Klage nr:
60/08

Avgjort:
25.06.2008

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandlingen

Foretakets navn:
Postbanken Eiendom Trondheim, Megleren Din AS
Saksfremstilling:

Klageren kontaktet innklagede for å selge to leiligheter, hvor klageren og hans ektefelle hadde bodd i over 45 år. Fellesgjelden var ikke oppført i salgsoppgaven, og kjøperne fikk medhold i sine klager mot innklagede.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Salget startet tidlig i april 2007. Innklagede fikk klar beskjed om at klageren hørte meget dårlig og at innklagede hadde ansvaret for at klageren hørte hva som ble sagt. Klagerens datter trakk seg deretter helt bort fra salget. Klageren ga innklagede alle papirene på leilighetene og resten av sameiet. Innklagede fikk også opplyst at det var en heftelse på eiendommen på kr 100 000.

Innklagede fikk i papirene fra sameiet se regnskapet for 2005. Der kommer det tydelig fram at sameiet betalte
ca kr 900 per måned på felleslånet. Dette klarte ikke innklagede å få med seg, pluss at han syntes at en heftelse på
kr 100 000 var for liten til å undersøke. Det er ifølge klageren slik de jobber hos innklagede. Fellesgjelden ble derfor ikke oppført i salgsoppgaven.

Under overtakelsen av leilighet 1, spurte kjøperen om klageren hadde gjeld på leiligheten. Klageren tenkte kun personlig gjeld. Hadde de spurt om gjeld på sameiet, hadde han kommet til å si at sameiet hadde gjeld. Men ingen nevnte noen gang ordet sameie, og med klagerens dårlige hørsel og mange års slit, forsto han ikke at spørsmålet omfattet fellesgjeld. En klargjøring av dette, mener klageren, er innklagedes ansvar da innklagede var engasjert for å gjøre jobben rett.

Kort tid etter salget kom de nye eierne og krevde at klageren skulle betale ut fellesgjelda til sameiet av de to leilighetene. Beløpene var kr 34 349 og kr 40 456. Ingen av de nye kjøperne fikk høyere boutgifter for lånet var dekket i husleien, og dette beløpet var kjøperne kjent med. Den ene kjøperen fikk også tilbud om å heve kjøpet, men dette takket han nei til.

Klageren henvendte seg til innklagede ved fagansvarlig. Han virket ifølge klageren som om han var på klagerens side, men etter at resultatet av klagesakene fra de to kjøperne kom, sa innklagede at det var klageren som måtte betale på grunn av dårlige opplysninger.

Klageren henvendte seg til Reklamasjonsnemnda for å høre resultatet, men fikk til svar at han ikke kunne få noen informasjon da han ikke var part i saken. Klageren ble derfor paff da innklagede sendte svaret, og at det ar han som måtte betale ut pengene til de nye eierne. Hvordan kan en som ikke er part i saken bli dømt? Pengene har stått på kontoen hos innklagede siden salget, og nå vil innklagede tvinge klageren til å betale ut beløpet.

Klageren mener at innklagede skulle ha undersøkt mer rundt sameiet. Andre eiendomsmeglere sier at de kontakter regnskapsførerne til sameiet.

Klageren mener det er innklagede som må betale kr 40 456 og kr 34 349 til kjøperne. Det er innklagede som har gjort en dårlig jobb, og han tok kr 107 585 for denne handelen, og nå et år senere er klageren ennå ikke ferdig med salget. Klageren kaller ikke dette å ta sine kunder på alvor.

Innklagede anfører:

Salgsoppdraget gjelder to seksjoner i et sameie bestående av fire seksjoner. Sameiet har ingen forretningsfører, utover det at en av seksjonseierne tar dette på turnus. Innklagedes saksbehandler har gjentatte ganger spurt klageren om eiendommen er beheftet med lån til sameiet, og klageren har ifølge innklagede bekreftet at han ikke har slikt lån på eiendommen. Salg av seksjon nr 1 og 2 må i forhold til tinglyste heftelser sees i sammenheng. Den omtalte heftelsen var ikke utstedt til sameiet, men til en bank. At samme banklån hvilte på begge klagerens seksjoner, var dermed ikke uvanlig som banklån betraktet. I henhold til grunnboksutskrift er det i 2004 tinglyst enpanteheftelse på seksjonene på kr 100 000 til Sparebanken Vest. Grunnet pantedokumentets størrelse, så innklagede på daværende tidspunkt ikke noen grunn til å betvile klagerens påstand om at heftelsen var innfridd.

I forbindelse med salgsprosess og budrunde ble det stilt spørsmål til selgeren flere ganger, men svaret ar det samme; han hadde ingen lån på eiendommen. I tillegg bekrefter den ene kjøperen at han på kontraktsmøtet stilte samme spørsmål og fikk samme svar.

