RFE-2023-131
Behandlet av Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 22. januar 2024.
Per Racin Fosmark, leder
Line Rollve Røstad, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Borgar Sandvik, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Meglerhuset Borg AS (Remax Sarpsborg)
Saken gjelder: Oppgjør
Sakens spørsmål og bakgrunn
Klageren kjøpte eiendom formidlet gjennom innklagde foretak ved budaksept 9. desember 2022. Selgers aksept av bud forutsatte overtakelse 2. januar 2023, noe klageren godtok. I en etterfølgende telefonsamtale med megleren ba klageren om å få overført eiendommens leieinntekter fra og med januar ettersom han skulle overta ansvaret for leietakerne etter overtakelsen. Klageren hadde forstått det slik at det var avtalt forskuddsvis betaling av leien. Han ba også om at leietakernes depositum skulle overføres. Tilsvarende ble gjentatt på selve overtakelsen av både megleren og selgeren i vitners nærvær. Da oppgjøret var «gjennomført», ble det ikke foretatt noen avregning i forhold til husleien slik det var avtalt. Spørsmålet i saken er om megleren har opptrådt i strid med sin omsorgsplikt i forbindelse med oppgjøret. Klageren krever at meglerforetaket, som avtalt, avregner og utbetaler leieinntektene til klageren. Klageren krever 15 900 kroner i utestående leieinntekter.
Nemnda kom til at klagen førte frem.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Partenes syn på saken
Klageren har i hovedsak anført:
Det var ingen tvil om at det var avtalt at meglerforetaket skulle stå for avregningen. Selgeren var imidlertid ikke sikker på hvor langt frem i tid han hadde betalt for kommunale avgifter. Klageren fikk sent i januar en faktura fra kommunen som gjaldt kommunale avgifter fra 1. januar 2023. På dette tidspunktet fantes det ingen grunn til å tilbakeholde leien lengre i og med at det ikke var lagt ut for kommunale avgifter og annet fra selgerens side. Dersom megleren holdt tilbake penger til tross for at selgeren hadde fått alt av husleie og ikke hadde hatt noen utlegg, tilsier det at leien i sin helhet skulle vært utbetalt til klageren da det ikke var utgifter å avregne mot.
Klageren purret i mange måneder uten at noe skjedde. Hver gang fikk han til svar at megleren skulle sjekke opp. I mai 2023 fikk han beskjed om at hvis det ikke kom mer informasjon/ dokumentasjon på at leietakerne hadde betalt husleien for januar, ville megleren betale ut de tilbakeholdte pengene til selgeren.
Det er ingen dokumentasjon i saken på at selgeren hadde kommet med innsigelser i forhold til manglende leie. Det var kun argumentasjon for hvorfor depositumet ikke var del av avtalen om avregning. Likevel valgte megleren å utbetale deler av depositumet til klageren. For leietakeren i næringsdelen var depositumet avkortet med 3 000 kroner tilsvarende en måneds husleie. Dette til tross for at leietakeren hadde kjørt bort søppel fra tomten, etter avtale med selgeren, mot å slippe husleien for januar. Det mangler derfor 3 000 kroner av depositumet til denne leietakeren.
Klageren skaffet til veie dokumentasjon på at leieboerne hadde betalt inn alt av skyldig leie, men likevel valgte megleren å tilbakeholde avtalte sum hva gjaldt leieinntektene. Det ble sendt inn både kontoutskrifter, betalingsbekreftelser, samt mailkorrespondanse fra næringsleietaker hvor det beskrives at han fikk redusert leie mot å kjøre vekk søppel. Ingen av leietakerne hadde noe imot å sende disse opplysningene, fordi leien var betalt. Hvis det ikke var dette megleren var ute etter, ville det vært naturlig med en presisering på hva som var riktig dokumentasjon som bevis på at leien var betalt.
Det dreier seg om i alt 15 900 kroner. Klageren krever at meglerforetaket utbetaler leieinntektene for januar, slik det var avtalt. Pengene skal slik klageren har forstått det fremdeles stå på klientkonto hos meglerforetaket.
Innklagede har i korte trekk anført:
Ved overtakelsen ble det i henhold til overtakelsesprotokollen avtalt at megleren skulle avregne husleie og kommunale avgifter. I denne sammenheng ble det fra selgers side påpekt manglende innbetalt husleie fra leietakerne. Dette ble videreformidlet til klageren.
Etter nærmere avtale ble det likevel foretatt en utbetaling til klageren etter godkjenning fra selger. Meglerforetaket har ikke tilgang til kontoen eller på annen måte mulighet for å verifisere hva som er korrekt. I henhold til kjøpekontrakten er dette et forhold mellom kjøper og selger. Megler som mellommann har forsøkt å få avklart hva som er korrekt avregning, men har for øvrig ingen virkemidler til å gripe inn. Meglerforetaket har strukket seg langt for å få avklart forholdet. Det ble derfor formidlet til kjøper, at kravet må rettes til selger.
Det ble ikke avtalt tilbakehold i overtakelsesprotokollen. Det ble til å begynne med holdt tilbake deler av oppgjøret med godkjennelse fra selger, da han skulle finne ut hvem som hadde betalt og ikke betalt husleien. Selgeren var hele tiden klar, ovenfor megleren, på at det beløpet som ble utbetalt til klageren var det korrekte i henhold til kjøpekontrakten.
Kravet fra klageren avvises.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på omsorgsplikten og krav om erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda har kommet til at klagen fører frem.
Slik saken er opplyst, skulle megler også foreta avregning av husleien, det vil si leien for januar skulle tilfalle kjøper (klager). Nemnda har inntrykk av at megler ikke på en tilfredsstillende måte har fulgt opp denne avregningen vedrørende husleien og depositumet, herunder svare på klagerens e-poster. Nemnda legger også til grunn at klageren hadde tilbakeholdt et beløp som innbefattet husleien, men at megler nå har utbetalt dette beløpet til selger. Nemnda finner at megler har opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
På bakgrunn av dette finner nemnda at megleren har opptrådt uaktsomt, og at meglerforetaket må erstatte klageren 15 900 kroner.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon
Megleren til Remax Sarpsborg har opptrådt i strid med god meglerskikk. Meglerforetaket må betale 15 900 – femtentusennihundre – kroner i erstatning til [klageren].