Klage nr:
39/08

Avgjort:
11.06.2008

Saken gjelder:
Diskriminering i budrunde

Foretakets navn:
DnB NOR Eiendom AS Majorstua
Saksfremstilling:

Klageren var interessent til en bolig som var til salgs gjennom innklagede som megler. Eiendommen ble solgt til en annen kjøper.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

Klager hevder at innklagede forsettelig har brutt bestemmelser i lov om etnisk diskriminering ved salg av leiligheten. Leiligheten var for salg fra november 2007 til begynnelsen av februar 2008 og i denne perioden har klageren utvekslet minimum 10 telefonsamtaler og har sendt minimum 10 sms til innklagede fra klagerens mobil og hjemmetelefon.

Klagerens første telefonsamtale med innklagede var ifølge klageren ganske ubehagelig og irritert. Klageren har hele perioden vært villig til å betale minimum 4,2 mill for eiendommen. Innklagede har hele tiden sagt at det var alt for lite og at klageren måtte opptil 4,4 mill. Partenes siste telefonsamtale fant sted ca l. februar 2008 og da gjentok innklagede på nytt at prisen på ca kr 4,2 ikke var aktuell. Til klagerens store overraskelse fant han den 7. februar 2008 ut at leiligheten ar solgt for kr 4 050 000, dvs for minimum 150 000 kroner mindre enn hva klageren var villig til å betale, noe han også har bekreftet skriftlig med bud i januar 2008. Selgeren hadde på dette tidspunktet og dager i forveien vært gjennom en hjerteoperasjon og var totalt uvitende om innklagedes grove uaktsomhet og uprofesjonelle håndtering av salget av hennes leilighet. Samme dag sendte klageren en sms til innklagede og bekreftet på nytt sin interesse, til og med at han visste at leiligheten var solgt, men uten å få noe svar.

Klageren har samme dag vært på innklagedes kontor og gitt daglig leder informasjon om grov diskriminering foretatt av hans kollega, men uten respons da eller senere. Daglig leder har ikke vist noen vilje eller interesse for saken og har ikke kommet tilbake til saken. Han synes åpenbart at det ikke er noe å snakke om.

Klageren anfører at han samme dag, etter møtet hos innklagede, ringte selgeren av leiligheten. Selgeren har vist fortvilelse og forbauselse over situasjonen, men hennes fysiske tilstand og dårlige helse var på dette tidspunktet mer viktig, og hun svarte at hun ikke har krefter eller styrke nok til å bruke tid på dette. Innklagede har ifølge klageren direkte utnyttet hennes fravær og dårlige helse og solgt hennes leilighet for minimum kr 150 000 under prisen klageren var villig til å betale, uten å informere øvrige interessenter, dvs. klageren, og uten å ta vare på og vise ansvar for selgerens økonomiske stilling.

Klageren ba 8. februar 2008 innklagede om å sende klageren en budjournal med navn på budgivere. Dette har innklagede avvist og sagt at han ikke ønsket å snakke med klageren.

Klageren spør om denne diskriminerende holdningen av en megler er akseptabel.

Klageren krever erstatning for det økonomiske tapet han er påført ved meglerens brudd på straffelov og eiendomsmeglingsloven. En annen megler i samme konsern har i oktober 2007 solgt lik leilighet i etasjen over for
kr 5 650 000.

Innklagede anfører:

Innklagede ønsker å poengtere at han aldri har sett budet klageren har gitt Nemnda kopi av. Dersom klageren sender en kopi av fakskvitteringen eller i det minste hvilket faksnummer han sendte budet fra, ville det muligens avklare saken. Innklagede har aktivitetsrapport fra sin telefaks der han kan se om det har kommet inn bud fra faksnummeret klageren påstår å ha sendt fra. Etter telefonsamtale med alle ansatte ved innlagedes kontor, kan innklagede bekrefte at budet ikke er levert inn av ham personlig ved kontoret. Klageren har heller ikke skrevet seg på noen av visningslistene.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren anser seg som budgiver fordi han har sendt telefaks med skriftlig bud på leiligheten, og forstår ikke hvorfor hanikke får se budjournalen. At klagerens budskjema ikke finnes hos innklagede, er ikke overraskende, fordi innklagede hadde mulighet for å kaste det. Klageren har dokumentert ved telefonutskrift at han har sendt telefaks fra sin private faksmaskin til innklagedes telefaks. Han har videre dokumentert at han har utvekslet 10 – 20 telefonsamtaler med innklagedes saksbehandler på hans mobil, jobbtelefon og telefaks.

Mange seriøse kjøpere skriver seg ikke på visningslisten av forskjellige årsaker, men gir bud og kjøper leilighet likevel. Klageren avtalte en privat visning med innklagede og selger og utvekslet 3-4 telefonsamtaler med selgeren for å finne veien, så visningsprotokollen beviser ingenting.

Klageren håper at Reklamasjonsnemnda tar hans sak seriøst og behandler den profesjonelt. Klageren kommer ikke til å akseptere å bli ført bak lyset av innklagede eller noen andre, han vil om nødvendig kontakte advokat.

Innklagede har også brakt saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder påstand om diskriminering ved at budgiver ikke ble hensyntatt i budgivningsprosessen.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Partene forklarer seg ulikt om ubehagelige samtaler seg imellom. Der partene forklarer seg ulikt, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens forklaring større vekt enn den andres. Reklamasjonsnemnda kan derfor ikke ta stilling til denne påstanden.

Det er ikke anledning til å diskriminere en budgiver ved salg av bolig. Advokatforeningen har vedtatt følgende i sine etiske regler:

«Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, politisk oppfatning, rase, religion eller utenforliggende hensyn.»

I denne saken hevder klageren å ha sendt et bud, og at han ikke har fått noen oppfølging fra innklagedes side. Innklagede avviser å ha mottatt noe bud fra klageren.

Klageren har dokumentert at han har hatt gjentatte telefonsamtaler med innklagede og selgeren, samt at han har ringt/sendt telefaks til innklagedes faksnummer den 19. desember 2007. Av innklagedes aktivitetsrapport for telefaksen er det imidlertid ikke registrert noen telefaks fra klagerens telefonnummer. Reklamasjonsnemnda har derfor ikke grunnlag for å fastslå at innklagede har forsømt seg ved ikke å hensynta klagerens bud i budrunden.

Konklusjon:

Klagen avvises.

Oslo, den 11. juni 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Knut Kopstad Den norske Advokatforenings representant/Eiendomsmeglerforetakenes Forenings representant