Klage nr:
49/08

Avgjort:
11.06.2008

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen og krav om nedsettelse av meglers vederlag

Foretakets navn:
Aktiv Eiendomsmegling, Proaktiv Eiendomsmegling AS
Saksfremstilling:

Klagerne ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdraget ble inngått den 1. oktober 2007 på standard oppdragsskjema.

Fagansvarlig hos innklagede er advokat.

Klageren anfører:

På grunn av endring av arbeidsplass og flytting, besluttet klagerne å selge sin leilighet. Det var viktig for dem å finne en eiendomsmegler de hadde tillit til og som de mente ville gjøre en god jobb for dem. Innklagede presenterte i gjennomgangsmøtet sine meglingstjenester som et høykvalitetsprodukt. Det ble forklart at innklagede kunne forsvare sine høye honorarer, ikke bare med et godt sluttprodukt, men at hele salgsprosessen ble gjennomført profesjonelt. Klagerne oppfattet og fikk tillit til tjenesten basert på denne fremstillingen. Hele salgsprosessen ble forklart og klagerne skulle jobbe tett sammen med innklagede om markedsføringen og ville bli godt informert og rådført med i viktige spørsmål. Noe av det vesentligste for klagerne var at de skulle godkjenne markedsføringen, innklagedes saksbehandler skulle fungere som deres megler og at prisen ikke skulle settes ned fra prisantydning. Innklagede sa at prosedyren hos ham var at takstverdien på boligen er lik prisantydningen i markedsføringen. Som en følge av denne presentasjonen, ønsket klagerne denne saksbehandleren som ansvarlig megler og dette ble avtalt.

Innklagede har i henhold til avtalen en provisjon på 3,6 % av salgssum på leiligheten. Meglerprovisjonen ved en salgspris på kr 3 000 000 vil således bli kr 108 000. I tillegg kommer tilretteleggingshonorar, markedsføringsutgifter m.v. Klagerne har fortsatt ikke per klagedato fått kopi av meglerkontrakten fra innklagede.

På befaringen redegjorde klagerne for at deres tilstedeværelse i boligen på grunn av avstanden måtte skje til avtalte tider. Det ble derfor skrevet ned en salgsplan, hvor fotograf og takstmann ble satt opp til 4. januar 2008 og visningen til 22. januar 2008.

Klagerne fikk 10. januar 2008 oversendt en foreløpig salgsoppgave. Det var feil og mangler ved denne, samt at bildene og bildebruken ikke ga et godt nok inntrykk av leiligheten. Klagerne ga tilbakemelding til innklagede om dette ved e-mail av 11. februar 2008. Salgsoppgaven ble ikke rettet opp, men gikk i trykken med de påpekte feil og mangler. Leiligheten ble taksert til kr 3 000 000 og dette ble også prisantydningen. Fredag 11. januar 2008 fant klagerne at leiligheten deres allerede lå ute, med visningsdato 14. januar 2008. Klagerne forsøkte å få tak i sin saksbehandler, men fikk ikke tak i ham. De fikk imidlertid opplyst at datoen var endret av deres saksbehandler. Klagerne måtte da endre alle sine planer og var nødt til å reise til leiligheten for å ferdigstille denne. Klagerne følte at prosessen bar preg av hastverksarbeid og lite kvalitet og at innklagede ikke gjorde sin jobb som avtalt.

