Klage nr:
81/08

Avgjort:
27.08.2008

Saken gjelder:
Meglers ansvar for kjøpers finansiering

Foretakets navn:
Notar Eiendom Trondheim AS
Saksfremstilling:

Klageren ga innklagede i oppdrag å selge sin leilighet. Oppdragsavtale ble undertegnet 31. mai 2007. Kjøpekontrakten er merket kontraktsmøtedato 29.10.2007, kontrakten ble underskrevet henholdsvis 22. og 30. januar 2008. Overtakelsesdato er i kontrakten satt til 30. januar 2008. Kjøperen klarte ikke å finansiere kjøpet i rett tid og innbetaling av kjøpesummen og overtakelse ble derfor forsinket med ca to måneder.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Oppdragsavtale ble inngått med innklagede 30. juni 2007. Salgsprosessen startet i august/september, med visninger og henvendelser fra aktuelle interessenter. Det kom inn et bud på kr 1 350 000 i oktober 2007, som ble akseptert av klageren. Etter enighet med innklagede flyttet klageren ut av leiligheten 5. desember 2007 i tråd med avtalt overtakelsesdato.

Innklagede fikk nøklene til leiligheten og klageren tok det for gitt at alt var i orden og forventet at oppgjør ville komme ca en uke etterpå. Hun ventet forgjeves på oppgjøret og tok da kontakt med innklagede, hvor innklagede skal ha bekreftet at det var greit for henne å kjøpe ny leilighet i den kommunen hun ville flytte til.

Det viste seg i ettertid at det ble «krøll» med kjøperens totale finansiering, som tydeligvis ikke var i orden. Dette var etter at klageren hadde lagt inn bud på ny eiendom. Fordi klageren var forledet til å tro at oppgjør for gammel eiendom ville komme etter få dager, anfører hun at hun måtte betale alt for mye strafferente til ny bank. Det gikk hele to måneder før oppgjøret kom i februar 2008.

Klageren mener at innklagede ikke har utført jobben sin godt nok, ikke informert, men heller oppmuntret klageren til å kjøpe ny eiendom da han bekreftet at oppgjøret for

salget ville komme inn på konto snarlig. Klageren mener at innklagede holdt tilbake opplysninger i salgsprosessen og at fagansvarlig ikke har fått vite hva som egentlig har skjedd. Sannheten har ifølge klageren ikke kommet fram.

Klageen har blitt rammet kraftig økonomisk i forhold til nytt lån i ny bank på grunn av forsinket oppgjør ved salget. Klageren har i ettertid hatt kontakt med saksbehandleren og fagansvarlig hos innklagede, som nekter å gi noen kompensasjon angående dette.

Klageren er pensjonist og det ble store utfordringer i denne prosessen når det gjaldt å betale alt hun ble pålagt, ifølge henne noe urettmessig.

Innklagede lovet også å ta kontakt med klagerens aktuelle finansinstitusjon, og da ville klageren slippe å betale renter og avdrag for desember og januar. Det viste seg at innklagede ikke hadde ordnet dette og at klageren fortsatt sto som ansvarlig for dette lånet, da oppgjør ikke hadde kommet henne i hende til avtalt tid. Dette ble da trukket fra hennes oppgjørskonto ved utbetaling av oppgjøret. Klageren mener hun kunne innbetalt alt tidligere ved at oppgjør kom i riktig tid.

Klageren hevder at hun har fått ekstrakostnader ved at ikke alt ble som avtalt. Hun spør hvilket ansvar innklagede har her.

Innklagede anfører:

Innklagede har et annet syn på saken, både faktisk og rettslig, enn det som fremstilles i klagen.

Ved avtaleslutningen sjekket innklagede kjøpernes finansiering. Finansieringen ble bekreftet å være i orden. Etter avtaleslutningen vurderte kjøperne å trekke seg fra handelen. Innklagede informerte om at dette ville kunne innebære at eiendommen måtte selges ved dekningssalg og at dette ville kunne påføre kjøperen store kostnader. Kjøperne besluttet etter dette at de likevel ville gjennomføre handelen.

For å få utbetalt det lovede lånebeløpet, måtte kjøperne ordne opp i enkelte faktiske forhold. De måtte signere flere dokumenter og måtte innlevere legitimasjonspapirer.Dette tok unødig lang tid og forårsaket at kjøpesummen ikke var innbetalt på innklagedes konto på tidspunktet for avtalt overtakelse.

