Det kan synes som om klageren tror dette gjelder de 10 000 kronene etter oppdragsavtalens punkt 7. Vederlagskrav etter eiendomsmeglingsloven § 7-3 (2) gjelder krav på vederlag i tilfelle salg innen tre måneder etter at oppdragstiden er ute. Dette er ikke avkrevd og er heller ikke gjenstand for klagen.
Innklagede har i henhold til faktura med forfall 15. desember 2008 krevd dekning av utgifter til innhenting av opplysninger fra kommunen pålydende 750 kroner, og fra forretningsfører pålydende 1 250 kroner. For at innklagedes skal ha krav på dekning av utlegg, må dette være spesifisert i oppdragsavtalen, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-5. Både oppdragsavtalens punkt 5 og punkt 7 henviser til oversikten over utleggene som er spesifisert i oppdragsavtalens punkt 4. I punkt 4 er verken beløpet pålydende 750 kroner eller beløpet på 1250 kroner spesifisert. Innklagede har således ikke krav på dekning av disse kostnadene i henhold tiloppdragsavtalen.
For øvrig er innklagedes krav hjemlet i oppdragsavtalen. Reklamasjonsnemnda bemerker at innklagede har gitt en rabatt pålydende 13880 kroner i forhold til det innklagede kunne krevd etter den inngåtte oppdragsavtalen. Etter Reklamasjonsnemndas oppfatning har innklagede gitt en god kompensasjon i saken og det foreligger ikke grunnlag for ytterligere vederlagsjustering i saken.
Konklusjon:
Klagerens krav om vederlagsjustering fører ikke frem. Innklagede må tilbakebetale kr 2 000 i henhold til Reklamasjonsnemndas bemerkninger.