Innklagede tok ikke kontakt etter visningen for å oppsummere denne, slik han hadde lovet. Etter 3-4 dager ringte klagerne tilbake selv. Det ble den 17. januar 2008 avholdt en privat visning for en interessent, hvor B var til stede istedenfor klagernes saksbehandler. Interessenten hadde en rekke spørsmål om blant annet sameiets økonomi. Da klagerne lørdag 19. januar fikk vite av B at det var C som skulle innhente nødvendig informasjon til interessenten, tok de kontakt mandag for å spørre hvordan informasjonsinnhentingen gikk, og de fikk da vite at det var fint om de bisto med å finne telefonen til styreformannen slik at spørsmålene til interessenten kunne bli besvart. I denne telefonsamtale fikk klagerne vite at det var C som holdt kontakten med budgiverne og var ansvarlig for å sluttføre salget og at deres saksbehandler kun skulle benyttes som assistanse ved behov i en sluttfase. Da dette ikke var hva som var avtalt, forsøkte de uten hell å få kontakt med sin saksbehandler. Av hensyn til at salgsprosessenskulle bli ivaretatt så godt som mulig, valgte klagerne ikke å klage til C, men avvente situasjonen til de igjen fikk kontakt med sin saksbehandler. Dette viste seg å være svært vanskelig.

Det ble avholdt en privat visning 24. januar 2008. Denne gangen hadde ingen fra innklagede anledning til å møte, og visningen ble derfor gjennomført av et familiemedlem. Prisantydningen er uendret. Klagerne informerte C om utfallet av visningen og at de hadde en meget aktuell interessent.

Innklagede hadde ikke opplyst klagerne om datoen for ny fellesvisning, og de tok derfor igjen kontakt for å sette datoen. Det ble da fortalt av C at den andre fellesvisningen skulle være onsdag 30. januar 2008. Saksbehandleren skulle ikke stille som megler på visningen, men det var han som hadde satt datoen. Klagerne spurte da hvorfor saksbehandleren ikke skulle stille og ble fortalt at han hadde blitt syk. Da det var noen dager igjen til visningen, spurte de om hvor lenge det var antatt at han ville være syk, og fikk da vite at han var på en konferanse i utlandet på visningstidspunktet.

Klagerne sjekket internettannonsen på finn.no mandag 28. januar 2008 og så da at prisantydningen nå var satt ned med kr 100 000. Dette var klagerne ikke informert om og de hadde heller samtykket til det. Ved henvendelse til innklagede fikk de informasjon om at det var deres saksbehandler som hadde besluttet reduksjonen. Interessenten fra 24. januar opprettholdt sin interesse for leiligheten, og fikk også med seg prisreduksjonen i annonsen. Etter andre fellesvisning var det ikke flere interessenter som ønsket å delta i budrunden. Interessenten fra visningen 24. januar ønsket å kjøpe leiligheten, da den hadde de kvaliteter vedkommende ønsket. Hans første bud var på kr 2 745 000, dette ble øket til den nye prisantydningen på kr 2 890 000. Da interessenten hadde fått med seg nedsettelsen av prisantydningen, var det meget tungt å få ham over dette nivået, da han var helt innforstått med at prisantydningen var endret. Han ønsket derfor mer inventar hvis han skulle øke sitt bud. I håp om å få en salgspris rundt kr 3 000000, valgte klagerne å tilby ham en del inventar de ikke hadde planlagt å selge. Verdien av inventaret var ca kr 15 000. Leiligheten ble solgt den 31. januar 2008 for kr 3 000 000.

Interessenten var villig til å gå opp kr 100 000 fra den daværende prisantydningen på kr 2 890 000.

Klagerne hevder de har god grunn til å mene at de kan ha blitt påført et økonomisk tap på grunn av hvordan meglingsprosessen har vært styrt, og at salgsprisen således kunne blitt noe høyere. Budrunden ble ikke styrt av deres saksbehandler, men av C.

Avslutningsvis anfører klagerne at saksbehandleren misligholdt sin avtale om kontraktsmøte med dem den 12. februar på grunnlag av en annen befaring og klagerne måtte be C om å avholde møtet fra innklagedes side.