Innklagede så imidlertid på oppgjørstidspunktet (vedrørende oppdrag nr 21007067) i forbindelse med å få slettet pantedokumentet at selgeren (klageren) har et lån på eiendommen til sameiet som beløper seg til ca kr 35 000. I forbindelse med oppgjøret har innklagede etter avtale med klageren tilbakeholdt på klientkonto et beløp tilsvarende lånesummen på ca kr 35 000. Når det gjelder oppdrag nr 21007068, fant innklagede at det var et lån til sameiet på ca kr 40 000, og tilsvarende beløp er etter avtale med klageren holdt tilbake på klientkonto. Dette er lån som er tatt opp i forbindelse med utbedring/utskifting av tak og balkonger, og fellesutgiftene på kr 982/1 093 per måned brukes blant annet til å nedbetale dette lånet. Innklagede fikk informasjon fra sameiet vedrørende dette lånet for sent, da aksepten var gitt.

Innklagede har oppfattet klageren som en høyst oppegående person og har ikke noen grunn til å tvile på de utsagn om at han ikke hadde noe lån. Innklagede har hensyntatt opplysningen om hans «dårlige» hørsel. Klagerens datter fortalte innklagede at dersom han hadde formulert spørsmålet til «har du noe fellesgjeld på eiendommen» så ville svaret vært annerledes.

Innklagede ser at han ifølge klageren burde undersøke mer rundt sameiet og at det er TOBB som står for regnskapet. Dette stemmer ikke da det er XX som har utlevert papirer og regnskaper til innklagede. Klagerne har ikke opplyst at TOBB er forretningsfører for sameiet.

Innklagede hevder å ha gjennomført et godt salg hvor alle informasjoner fra klageren er gitt videre til kjøperne. Dessverre kom ikke informasjonen om fellesgjeld fram da selgeren ikke ga ham denne informasjonen.

I klage 176/07 og 178/07 var avgjørelsen «Innklagede må besørge innfrielse av pantelånet». Innklagede har bedt om klagerens samtykke til å få innfridd dette lånet. Dette samtykket er ikke gitt per 30. april 2008.

Klagerens ytterligere anførsler:

Det er ikke korrekt at innklagede spurte klageren om det var lån til sameiet. Dersom han hadde gjort dette, ville denne saken aldri oppstått. Innklagede og kjøperen har kun spurt om klageren har gjeld på leilighetene. Ordet sameie har ikke blitt brukt i spørsmålene. Klageren oppfattet spørsmålet personlig, men hadde de spurt om det var gjeld på sameiet, ville svaret blitt ja. Det var en panteheftelse på kr 100 000 som ble tinglyst i 2004. Klageren synes det er merkelig at innklagede ikke reagerer på at tinglysingen er av nyere dato, og derfor må det være en heftelse på den. Eldre folk bruker ikke mer enn nødvendig, derfor er det igjen stor sjanse for at det virkelig var et lån på en slik lav tinglysing.

Det ble aldri gjort noen avtale med klageren om at pengene skulle holdes tilbake. Klageren kom til sin datter fordi han ikke forsto oppgjørsoppstillingen han hadde mottatt fra innklagede. Det var datteren som kontaktet innklagede og med det fikk klageren beskjed om hva som hadde gått galt med salget, og at de nye eierne ønsket å få tilbakebetalt penger fra klageren. I ettertid snudde de kravet til innklagede, da klageren tilbød kjøperne å heve kjøpet.

Klageren klarer mye selv, men et salg av eiendommer, søknader til det offentlige, saker som denne og lignende, har han ingen forutseninger til å takle. Da dette problemet oppsto, var det datteren som måtte hjelpe til.

Det er korrekt som anført avinnklagede at det ikke lenger er TOBB som er forretningsfører. Innklagede har fått alle regnskapspapirer av sameiet.

Det stemmer at pengene til kjøperne ikke er tilbakebetalt av klageren. Dette fordi han mener at det er innklagede som skal betale dette til kjøperne.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Klagen gjelder misnøye med saksbehandlingen ved at innklagede i forkant av oppgjøret ikke har undersøkt hvorvidt lån på leilighetene var felleslån.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

Ifølge eiendomsmeglingsloven av 1989 § 3-6 (1) punkt 3, skal megleren gi kjøperen en skriftlig oppgave som også omfatter heftelser. Ifølge eiendomsmeglingsloven § 3-6 (2) skal megleren dessuten gi opplysninger om rettigheter og forpliktelser ifølge avtaler og vedtekter. Omfatter overdragelsen part i sameie eller selskap, skal megleren også gi opplysninger om regnskap og budsjett. Klageren har lagt fram kopi av regnskap for eiendommen, hvor det fremgikk at det ble betalt renter av fellesgjeld. En eiendomsmegler må gå igjennom regnskapene og gi informasjon om eventuelle felleslån m.m. Dersom det ikke er gjort, er det i strid med eiendomsmeglingslovens § 3-6. Dette ble avgjort i sak 176/07 og 178/07 og står ikke noen annen stilling etter denne saken.

Klageren som selger kan imidlertid ikke komme i en økonomisk mer gunstig stilling fordi innklagede har unnlatt å gjennomgå regnskapene og informere interessentene om gjelden til sameiet. Videre er det i kjøpekontraktens punkt 4 nedfelt at pengeheftelser skal slettes for selgerens regning. Klageren har derfor forpliktet seg til å overlevere heftelsesfrie leiligheter. Reklamasjonsnemnda bemerker for øvrig at klageren har bodd i eiendommen i mer enn 45 år og at det er opplyst at jobben som forretningsfører går på omgang mellom sameierne.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.

Oslo, den 25. juni 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant