RFE-2022-333
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 12. juni 2023.
Per Racin Fosmark, leder
Margrethe Røse Solli, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Kristoffer Sørlie, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS avd. Bergen Sør
Saken gjelder: Betaling av gebyr for forhåndsutlysning av forkjøpsrett
Sakens spørsmål og bakgrunn
I november 2022 kjøpte klageren en andelsleilighet som innklagede meglerforetak formidlet. I salgsoppgaven var det opplyst at 7 644 kroner for forhåndsutlysning av forkjøpsrett var en del av kjøpsomkostningene. Ved en feil ble gebyret ikke inntatt i oversikten over omkostninger i kjøpekontrakten. Etter overtakelsen mottok klageren en e-post fra megleren om å overføre 7 644 kroner for forhåndsutlysning av forkjøpsrett til meglerens klientkonto. Spørsmålet i saken er om klageren er forpliktet til å dekke gebyret for forhåndsutlysning av forkjøpsrett.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i korte trekk anført:
Fire dager etter overtakelsen mottok klageren en e-post fra megleren der han ble bedt om å betale 7 644 kroner for forhåndsutlysning av forkjøpsrett. Klageren forstod imidlertid ikke hvorfor han skulle betale et slikt beløp, all den tid han ikke hadde benyttet seg av forkjøpsrett og det heller ikke stod noe om dette i kjøpekontrakten. Klageren oppfattet opplistingen i salgsoppgaven som at gebyret kun måtte betales dersom forkjøpsrett faktisk ble benyttet.
Da klageren så gjennom kjøpekontrakten før signering, la han merke til at forkjøsrettsgebyret ikke var opplistet. Klageren regnet derfor med at han ikke skulle betale dette beløpet. Dersom megleren hadde listet opp forkjøpsrettsgebyret, ville klageren hatt en mulighet til å ta det opp før signering av kontrakten.
Det er selgeren som må dekke dette gebyret for forhåndsutlysning av forkjøpsrett etter borettslagsloven § 4-22.
Det bes om at nemnda tar stilling til om det er riktig at klageren skal betale dette gebyret.
Innklagede har i korte trekk anført:
Klageren fikk informasjon om gebyret i salgsoppgaven. Her fremgikk det tydelig at kjøperen ville belastes 7 644 kroner i gebyr for forhåndsavklaring av forkjøpsrett, slik at de totale kjøpsomkostnadene ville utgjøre 8 776 kroner. Det er ingen forutsetning for belastning av gebyret at forkjøpsretten benyttes. Ved innlevering av budskjemaet har klageren erklært å ha lest salgsoppgaven, samt at bud inngis på bakgrunn av denne.
Ved utforming av kjøpekontrakten oppstod det dessverre en inkurie slik at forkjøpsrettsgebyret ikke fremkom under omkostninger. Dette ble klageren gjort oppmerksom på straks megleren ble kjent med feilen. Det tok ikke lang tid før megleren oppdaget feilen.
Megleren har lagt til rette for at forkjøpsrettsgebyret skal belastes klageren. Etter borettslagsloven § 4-22 kan det kreves gebyr for forhåndsvarsel av forkjøpsrett, og i salgsoppgaven står det tydelig at gebyret skal belastes kjøperen. Meglerforetaket kan ikke se at inkurien i kjøpekontrakten fratar klageren plikten til å betale beløpet som var kjent på budgivningstidspunktet.
Klageren er ansvarlig for å betale forkjøpsrettsgebyret.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder spørsmålet om klageren er forpliktet til å betale gebyret for forhåndsutlysning av forkjøpsrett.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen ikke fører frem.
Gebyr for forhåndsavklaring av forkjøpsrett er innkrevd av boligbyggelaget, og ikke innklagede foretak.
Det fremgår av borettslagsloven § 4-22 første ledd at:
«Burettslaget kan krevje eit vederlag på opp til fem gonger rettsgebyret for å ta imot eit førehandsvarsel som nemnt i § 4-15 første ledd andre punktum.»
Bestemmelsen gir borettslaget rett til å kreve et slikt gebyr. Det er for øvrig avtalefrihet mellom kjøper og selger om hvem som skal betale gebyret.
I salgsoppgaven var det opplyst at gebyret på 7 644 kroner for forhåndsutlysning av forkjøpsrett var en del kjøpomkostningene. Det var dermed før avtaleinngåelsen gitt tydelige opplysninger om at dette var en kostnad som kjøperen skulle dekke.
Nemnda mener det er kritikkverdig at gebyret ikke var videreført i oversikten over kjøpers omkostninger i kjøpekontrakten. Dette fritar likevel ikke klagerne plikten til å betale gebyret. Nemnda legger til grunn at betalingen av dette gebyret ikke var noe tema på kontraktsmøtet og signeringen av kontrakten.
Dette er i samsvar med RFE-2022-313.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
[Klageren] gis ikke medhold.