Klagerne anfører at oppfølgingen har sviktet på en rekke punker, herunder

– oppdragsavtalen ikke returnert

– første fellesvisning ikke avholdt på avtalt dato, noe som skapte store konsekvenser for klagerne (bor i en annen by), de ble heller ikke informert om endring i visningsdato

– mangelfull og dårlig markedsføring både salgsoppgave og internett. Salgsoppgaven ble ikke rettet opp

– ansvarlig megler skal ivareta salget, dette avviker med det som skjer i praksis. Visning ble gjennomført av medhjelpere til tross for avtale om at ansvarlig megler skulle gjøre det

– ansvarlig megler er vanskelig å få tak i og tar ikke kontakt

-klagerne ble ikke rådspurt om viktige saker for salgsprosessen

– klagerne fikk ikke viktig informasjon, men måtte selv ta kontakt

– klagerne føler seg dårlig behandlet når det gjelder opplysninger om ansvarlig meglers sykdom, alternativt utenlandsreiser

– prisantydningen ble redusert uten at det var avtalt med klagerne

– salgsprosessen stemmer ikke overens med det som ble reklamert i forkant

– innklagede har ikke skaffet seg tilstrekkelig informasjon om sameiet slik at han kan informere interessenter

– ansvarlig megler misligholdt avtale om kontraktsmøte

På bakgrunn av hvilken meglertjeneste som ble solgt på innsalgsmøtet og de erfaringer klagerne har gjort i salgsprosessen, finner de grunnlag for at meglerhonoraret reduseres. Klagerne krever 75% reduksjon i meglerhonoraret, dette tilsvarer kr 81 000.

Innklagede anfører:

Innklagede finner det meget uheldig at en av hans kunder ikke er helt og fullt ut tilfreds med det produktet som er levert. Det er særdeles viktig for innklagede at han viser seg tilliten verdig og leverer i tråd med det som er avtalt, og i alle fall ikke noe som er dårligere.

I denne saken er innklagede litt usikker på om det er et rasjonelt grunnlag for å mene at det er et avvik mellom den forespeilede kvaliteten i leveransen og det som faktisk ble levert. At det skulle være levert en tjeneste som er lovstridig ved å være i kollisjon med de konkrete bestemmelser som er anført eller generalklausulen om god meglerskikk, finner innklagede ikke grunnlag for. Det er ifølge innklagede åpenbart at deler av grunnlaget for anførslene ikke er korrekt.

Forhistorien til boligen er at den ble kjøpt som en investering og utleid. Utover høsten så man en uønsket utvikling i markedet og kontaktet innklagede for salg.

Klagerne fikk to sett av oppdragsskjemaet ferdig signert av innklagede overlevert i første møte som tilbud, og leverte det ene ferdig utfylt til innklagede på et senere tidspunkt.

Klagerne hadde tre vesentlige momenter i valget av megler; markedsføringen skulle godkjennes, A (saksbehandleren) skulle fungere som megler, og prisen skulle ikke settes ned fra prisantydning. Det siste er åpenbart feil. Det vil ikke være meglerfaglig forsvarlig å si at man uansett ikke skal justere prisantydningen dersom responsen i markedet nødvendiggjør en slik reduksjon.

Det ble gjennomført en tilretteleggingsgjennomgang klokken 1100 den 3. januar, tre måneder etter signering av oppdragsskjemaet. I dette møtet ble det enighet om den videre fremdriften. Den vedlagte kalenderen viser at tidspunkt for foto og takst skulle være 7. januar, ikke 4. januar som anført. I samme møte ble det gjort en endring i kjøreplanen, da man fant det unødvendig å vente til nærmere slutten av januar ettersom bortfall av annonserte eiendommer ga en positiv markedsbalanse mellom tilbud og etterspørsel. Innklagede fryktet at en del av disse objektene ville bli relansert i løpet av januar/februar. Klagerne var først uenige seg imellom, men de ble til slutt enige om at de ville klare å få alt på plass til påfølgende dag. Det kanskje mest utslagsgivende var at de ønsket en overlevering helst 1. februar og i alle fall før 28. februar. Tidsplanen i kalenderen ble endret, og det er også derfor denne ble lagt igjen og ny tidsplan lagt med utgangspunkt i annonsering påfølgende uke. Takst og foto ble derfor avholdt fredag 4. januar slik at innklagede kunne få alt levert allerede mandagen, noe som var enforutsetning for å kunne annonsere med «kommer for salg»- annonse onsdag 9. januar og hovedannonse 11. januar.