Forholdet ble meddelt klageren på overtakelsestidspunktet. Partene kom da til enighet om at nøklene til boligen skulle overleveres til innklagede og at de ikke skulle leveres videre til kjøperne før kjøpesummen var innbetalt på klientkonto. Eiendommen ble med andre ord tilbakeholdt på grunn av betalingsmislighold, etter instruksjon fra klageren.

Etter overtakelsestidspunktet har det vært jevn dialog mellom innklagede og henholdsvis kjøperne, selgeren og kjøpernes bank. Det viste seg raskt at den formelle faktiske gjennomføringen av låneutbetalingen tok uforholdsmessig lang tid. Det er innklagedes inntrykk at dette utelukkende skyldes forhold på kjøpernes side, ved at de ikke foretok seg det som kunne forventes av dem. Kjøperne jobbet delvis og studerte delvis. Dette førte til behov for spesiell dokumentasjon for at kommunen skulle utbetale det innvilgede lånet. Medvirkende til forsinkelsen kan videre ha vært at den saksbehandleren som opprinnelig arbeidet med lånepapirene var fraværende og at en annen saksbehandler måtte overta.

Ca to måneder etter avtalt overtakelse ble kjøpesummen innbetalt på innklagedes klientkonto. Faktisk overtakelse ble da gjennomført og kjøpesummen utbetalt til klageren.

Innklagede kan ikke se at det foreligger grunnlag for noe erstatningskrav mot ham.

Hovedbegrunnelsen for et slikt syn er at det er kjøperne som har misligholdt sine betalingsforpliktelser og at det ikke har vært noe innklagede kunne foreta seg for å forhindre dette. Klageren har videre fått full informasjon om situasjonen hele veien. Det påpekes spesielt at finansieringen ble kontrollert og bekreftet før avtaleinngåelse og at manglende innbetaling av kjøpesum ble meddelt klageren ved avtalt overtakelse.

Det synes i lys av dette feil når klageren ønsker erstatning fra innklagede for kjøperens betalingsmislighold.

Innklagede påpeker videre at han ikke på noe tidspunkt har rådet klageren til å erverve ny eiendom. Det er imidlertid korrekt at klageren har kontaktet innklagede i den forbindelse. Klageren påpekte, ifølge innklagede, at hun ikke ville kjøpe ny eiendom før den gamle var solgt. Det ble i slik sammenheng bekreftet fra innklagedes side at det forelå bindende kjøpsavtale mellom partene, og at eiendommen således måtte betraktes som solgt. Det ble imidlertid påpekt at det forelå et betalingsmislighold fra kjøpernes side og at innklagede ikke hadde mulighet for å gjøre noe med varigheten på dette.

Med bakgrunn i dette bestrider innklagede at det foreligger erstatningsgrunnlag overfor ham.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder meglers ansvar for klagerens merkostnader ved kjøpernes forsinkede oppfyllelse av kjøpekontrakten.

Reklamasjonsnemnda har behandlet saken etter lov om eiendomsmegling av 16. juni 1989 nr 53.

I dette tilfellet har innklagede kontrollert kjøpernes finansiering ved avtaleslutningen, selv om dette ikke var et krav etter eiendomsmeglingsloven av 1989. Problemet er ifølge opplysninger fra innklagedes side ikke at kjøperne ikke fikk finansiering. Derimot var problemet at det tok tid å ordne finansieringen. Dette skyldtes dels kjøperne som ikke fulgte opp i tilstrekkelig grad, samt at deres saksbehandler hos lånekilden var fraværende. Partenes oppfyllelse av kontrakten er et forhold mellom kjøper og selger. Innklagede kan således ikke gjøres ansvarlig for kjøpernes forsinkede oppfyllelse av kjøpekontrakten og de økonomiske konsekvenser dette måtte ha for klageren.

Når det gjelder innklagedes rådgivning ved klagerens kjøp av ny bolig, forklarer partene seg ulikt om dette. Der hvor partene forklarer seg ulikt kan ikkeReklamasjonsnemnda tillegge den ene partens uttalelse større vekt enn den andres. Saken blir derfor å avvise på dette punktet.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.

For så vidt gjelder klagen over innklagedes rådgivning, avvises klagen.

Oslo, den 27. august 2008

(sign.) Cecilie Asak Forbrukerrådets representant

(sign.) Tore Bråthen formann

(sign.) Kåre Mæland Norges Eiendomsmeglerforbunds Representant/Eiendomsmeglerfore-takenes Forenings representant