Det er korrekt at korrekturen på salgsoppgaven ble sendt den 10. januar. Det ble også poengtert at den oversendte filen kun galdt tekstkorrektur da dette dokumentet er en word-fil, mens salgsoppgaven blir satt hos et reklamebyrå etter at tekstmateriellet er godkjent. Layouten er derfor annerledes i tekstkorrekturen enn i den ferdige salgsoppgaven. Klagerne anfører at det var store mangler i teksten, av korrespondansen fremgår at dette gjelder spørsmål om bilde med juletre, ikke bilder av kjøkken eller soverom i tekstkorrekturen (bilder av kjøkken, soverom, stue, spisestue og bad i salgsoppgave), klagerne ønsket å se gjennom alle bildene og ble oppfordret til å se igjennom disse. Det er korrekt at det var ufullstendig informasjon om forsikring, dette er en feil fra innklagedes side. Det stilles spørsmål om det skal skrives at kjøkkenet har plass til spisebord, dette er ivaretatt i tekstene. Påstanden om at salgsoppgaven ikke ble rettet opp, men gikk i trykken med de påpekte feilene og manglene, er ikke korrekt.

Klagerne anfører at de var overrasket over å finne sin leilighet annonsert og med visning 14. januar. Innklagede oppfordret i e-mail av fredag 11. januar klagerne til å gå på finn.no for å sjekke kvaliteten på bildematerialet. Det er derfor noe overraskende at man i etterkant mener at det var overraskende at eiendommen var annonsert. Tidspunktet for visningen var i tråd med avtale og innklagede har først etter salget hørt denne påstanden. At man plutselig må reise til byen for å ferdigstille leiligheten til visning synes også som en rar påstand så lenge leiligheten var ubebodd og klargjort allerede til foto og takst uken før. Annonseteksten med visningstidspunkt ble godkjent i telefonsamtale med saksbehandleren 9. januar kl 2005.

Etter innklagedes oppfatning var alt grundig og godt forberedt av ham i tråd med avtale. Takst og foto ble flyttet til 4. januar som avtalt for å sikre at det var tilstrekkelig tid til å kvalitetssikre materialet.

Innklagede traff klageren i forkant av visningen og gikk grundig gjennom leiligheten. Visningen ble avholdt og klageren kom tilbake noe etter at visningen var avsluttet. Klageren ble informert om oppmøtet og sannsynlig interesse. Det ble informert om at innklagede ville ta kontakt påfølgende dag per telefon. Klagerne mener dette ikke ble gjort. Dette medfører ikke riktighet. Klagerne ble oppringt dagen etter og informert om at det var to interessante dialoger. Begge forutsatte at finansieringen ble ordnet. Innklagede sendte derfor ut to andre meglere for å foreta verdivurderinger av deres leiligheter som begge lå i samme område. Det ble etter noen dager klart at prisforlangende ikke var innen deres finansielle rekkevidde, klagerne ble informert om det. Hele prosessen var over på noen dager etter visning, slik at det åpenbart ikke medfører riktighet at informasjonen kom senere enn umiddelbart etter visning.

Det er ikke korrekt at tilbakemelding etter første visning kom først etter 3 – 4 dager. Kontakt ble allerede etablert 15. januar (dagen etter visningen) for avtale om privatvisning 17. januar. Da A allerede hadde avtalt en fellesvisning, var det en annen ansatt hos innklagede som stilte på denne privatvisningen. Etter visning ble klagerne informert om interessentens preferanser og hvilke spørsmål han ønsket avklart. Forretningsførerens navn og nummer var nedfelt i salgsoppgaven, men han kunne ikke besvare alle spørsmål knyttet til sameiets daglige drift, og innklagede trengte derfor mer informasjon fra styret og ba om bistand til det.

Innklagede hadde på grunn av andre avtaler ikke mulighet til å delta på privatvisning 24. januar på kort varsel, og orienterte klagerne om det. Alternativet var å flytte denne til et tidspunkt som var mulig for innklagede.Klagerne ordnet dette med familie som hadde nøkler. I denne forbindelse hadde klagernes saksbehandler dialog med klagerne og ba om mulighet til å ha en større dynamikk og fleksibilitet i meglingen ved å få tilgang til leiligheten ved å utstyres med nøkkel, slik at visninger kunne planlegges og gjennomføres uten at alt måtte organiseres fra klagerne. Det ble videre orientert om at den manglende interessen kunne skyldes for høy prisantydning. Klagerne responderte ifølge innklagede med at det var mye mer behagelig om innklagede styrte hele prosessen og sørget for å informere underveis og at det ikke var noen innvendinger mot å reduserte prisen noe dersom det sannsynliggjorde en større interesse og muliggjorde salg.

Da innklagede ikke evnet å få interessenten som var på privatvisning til å komme med et bud, satte han en ny visning også i håp om å fremprovosere et bud. Prisantydningen ble redusert til kr 2 890 000 også dette i tråd med det avtalte og med begrunnelse at innklagede ikke fikk respons på det opprinnelige nivået.

Klagernes saksbehandler var syk, noe som gjorde det vanskelig for ham å delta i prosessen og klagerne ble informert om at han var borte for en periode.

Etter visningen viste det seg at ingen nye interessenter kom til. Det ble innledet forhandlinger med den eneste reelle interessenten. Budet var ikke på kr 2 890 000 som anført av klagerne, men kr 2 850 000. Det er også riktig at det var vanskelig å få budet opp til tre millioner kroner. Budgiveren hadde heller ikke tidligere vært villig til å komme med bud på dette nivået. For å oppnå dette resultatet, var det nødvendig å tilby brukte hvitevarer, samt en lampe i stuen. God megling gjorde at resultatet ble en salgssum på kr 3 000 000.

Det hevdes at kontraktsmøtet nærmest ble forsøkt kansellert. Det ble i forkant informert om at dette ville bli gjennomført av C, ettersom han var den med størst kunnskap om den avsluttende prosessen. På merkelig vis ble nok en gang kommunikasjonen mellom klagerne av en slik art at det oppsto misforståelser og klagerne sendte en e-mail til innklagede. Denne ble besvart av C med informasjon om at kontraktsmøtet skulle gjennomføres klokken 1300 i tråd med avtale. Å hevde at klagerne måtte be C om å avholde møtet er således i beste fall en misforståelse.

Det er etter innklagedes oppfatning svært lite av det anførte som medfører riktighet. Han beklager likevel følgende:

– han trykket salgsoppgaven uten å rette setningen om byggets forsikring, det er en feil han beklager, dog mener innklagede at dette åpenbart ikke har påvirket prosessen i særlig grad

– i tillegg er det åpenbart at det ikke er ideelt å rammes av sykdom, men dette er utenfor meglers kontroll men at konsekvensene for klagerne har vært betydningsløse knyttet til kvalitet, oppfølging og salgsresultat.

Innklagede registrerer at klagerne anfører en del momenter som vanskelig kan oppfattes som annet enn oppkonstruerte og i beste fall basert på sviktende hukommelse. Det ytres ikke misnøye med prosessen før i etterkant, og da i følge med et krav om reduksjon av meglerhonoraret. Innklagede finner dette spekulativt og dårlig forankret.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klagerne har sjekket med Advokatforeningen og fått opplyst at fagansvarlig ikke er medlem der.

Leiligheten ble kjøpt i den hensikt å arbeide i denne byen og bo i leiligheten. Klagerne har ikke eid annen eiendom her og på salgstidspunktet var leiligheten deres bolig og klagerne var registrert i folkeregisteret på denne adressen. Grunnen til salget var endringer i arbeidssituasjonen som medførte flytting til annen by.

Klagerne mottok ingen oppdragskontrakt i retur fra innklagede, men ser at Reklamasjonsnemnda har mottatt denne. I oppdragskontrakten fremgår at saksbehandleren (A) er ansvarlig megler for oppdraget.

Det er ikke korrekt at klagerne har gitt noen fullmakt til å endre prisantydningen underveis i salgsprosessen.

Salgsplanen ble satt opp i gjennomgangsmøtet torsdag 3. januar. Visningen ble fastsatt til 22. januar. Det ble gjort en eneste justering i forhold til den oppsatte kalenderen, dette gjaldt flytting av fotografering fra mandag 7. til fredag 4. januar 2008. Det var innklagede som selv flyttet fotoseansen for å rekke visningsdatoen 14. januar 2008.

Klagerne stiller seg uforstående til påstanden om godt utført arbeid på salgsoppgaven. Dersom klagerne hadde visst at visning var på mandag 14. januar hadde de neppe bedt om å endre bilder av juletre i stuen. Det ar en klar avtale om visning den 22. januar 2008. Det kommer klart frem av innklagedes tilsvar at klagerne ikke fikk sett hele salgsoppgaven før trykking.

Når det gjelder påstanden om at leiligheten var klar og ubebodd til visningen 14. januar, anfører klagerne at det gjensto en rekke forhold som de ønsket å utbedre. Inngangsparti ble vasket rent for skomerker og omfattende overflatearbeid ble gjort for å gi et godt førsteinntrykk. Uteområdet måtte ryddes og ordnes. En del kosmetisk overflatearbeid måtte organiseres. En rekke møbler ble tatt ut av leiligheten og lagret. Leiligheten var bebodd og alle klagernes eiendeler var der. Pendlerleiligheten klagerne hadde flyttet til var møblert og organisert av ny arbeidsgiver i en overgangsperiode.

Klagerne kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av god kommunikasjon mellom saksbehandleren og dem. Det var vanskelig å få ham på banen, han kjørte sitt eget løp uten å involvere klagerne. Dette er de misfornøyd med.

Klagerne ble ikke informert om saksbehandlerens helsetilstand ved inngåelse av oppdraget.

Innklagedes ytterligere anførsler:

At boligen var kjøpt som en investering, er basert på klagernes egne uttalelser. Det er etter innklagedes mening rene økonomiske motiver som begrunner klagen. Å påstå at leiligheten ble kjøpt til egen bolig er ikke i samsvar med de opplysninger innklagede har fått fra klagerne tidligere. I samtale med nabo har innklagede fått en ganske klar uttalelse knyttet til dette punktet, uten å kunne bekrefte dette med absolutt sikkerhet. Innklagede registrerer også at dette har vært egen bolig med adresseendring i folkeregisteret. Klagernes arbeidsgiver dekker så vidt innklagede vet flytting fra annen by. Det er dessuten slik at skattemotiver noen ganger kan begrunne annen adresse enn den faktiske. Innklagede sier ikke at det er tilfellet her, men ber om en klargjøring fra klagerne på om det er korrekt at de har bodd i leiligheten i sin eiertid eller om den har vært utleid. Dette er etter innklagedes oppfatning relevant fordi det vil dokumentere klagernes omgang med fakta. I tilsvaret oppfatter innklagede klagerne ganske klare på at de har kjøpt leiligheten til egen bolig og hatt denne som fast og eneste adresse.

Innklagede mener det er ganske utfyllende og godt dokumentert at salgsoppgaven ble rettet i tråd med de anvisninger og innspill klagerne hadde. Det viktigste punktet knyttet til salgsoppgaven og klagernes aksept av denne, er at det mellom første og andre annonserte visning – i løpet av nesten to uker – ikke er fremsatt noen som helst innsigelser mot salgsoppgaven. Etter innklagedes mening er også dette dokumentasjon på at de innsigelsene klagerne hadde var tatt til etterretning og korrigert. Påstanden om at salgsoppgaven ikke ble fremlagt for klagerne i sin helhet er riktig, ettersom bilder og tekst ble godkjent separat før første annonse.

Innklagede anfører at en annen megler stilte på klagernes visning da deres saksbehandler ble syk.

Innklagede mener at det faglige innholdet og gjennomføringen av salget har vært av meget god kvalitet. Det er beklagelig at saksbehandleren ikke selv holdt siste visningog forhandling, men innklagede mener det er åpenbart at det ikke har medført noe økonomisk tap for klagerne.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder misnøye med saksbehandlingen og krav om nedsettelse av meglers vederlag.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Oppdraget er inngått etter eiendomsmeglingsloven av 1989 og ikke eiendomsmeglingsloven av 2007, som klagerne feilaktig har lagt til grunn. Eiendomsmeglingsloven av 1989 inneholder ikke noe krav om ansvarlig megler for hvert oppdrag. Det er ikke noe krav om at en advokat skal være medlem av Den norske Advokatforening.

Når det gjelder klagernes anførsler vedrørende foreløpig salgsoppgave, har Reklamasjonsnemnda merket seg innklagedes forklaring, og har gjennomgått partenes e-poster av 11. januar 2008 vedlagt klagen. Det fremgår av disse hvilke merknader klagerne hadde til utkast til salgsoppgaven. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at disse spørsmålene representerer graverende feil og mangler ved utkastet. Videre er klagerne bedt om å se presentasjonen på finn.no. Internettannonseringen kunne derfor ikke komme overraskende på klagerne. Innklagede har imidlertid ikke rettet opp informasjonen vedrørende forsikring, noe han har beklaget. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert at dette har medført noen ulempe for salget.

Partene forklarer seg ulikt om endringen av tidspunkt for befaring av takstmann og fotograf, samt første annonsering og visning. Det samme gjelder utlevering av oppdragsavtalen, klagernes påstand om manglende tilbakemeldinger fra innklagedes side og nedsettelse av prisantydningen. Der partene forklarer seg ulikt, og forholdet ikke er dokumentert, kan ikke Reklamasjonsnemnda tillegge den ene partens uttalelser større vekt enn den andres. Saken blir derfor å avvise på disse punktene.

Reklamasjonsnemnda har i flere saker tidligere anført at et eiendomsmeglingsforetak så langt mulig skal informere sine kunder dersom en saksbehandler er fraværende, også når det gjelder sykdom eller ferie. Nemnda kan imidlertid ikke se at saksbehandlerens fravær i denne saken har medført at oppdraget har blitt dårlig ivaretatt av innklagede.

Når det gjelder kontraktsmøtet, synes det som om innklagedes saksbehandler ikke har prioritert å møte på dette. Her mener Reklamasjonsnemnda at klagerne burde fått en orientering om dette og at de burde gis et valg om kontraktsmøtet skulle avholdes som planlagt med en annen representant fra innklagede til stede eller om møtetidspunktet skulle endres. Ut fra den fremlagte korrespondansen synes det ikke å ha vært uenighet om møtetidspunktet og hvem som skulle delta. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at dette har medført noe økonomisk tap for klagerne da møtet ble avholdt som planlagt.

Reklamasjonsnemnda finner det ikke kritikkverdig at innklagede har anmodet om klagernes bistand til å få kontakt med styret i sameiet for å få ytterligere opplysninger utover hva forretningsføreren kunne gi.

Innklagede møtte med en representant på de annonserte visningene. Det kan ikke forventes at en eiendomsmegler kan stille til alle privatvisninger, med mindre det skulle være spesielt avtalt med oppdragsgiveren.

Konklusjon:

Klagerne gis ikke medhold

Oslo, den 11. juni 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Knut Kopstad Den norske Advokatforenings representant/Eiendomsmeglerforetakenes Foreningsrepresentant